Under amerikansk kommando

Siste nytt er at norske spesialstyrker reiser til et stadig uroligere Afghanistan i juli. Det blir ingen lett sak for en rød-grønn regjering.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det kommer stadig oftere rapporter fra Afghanistan om sammentreff og regelrette militære slag mellom Taliban på den ene siden og amerikanske og afghanske styrker på den andre siden.

Ja, ifølge den amerikanske avisa Washington Post finnes det faktisk alt fra 2000 til 10.000 menn som kjemper i Talibans navn i grenseområdene mot Pakistan i sør.

Midt i denne opptrappingen ser det nå ut til at norske spesialstyrker etter mye venting vil bli sendt til Afghanistan i løpet av de nærmeste ukene – nettopp for å bli sendt inn i de urolige områdene på grensen til Pakistan for å kjempe under amerikansk kommando i Operation Enduring Freedom.

– Etter planen skal spesialstyrkene sendes av gårde i første halvdel av juli, sier presseoffiser ved Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå utenfor Stavanger, kommandørkaptein Thom Knustad.

– USA bestemmer

Kommandørkapteinen tar imidlertid forbehold om det virkelig blir avreise som planlagt.

– Det har allerede vært mange utsettelser, så det er ikke sikkert at de norske spesialstyrkene drar nå i juli. Det er USA som bestemmer når de norske soldatene trengs i Afghanistan, sier Knustad.

Da USA tidligere i vinter bad om norsk assistanse i form av spesialstyrker til å bekjempe «terroristene» i Afghanistan, var utenriksminister Jan Petersen og Bondevik-regjeringen ikke seine om å gi et positivt svar til amerikanerne.

Noen uker etter at Petersen hadde orientert Stortinget om dette i februar, stilte alle stortingspartiene – minus SV – seg bak regjeringens tilbud til USA. Og det ble sagt at spesialstyrkene ville være klar til avreise innen noen uker.

Likevel sitter de norske elitesoldatene fremdeles på norsk jord og venter på klarsignal til å reise. Knustad vet ikke hva grunnen til de stadige utsettelsene er.

– Det kan være noe så banalt som at man vil benytte vinterkapasiteten til de norske soldatene, tipper Knustad.

Reiser i høst?

For det er blant annet som gode vinterkrigere at de norske spesialstyrkene har blitt kjent og verdsatt av amerikanerne.

I og med at det norske bidraget til Operation Enduring Freedom i utgangspunktet skal vare i et halvt år, vil det i så fall være logisk å vente med å sende de norske spesialstyrkene til Afghanistan i høst, slik at de får hele vintersesongen i de uframkommelige fjellområdene som grenser mot Pakistan.

Men det igjen kan fort føre til at spesialstyrkene ikke sendes av gårde før rundt eller etter stortingsvalget i september.

I så fall får en rød-grønn regjering – hvis de vinner valget – en ubehagelig sak midt i fanget. Den kan nemlig få ansvaret for å faktisk sende soldatene av gårde og sitte med ansvaret hele tiden mens de under amerikansk kommando jakter på «terrorister».

Hadde spesialstyrkene blitt sendt av gårde rett etter at Norge svarte USA positivt i februar, ville spesialstyrkenes oppdrag derimot kunne ha vært ferdig før Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga eventuelt kommer til makten.

Uansett har de mange utsettelsene ført til at en rød-grønn regjering vil måtte forholde seg til spesialstyrkenes krigføring i Afghanistan, selv om det skulle bli slik at de reiser nå i juli.

For i så fall vil de forbli under amerikansk kommando i hvert fall til rett over nyttår, og dermed inn i en ny regjeringsperiode.

Tusenvis av drepte

Situasjonen i Afghanistan har de senere årene på mange måter kommet i skyggen av krigen i Irak.

Men også i Afghanistan sitter amerikanerne og deres allierte i mye som ligner en hengemyr.

Og selv om ikke tapstallene er like høye: For en drøy uke siden viste statistikkene at 195 amerikanske soldater har mistet livet i Afghanistan under Operation Enduring Freedom, mens 476 soldater hadde blitt såret.

Også andre land har måttet tåle tap: 14 tyske soldater, sju kanadiske, fire britiske, tre danske, tre rumenske, to franske, to italienske, en australsk og en norsk soldat har blitt drept.

Dette er selvfølgelige små tall i forhold til de afghanske tapene: Ifølge den amerikanske professoren Marc Herold, som fører statistikk over drepte basert på rapportering i media, ble mellom 2500 og 3000 sivile afghanere drept som følge av bombekampanjen og invasjonen av Afghanistan fra oktober til desember 2001.

Siden Taliban-regimet ble fjernet, har ytterligere 5-600 sivile blitt drept i kamphandlinger, ifølge Herold. I tillegg har tusener blitt alvorlig såret.

Også tapstallene på afghanske soldater og opprørere har vært skyhøye. Nettsiden «Unknown News» viser til at 8587 afghanske soldater var blitt drept fram til juli 2004.

Sterk motstand

Til tross for USAs store militære makt – godt støttet av andre land som Norge – har det altså ennå ikke lyktes å ta knekken på Taliban og «terroristene».

Nærmest daglig kommer det i stedet meldinger om angrep mot militære og sivile i Afghanistan. Bare den siste måneden har vi for eksempel fått høre om 300 afghanske soldater som deserterte i Kandahar, om en selvmordsbomber som tok med seg 21 mennesker i døden i en moske i Kandahar, om en landsby ikke langt fra Kandahar hvor Taliban drepte 30 politimenn, og om regulære slag mellom Taliban og amerikanske soldater i fjellområdene mot Pakistan som har vart opp mot 11 timer.

Samtidig har det denne våren kommet kraftig kritikk mot de amerikanske styrkenes framferd i landet. Både Amnesty International, Human Rights Watch og FNs menneskerettighetsutsending til Afghanistan har kritisert amerikanerne for brudd på menneskerettighetene i sin krig mot terror i landet.

Det er i dette klimaet at de norske spesialstyrkene snart entrer scenen.

---
DEL

Legg igjen et svar