Ulv, ulv

Regjeringen gjorde full retrett i sykelønnssaken. Det gjør de ikke neste gang.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[10. november 2006] Da statsministeren denne uka skrøt uhemmet av kompromisset som partene i arbeidslivet har inngått rundt sykelønnsordningen, var det få som benyttet muligheten til å høvle løs på hans manglende standhaftighet. Enkelte næringslivskommentatorer ymtet rett nok frampå om skulkende arbeidstakere eller LO-styrt regjering, men Gerd Liv Valla snakket på vegne av mange da hun skamroste regjeringens snuoperasjon.

Hennes poeng var berettiget – dette er ikke en sak det bør gå prestisje i. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) er alt for viktig til det. Men dyre, framtidige sykelønnsordninger er et spørsmål som vil komme igjen. Og neste gang har regjeringen mindre grunn til å snu.

Norge er det eneste vestlige industrilandet som har full sykelønn fra første dag og konsekvent gjennom sykmeldingene. Vi er også det landet med høyest andel sykmeldte, en plassering vi deler med Sverige. Pallen for høyeste yrkesdeltakelse deler vi også med de andre skandinaviske landene, og topplasseringen for lavest arbeidsledighet deler vi med Korea. Det er klart at dette henger sammen. I en velferdsstat der målet er å ha hele folket i arbeid, hele tida, må nødvendigvis sykefraværet gå opp når sysselsettingen gjør det.

Men det betyr ikke at det ikke finnes virkemidler og tiltak som kan begrense denne veksten og få flere langtidssykmeldte tilbake i jobb. Det har norske politikere skjønt for lenge siden, uavhengig av OECD, som nå står og hamrer inn budskapet om økonomiske insentiver. Det er derfor regjeringen Stoltenberg la fram sitt forslag til innsparinger, og det er også derfor den forrige regjeringen gjorde mye av det samme.

Så langt har innsparingene vært minimale. De rammer i liten grad arbeidsgiverne, og ennå ikke arbeidstakerne. I stedet har vi fått en styrket plan for inkluderende arbeidsliv, og tett oppfølging for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. Vi vet at slike tiltak kan hjelpe på den enkelte arbeidsplass, og det er grunn nok i seg selv til å pålegge arbeidsgiverne mer slikt ansvar. Men vi vet også at det bare er kreativ bokføring som gjør at Stoltenberg slipper budsjettsprekk i milliardklassen alt før budsjettet har kommet fra trykken.

Neste gang denne saken står på dagsorden, vil Finn Bergesen og Gerd Liv Valla rope ulv igjen. Valget kan stå mellom hvem som skal betale: Pest og kolera, karensdager og arbeidsgivers økonomiske ansvar. Det er ikke falsk alarm.

---
DEL

Legg igjen et svar