Undertekst på overflaten 

Om den ustabile, flytende tilstanden man befinner seg i under drøm.
Kurt Sweeney
Novelist & book reviewer.
Email: gregnidaros@hotmail.com
Publisert: 01.03.2018

North Station

Bae Suah

Open Letter

USA

Man blir til en viss grad lurt av innledningene til fortellingene i North Station. Bae Suah introduserer personer, plott og settinger man forventer blir fulgt opp, men isteden tar historiene nye og uventede retninger. Det hele minner om romanene til Suahs landsmann Jung Young-Moon, der han underveis i skrivingen helt bevisst lar seg lede av tilfeldige inntrykk, innfall og assosiasjoner og nærmest improviserer frem en strøm av (u)sannsynlige historier og anekdoter.

Stedets poesi. Det er mulig at også Suah improviserer mens hun former fortellingene sine – handlingsrommet er i hvert fall fritt og åpent der det pendler mellom Korea og ulike steder i Europa. Ofte er en forfatter involvert i handlingen, enten som forteller eller som biperson, og litteraturen som sådan blir behandlet med både letthet og tyngde. I fortellingen «The Non-Being of the Owl» finnes et eksistensielt og følelsesmessig alvor som peker direkte mot Suah personlig.

I historiene der en forfatter figurerer, tar man det nærmest for gitt at det dreier seg om Suah selv – men først og fremst dreier det seg om å beskrive et liv som omreisende og skrivende, om å befinne seg på et fremmed og ofte ubenevnt sted i Europa, Korea eller Kina. Det som særlig imponerer, er den lyriske grunnsituasjonen fortelleren makter å mane frem med sitt blikk og sine øvrige sanser. Suah har gjort dette mesterlig også i sine tidligere bøker.

I hennes lange og ofte komplekse setninger dukker det stadig opp friske og dristige metaforer som til en viss grad sprenger seg ut av selve fortellingens ramme. På en måte nærmest saboterer eller underminerer Suah sin egen tekst når underteksten dukker opp på overflaten. Det er som om en utenforstående kraft forsøker å ta kontrollen over skrivingen og fremdriften i fortellingen.

Nullpunktet. Kraften dreier seg særlig om drømmer – om den ustabile, flytende tilstanden man befinner seg i under drøm. Suah har lenge hatt lyst å skrive en bok om egne drømmer, og da hun får en sitatsamling av Kafka om temaet av en bekjent, blir lysten enda sterkere. At en nær venn som også var hennes litterære mentor, dør, forsterker ønsket. Hun var ikke forberedt på dette tapet, at denne mannen er borte for alltid. Sorgen fillerister henne, tomrommet tar fra henne den største gleden hun har, nemlig skrivegleden.

Man opererer ofte med et begrep om litteraturens nullpunkt, og her må man kunne snakke om forfatterens nullpunkt, der en forfatter i sin væren blir konfrontert med sin mentors plutselige ikke-væren, konkret og nådeløst. Brått har dette abstrakte begrepsparet fått kjøtt og blod; Suah sanser den usynlige muren som skiller liv og død.

Suah pakker avviklingen av lidenskapen inn et gripende poetisk språk – vakkert, brutalt og fritt for alle håp og illusjoner.

Slutt på lidenskapen. De andre fortellingene i North Station blir stående litt på sidelinjen for den nevnte, rent kvalitativt. Bokens siste starter med et forsøk på å sette opp en umulig teaterproduksjon, som også klapper sammen rimelig fort. Forfatteren, Mrs. Kim, reiser ut for å treffe igjen en performancekunstner hun intuitivt føler kan bli hennes livs store kjærlighet. Gjensynet innebærer en lang flytur, som plutselig forsvinner ut av fortellingen idet Mrs. Kim helt tilfeldig treffer regissøren av den umulige teaterproduksjonen, en mann hun nærmest hadde begynt å hate. Nå småforelsker de to seg i hverandre, men følelsene brytes av – regissøren må tilbake til familien i Sør-Amerika, og Mrs. Kim blir værende igjen i Korea. Et kortvarig blaff mellom to middelaldrende mennesker, som for en kort stund gjenopplever ungdomstidens glød. Men denne gløden er det ingen av dem som tror på lenger, og i hvert fall ingen av dem som tør satse på.

Suah pakker denne avviklingen av lidenskapen inn et gripende poetisk språk – vakkert, brutalt og fritt for alle håp og illusjoner. Her er hun mer poet enn romanforfatter, og det vil ikke være merkelig om hun snart publiserer en diktsamling eller to. Snarere ligger det i kortene.

Kommentarer