Wendy Brown: Undoing the Demos. Neoliberalism’s Stealth Revolution

I fremtiden må vi tenke «verdier» fremfor «penger», mener statsviter Wendy Brown.

Kjetil Røed

Wendy Brown: Undoing the Demos. Neoliberalism’s Stealth Revolution. Zone Books, 2015

At kapitalismen er noen fæle greier vet vi – om ikke vi har tenkt det ut selv, har vi det fra en lang rekke tenkere på venstresiden. Toneangivende forlag som Verso Books og Semiotext(e) gir ut den ene boken etter den andre om nyliberalismen pinsler. Ikke at dette ikke er på sin plass, men man kan innimellom få inntrykk av at det prekes i overkant mye for menigheten.
Et godt sted å begynne, om man ønsker å orientere seg i strømmen, er marxisten David Harveys skriverier, ikke minst A Brief History of Neoliberalism (Oxford University Press, 2005). Her skisseres de historiske linjene for fremveksten av nyliberalismen – med Thatcher og Reagan i hovedrollene, selvsagt – bedre enn hos de fleste. Et punkt Harvey er flink til å belyse, er hvordan pengeverdier ikke bare styrer finansverdenen, men også vår oppfatning av hva som er verdifullt i det hele tatt.
«The problem, therefore, for socialist, communist, revolutionary, anarchist or whatever, is to find an alternative value-form that will work in terms of the social reproduction of society in a different image. By introducing the concept of fetishism, Marx shows how the naturalized value of classical political economy dictates a norm; we foreclose on revolutionary possibilities if we blindly follow that norm and replicate commodity fetishism. Our task is to question it,» skriver Harvey i ovennevnte bok.

Verdispørsmål. Wendy Browns Undoing the Demos, en av de mest interessante bøkene om nyliberalismens ødeleggelser fra de siste årene, tar spørsmålet om verdi videre. Brown, som er professor i statsvitenskap på University of California, ser en direkte link mellom vårt begrep om verdi og hva vi oppfatter som «folket» – altså selve grunnlaget for det som skal være oppegående, ikke-totalitære samfunn.
Det som er verdifullt, blir i økende grad beskrevet gjennom finansielle termer og bilder, mener hun: Det meste av det vi foretar oss, kan betraktes som en oversettelsespraksis hvor menneskelige egenskaper og erfaringer måles og veies innenfor en kjøp-og-salg-metaforikk. Man «øker sin verdi på markedet» og «investerer» i en fremtid ved å snakke pent med fremtidige samarbeidspartnere i kjærlighet eller arbeid. Man «selger» sitt argument for at en arbeidsgiver skal «kjøpe» din jobbsøknad. Et slikt finansialisert språk sniker seg inn i de mest hverdagslige sammenhenger. «The pursuit of education, training, leisure, reproduction, consumption, and more are increasingly configured as strategic decisions and practices related to enhancing the self’s future value,» skriver hun.
Dette høres kanskje ikke så farlig ut, men Brown argumenterer godt for at disse begrepene ikke bare er bilder, men griper inn i våre forestillinger om både verdi og selvet på helt fundamentalt plan. Medfølelse, solidaritet eller vennlighet – slike dyder, som jo vanligvis binder mennesker sammen – kan lett slites vekk når en konkurransebasert modell for markedet overføres til våre egne liv, selv på språknivå. Når konkurranse og interesse for å «tiltrekke seg investorer» dominerer, enten de er arbeidsgivere eller fremtidige partnere, kan redusert følsomhet for å beskytte seg selv og andre mot påkjenninger bli resultatet. Vår prestasjon, som individ, både privat og i arbeidslivet, blir dermed også lettere å beskrive i markedsterminologi, som effekten av nedgangstider eller rasjonalisering av produksjonen.

Problemet med klasse, utbytting og undertrykkelse er svært vanskelig å få bukt med dersom vi alle konkurrerer med hverandre.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.