Ung saxkraft

Det er stor vitalitet i ung norsk jazz for tida. På bordet ligger to CD-er med energiske saksofoner, kokende komp, en god blanding av akustisk musikk, elektronikk og støy, fri utfoldelse og strenge rammer. Gruppa Shining gav ut sin første plate i 2001 og ble øyeblikkelig et hett begrep i ung norsk jazz. Da vi […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er stor vitalitet i ung norsk jazz for tida. På bordet ligger to CD-er med energiske saksofoner, kokende komp, en god blanding av akustisk musikk, elektronikk og støy, fri utfoldelse og strenge rammer.

Gruppa Shining gav ut sin første plate i 2001 og ble øyeblikkelig et hett begrep i ung norsk jazz. Da vi anmeldte debutplata, Where the ragged people go, skrev vi om «frisk og upolert akustisk jazz, … ganske frie uttrykk, … likevel til dels strukturerte og med sterk sans for form». Kvartetten turnerte i Kina høsten 2002, spilte inn CD-en Sweet Shanghai devil, og i år forelå albumet med den underlige tittelen In the kingdom of kitsch you will be a monster (Rune grammofon RCD 2004). Vandringen over til en elektronisk verden er svært tydelig.

Saksofonisten Jørgen Munkeby er platas enerådende komponist, og han opptrer med en rikholdig instrumentsamling, omfattende saksofoner, fløyter, klarinett, gitarer, bass, piano, orgel, celesta, trekkspill, munnspill, flere elektroniske instrumenter og programmering. Torstein Lofthus er trommeslager og perkusjonist; bassisten Aslak Hartberg bidrar også med trommemaskin og perkusjon. Pianisten Morten Qvenild har på få år deltatt på over ti plateinnspillinger og vært med å vinne konkurransen om «årets unge jazzgruppe» to ganger (2000 og 2004).

Som nevnt er det mye elektronikk i denne versjonen av Shining. Det er røff rytmikk, repeterende melodiske bevegelser, mye dramatikk, dynamiske løp, flageolettoner fra tenorsaksofonen, støyelementer, fra hvit lyd til stillferdige trekkspilltoner – alt i kompositoriske former, der det solistiske er tonet ned til fordel for det helhetlige.

Flere av sporene glir over i hverandre uten pause; de relativt korte sporene danner i et par tilfelle sammenhengende suiter. Det lengste enkeltsporet heter «Magazine RWRK», der kvartetten suppleres med en trompeter, en trombonist, en waldhornist og enda en perkusjonist i en gjennomarbeidet komposisjon med spenn fra voldsom dramatikk til stillferdig akustisk piano.

Talenter

Gruppa Zanussi Five byr på ren akustisk musikk av ekspressiv karakter. Tre saksofonister veksler mellom tette saxklanger og ganske frie og av og til ekstatiske solistimprovisasjoner på et åpent og pulserende komp av bass og trommer.

Altsaksofonisten Rolf-Erik Nystrøm vekket oppsikt i en NRK-talentiade for en del år siden, deltok i forskjellige jazzband fra midten av 90-tallet og har også beveget seg i europeisk ny musikk. Eirik Hegdal har barytonsax som viktigste instrument, er mest kjent fra sitt ti års virke i gruppa Dingobats og ble i 2002 statslønnet jazzkomponist i Trondheim. Yngstemann Kjetil Møster har tenorsax som hovedinstrument og er blant annet kjent fra sin glitrende innsats i kvartetten The Core fra 2002.

Orkesterlederen Per Zanussi ble også kjent gjennom en talentiade, som bassist med Bjergsted Jazzkvartett i Stavanger 1994. Siden har han i mange år vært medlem av gruppa Wibutee og i de siste årene deltatt i plateinnspillinger med Petter Wettre. Trommeslageren Per Oddvar Johansen er den rutinerte ankermann med et stort antall plateinnspillinger bak seg og langvarig deltakelse i band som Airamero, Trio Midt-Norge, The Source, Close Erase, 1300 Oslo og grupper ledet av Vigleik Storaas, Petter Wettre, Jacob Young, Trygve Seim, Håvard Wiik og Solveig Slettahjell.

Energiutladning

Albumet bærer i all enkelhet tittelen Zanussi Five (Moserobie cd028). Bortsett fra Ornette Coleman’s «Street woman» og en friimprovisert duett mellom Nystrøm og Zanussi, er alle komposisjoner signert bandlederen. Det lengste sporene heter «Medardo» og «Valzer/Ghibli» og er på mange måter beskrivende for bandets musikk: Dramatiske melodilinjer som går over i en kollektiv kakofoni, hvorfra det plutselig kan ta av i intens rytmikk, vekslende med fri improvisasjon under sterke kompositoriske føringer. En energiutladning!

---
DEL

Legg igjen et svar