Umberto Eco med opprop mot Berlusconi

Regimet til Silvio Berlusconi har sterke totalitære tendenser og er en fare for demokratiet, mener forfatteren Umberto Eco.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Førstkommende søndag går italienerne til valg, og alt tyder på at en blåkledt og smilende Berlusconi på ny vil innta regjeringskontorene i Roma. Umberto Eco, professor i semiotikk og forfatter av blant annet «Rosens navn», er bekymret for demokratiet og ytringsfriheten, og mener at det kommende valget bør sees på som en folkeavstemming for eller mot et regime med sterke totalitære tendenser, og ikke et ordinært politisk valg.

«Ingen ville like å våkne opp en morgen og oppdage at alle avisene, ukebladene (…) og nettstedene var eiet av den samme personen, og kun ga uttrykk for eierens meninger og synspunkter. Vi ville følt oss mindre frie.»

Total mediekontroll

Slik begynner Eco sitt opprop, publisert i det elektroniske tidsskriftet Golem/L’indispensabile og trykket i kommunistpartiets gamle avis, l’Unità.

Mandag morgen kan bli værre enn som så for italienerne, for dersom Frihetens Hus, den brunsvarte alliansen mellom Forza Italia, Alleanza Nazionale og Lega Nord, vinner valget, vil seks av syv nasjonale TV- kanaler være mer eller mindre under kontroll av én person, nemlig Silvio Berlusconi.

Tre av dem eier han allerede selv, og som statsminister vil han også få politisk kontroll med de tre statskanalene. Og for den jevne italiener er TV-apparatet den viktigste kilden til informasjon. Berlusconi kontrollerer også Italias største forlagshus, én riksdekkende avis og en rekke ukeblader og tidsskrifter. Ecos konklusjon er klar. Det har aldri skjedd i noe land at en avis eller TV-stasjon spontant har startet en kampanje mot sin egen eier. En seier til Berlusconi vil ikke medføre et normalt politisk maktskifte mellom høyre- og venstresiden. Med Berlusconi som statsminister får man et regime som per definisjon bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper, og som i realiteten vil representere en form for totalitarisme, uansett hvordan Berlusconi måtte benytte sin posisjon. Berlusconi er ikke bare self-made forretningsmann, han er også self-made politiker, og hans politiske engasjement kommer tilsynelatende som en naturlig forlengelse av hans forretningsimperium. Forza Italia er en velsmurt organisasjon, grunnlagt og i stor grad finansiert av Berlusconi selv, men med noe støtte fra velbeslåtte industrieiere med sammenfallende interesser.

Politisk kamp

Umberto Eco tilhører venstresiden i italiensk politikk, men en seier til «Frihetens Hus» vil ikke bare være et politisk tap for Eco. Det vil også representere et mer fundamentalt nederlag i kampen om det italienske samfunnet der mange har byttet ut avisene med lettvinte fjernsynssendinger og kjøper ukeblader fordi forsiden har et bilde av en naken bakende.

Eco er ikke i tvil om at majoriteten av de som stemmer på Forza Italia er av denne kategorien. Det moralske ansvaret ligger imidlertid hos de passive velgerne på venstresiden, eller hos de som stemmer på «Frihetens hus» fordi de ikke er helt fornøyde med den forrige regjeringen. Ecos apell er symptomatisk for den politiske situasjonen i Italia der de gamle partiene har mistet sin troverdighet. Det er lettere å appellere mot Berlusconi, enn å samle støtte for et parti på venstresiden.

---
DEL

Legg igjen et svar