Ungdommen slåss for reformer i Algerie

40 år etter Algerie-krigen er blodsbåndene mellom Algerie og Frankrike fortsatt sterke. Ikke minst for «harkiene», muslimene som kjempet på fransk side.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2001-06-21

President Abdelaziz Bouteflika innførte denne uka demonstrasjonsforbud i Algeries hovedstad Alger. Natt til tirsdag fikk regjeringen fullmakt til å benytte militære for å beskytte offentlige bygninger mot opptøyer. Regjeringen vil også kneble aviser som anses å krenke presidenten, regjeringen, de militære eller andre statlige institusjoner. Dermed har styresmaktene nærmest innført unntakstilstand i byen, etter to måneder med protester.

Det er 20-åringene som slåss for reformer i Algerie, et land der 75 prosent av befolkningen er under 30 år. Ifølge offisielle kilder har ca 50 mennesker mistet livet og minst 1300 blitt såret i Algerie de siste par månedene. Det er rimelig å anta at tallet i virkeligheten er langt høyere. Opprøret startet i de berberske fjellområdene Kabylia, vest for hovedstaden Alger, noe som må sies å være i tråd med tradisjonene. De fleste algeriske massebevegelser har oppstått der.

Stadig flere kommentatorer drar nå parallellen til 1980-tallet. Berberne ledet an i et opprør som startet i 1980 og som ble kalt «berbernes vår». Disse protestene fikk etterhvert mer allment omfang og resulterte til slutt i allmenne demokratiske reformer i Algerie med flerpartivalg i 1989.

Også denne gangen står berbernes krav om kulturell likestilling sentralt i protestene, men man skal være forsiktig med å redusere det som skjer i Algerie til en språk- og kulturkamp, slik president Abdelaziz Bouteflika gjerne vil. De berberske ungdommene bruker gata til å fremme krav som gjelder alle: arbeid, bolig og slutt på korrupsjon og fornedring.

Vingeklippet ungdom

Berberne utgjør ca 30 prosent av befolkningen i Algerie. Men språket deres, tamazight, er ikke anerkjent som nasjonalt språk. Berberne oppfatter også at Kabylia er diskriminert når det gjelder statlige investeringer, arbeidsplasser og boliger.

Abonnement halvår kr 450

Økonomisk er Algerie avhengig av olje. Fra 1998 til 2000 har eksporten steget med nesten det dobbelte. Utenlandsgjelda er redusert med nesten ti millioner dollar siden 1996. Det gir pene tall i statistikken. Men jordbruks- og industrisektoren er fortsatt i krise, og arbeidsløsheten er på 30 prosent. Husholdene får stadig mindre å rutte med, og det gjelder ikke bare i Kabylia.

– Jeg er ingenting. Jeg er arbeidsløs og uten framtid, altså uten liv, sier en 17-årig berber til det franske magasinet L»Express. Han er en av de mange som føler han har lite å tape på …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.