Underbys vi av baltere?

Svømmer landet vårt over av arbeidsinnvandrere fra øst? Og hva slags lønn og arbeidsvilkår tilbys de?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det fins ingen skikkelig oversikt som kan gi svar på slike spørsmål. Vi vet ikke hvor mange som er kommet – og vi vet enda mindre om hvilken lønn mange av dem får.

Den viktigste grunnen er at arbeidsinnvandrere kan komme hit på fire måter:

  • n De kan søke arbeid i Norge på individuelt grunnlag.
  • n De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap som har fått et arbeidsoppdrag i Norge (såkalte utstasjonerte arbeidstakere).
  • n De kan etablere seg som sjølstendige næringsdrivende i Norge – i byggebransjen kalt kontraktører.
  • n Og de kan jobbe svart.

Arbeid, tjenester eller etableringer

I henhold til EU-retten er det bare den første gruppa som faller inn under EUs regler for fri flyt av arbeidskraft. Den andre gruppa faller inn under EU-reglene for fri flyt av tjenester. Det utenlandske selskapet yter en tjeneste i Norge gjennom det arbeidsoppdraget det utfører. Den tredje gruppa faller inn under EU-reglene om etableringsrett.

Det er bare den første gruppa, de som søker arbeid på individuelt grunnlag, som det fins statistikk for – i noen år til på grunn av den overgangsordningen som regjeringen innførte. Slike arbeidsinnvandrere må registrere seg i Utlendingsdirektoratet – og de vil bare få arbeidstillatelse hvis de kan legge fram arbeidskontrakt om at de har fått heltidsarbeid til norske lønns- og arbeidsvilkår og dokumentasjon på at de vil få gode nok boligforhold.

Tre ganger så mange

Det viser seg at tallet på individuelle arbeidsinnvandrere fra øst har økt betydelig i forhold til i fjor. I juli lå den på 1500 per uke – mot rundt 900 året før. Etter det har arbeidsinnvandringen fra øst sunket av sesongmessige grunner, men de fleste uker har den vært tre ganger så stor som i 2003.

Per 14. november var det gitt arbeidstillatelse til 15.600 polakker, til 5900 fra Litauen og til 1100 fra Latvia. Men jobber de faktisk til norske lønns- og arbeidsvilkår? Med de ressursene Arbeidstilsynet er tildelt, fins det ingen garanti for det. Derfor fins det heller ingen oversikt over hva arbeidsinnvandrerne tjener.

Lønnsdumping

Det som er sikkert, er at de grove eksemplene på lønnsdumping gjelder den andre gruppa med arbeidsinnvandrere, de som jobber for selskap som tar med seg egne ansatte til oppdrag i Norge, de såkalte utstasjonerte arbeidstakerne.

Laksefirmaet Profish på Sotra sparer to millioner kroner i året på å leie 22 fra Litauen fra vikarbyrået On Off. Arbeiderne fra Litauen får 40 kroner mindre i timen enn norske vikarer. (Bergens Tidende 15.10.04)

Ifølge Dagbladet tilbyr Polakkformidling A/S polske håndverkere som jobber for 60-70 kroner timen. Da hjelper det ikke stort at selskapet har norske eiere.

«For helt ned til 60 kroner pluss moms kan du få en snekker fra Litauen.» (Dagens Næringsliv 21.9.04)

Det tyske selskapet SAG betalte 14 polske arbeidere 22 kroner timen for et monteringsoppdrag i Lysebotn. Kontrakten lød på ti timers arbeidsdag seks dager i uka. I praksis jobba de 12 timer sju dager i uka – i master på 25-40 meter i ulendt terreng Oppdragsgiver var Statnett som i 2003 solgte entreprenørfirmaet sitt for å lyse ut vedlikehold og utbygginger på anbud. (Dagsavisen og Klassekampen 24.9.04)

Eksemplene er blitt så mange at SBL, Servicebedriftenes Landsforening, advarer kraftig: «Nå ser vi at følgene kan bli dramatiske for de bransjene som er mest utsatt,» sa SBL-direktør Petter Furulund til Dagsavisen. (13.9.04)

Styrka lovverk

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremma våren 2004 en serie felles forslag til nye lovhjemler i kampen mot sosial dumping. Regjeringspartiene gikk ved voteringen i mai imot alle forslaga, mens Fremskrittspartiet støtta noen av dem.

Det ble derfor flertall for at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene følges når UDI innvilger arbeidstillatelse – og for at Arbeidstilsynet «og andre relevante tilsyn» kan sette i verk sanksjoner når regelverket om lønn, arbeidstid og boforhold blir brutt.

Det ble også flertall for å gi Arbeidstilsynet sterkere fullmakter til å kontrollere at reglene i arbeidsmiljøloven følges når arbeidstakere fra andre land utstasjoneres i Norge – og til

å håndheve tariffavtaler som blir allmenngjort av Tariffnemnda.

Og det ble flertall for at alle ansatte på en byggeplass eller et anlegg skal utstyres med identitetskort – og at hovedentreprenøren må kunne legge fram mannskapslister og dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt lønn for alle underentreprenører..

Alt dette stemte Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imot.

Seks nedstemte forslag

Seks viktige forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ble avvist fordi Fremskrittspartiet slo følge med regjeringspartiene. Her er de seks:

1. I forbindelse med tjenesteleveranser, anbud og underentrepriser skal tillitsvalgte ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hjemla i lov og arbeidsavtale (jf. arbeidsmiljølovens § 55c) hos underentreprenører, men slik at det ikke omfatter rett til innsyn i personlige forhold eller andre fagforeningers kollektivavtale.

2. Tillitsvalgte skal ha rett til drøfting i forbindelse med beslutninger om innleie og underentrepriser.

3. Hovedentreprenør, eller den som har kontrakt med byggherren, skal være ansvarlig for at underentreprenører betaler skatter og avgifter, og følger gjeldende lov- og regelverk.

4. Byggherrens ansvar for å sikre lovlige forhold på bygg- og anleggsplass innskjerpes.

5. Byråer som driver formidling eller utleie av arbeidskraft i Norge må være godkjent, registrert og kontrollert..

6. Ordningen med regionale verneombud utvides til flere bransjer.

Omkamp etter valget

LO-leder Gerd Liv Valla har oppsummert voteringene slik: «Stortingsflertallet avviste forslagene og Norge har i dag ikke et velfungerende regelverk for å forhindre sosial dumping.» (Dagsavisen 6.10.04)

De seks forslaga blir en viktig del av «den lange valgkampen.» De seks forslaga vil ganske sikkert bli fremma på nytt dersom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skulle få flertall på Stortinget etter valget i september 2005.

Andre viktige krav

Bitter erfaring har vist at fagbevegelsen ikke kan stole på at offentlige tilsyn sikrer at lover og regler følges. Faglige mottiltak som boikott og blokade må derfor gis en tryggere plass i lovverket vårt.

Det er også viktig å sikre at en ikke kan ta oppdrag som sjølstendig næringsdrivende når en i realiteten er arbeidstaker – enten en er norsk eller utlending. Det må bygges opp tettere samarbeid mellom skattemyndigheter, Arbeidstilsynet og lokale tillitsvalgte for å avsløre slikt.

Og ikke minst: Alle liberaliseringsforslaga i innstillingen til ny arbeidslivslov må oppheves dersom noen av dem skulle bli vedtatt av Stortinget allerede våren 2005.

---
DEL

Legg igjen et svar