Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Ukritisk dekning av krigsindustri

Ny Tid har intervjuet Dagbladets John Olav Egeland som mener krigsindustrien er fredet av norske medier.

Norsk utenriksjournalistikk er svekket ifølge Dagbladet-kommentator og mangeårig redaktør, John Olav Egeland. Han skrev nylig på Facebook om det han kaller «den bastante uviljen blant politikere og media når det gjelder å diskutere krigens og krigsindustriens konsekvenser»: «Av norske journalister er det ikke noen særlig andre enn Erling Borgen som går i dybden på sammenhengen mellom krig og krigsindustri. Norge leverer våpen og annet forsvarsmateriell til land i Midtøsten som inngår i den såkalte Jemen-alliansen – som antas brukt i krigen i Jemen. Det passerer, men er utvilsomt i strid med prinsippene for norsk våpeneksport. Det har vært svært lite kritisk journalistikk om dette», sier han til Ny Tid.

Nylig intervjuet NRK og Aftenposten NATO-sjef Jens Stoltenberg uten å stille et eneste kritisk spørsmål.

Eksempelet Afghanistan. I desember formidlet Egeland Ny Tids forsideartikkel om norsk deltagelse i Afghanistan på Facebook. WikiLeaks-dokumenter viste en skjult påvirkningskampanje der USA ville dra Norge dypere inn i Afghanistan-krigen. Egeland kommenterte: «Det tar uendelig lang tid å finne brikkene som viser sannheten om Norges krig i Afghanistan. En viktig årsak er at politikerne gjemmer beslutninger, prosesser og påvirkning så godt de kan. Og med god grunn. Krigens propaganda har vært basert på falske bilder av humanitære resultater og nedtoning av korrupsjon, narkotikaøkonomi, den elendige sikkerhetssituasjonen og selve krigføringen.» Avsløringen i Ny Tid av et hemmelig ambassademøte, og hemmelige dokumenter fra den amerikanske ambassade til blant annet CIA og NSA om å fremme desinformasjon i Norge – og at norske ministre var lydige «ender» – ble imidlertid møtt med total stillhet og fortiet av samtlige norske riksmedier. Selv om det faktisk dreier seg om Norges lengste krigsoppdrag i utlandet.

KABUL, Afghanistan 2008:
Journalist i Dagbladet, John Olav Egeland på jobb i Kabul i Afghanistan.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Krigsprofitøren Norge. Egeland mener de norske mediene har vært med på å frede det krigsindustrielle komplekset: «Det handler om et helt økonomisk system. Økonomen Kalle Moene [ved Universitetet i Oslo] skrev nylig om krigsøkonomiens negative markedsmekanismer der spenninger øker etterspørselen etter våpen. Vår internasjonalt betydelige krigsindustri er liksom fredet fra kritiske blikk – litt som Bofors er det i Sverige. Kritikk i dagens debattklima stemples gjerne som ‘konspiratorisk’ og dermed tabu, uansett hvor mye solid research og fakta som ligger bak.»

Så hvorfor skrives det så lite i norske medier?

«Vi må se historisk på det. Under Den kalde krigen fantes det nesten ikke utenrikspolitisk opposisjon. Både arbeiderpressen, den borgerlige pressen og NRK sørget for å legge lokk på slike sikkerhetspolitiske tema. Stillheten lå som et vått ullteppe over det hele. Det var lite innsyn og høyt hemmelighold, bare noen få kritiske stemmer i utkanten av offentligheten.»

Men i dag 28 år etter Den kalde krigens slutt?

«I Norge, til forskjell fra USA, er det ingen tradisjon for kritisk journalistikk om forsvar og våpenindustri. Men boken Fredsnasjonen Norge [av Kristoffer Egeberg] er en av de første viktige journalistiske bidragene. Her vises at mye sikkerhetspolitikk handler om et godt forhold til USA fremfor egne sikkerhetsinteresser. Det er heller ikke mange som skriver kritisk om krigene i Libya og Afghanistan i Norge. Man mangler innsikt, eller politisk prioritering, for å si det pent. Politiske aviser som er forsvarsvennlige går ikke kritisk til verks.»

Er din egen avis Dagbladet kritisk nok?

«Vår historiske posisjon er for norsk medlemskap i NATO. Jeg har aldri opplevd noen begrensninger i hvordan forsvarspolitikken skal omtales, og jeg har både ledet og skrevet i Dagbladet.»

Men blir det prioritert høyt nok?

«Jeg skulle gjerne sett at det var prioritert høyere. Det er også et spørsmål om ressurser. Men jeg ser en økende interesse for forsvarsspørsmål. Nigeria-båtene var et eksempel på at Dagbladet er villig til å bruke store ressurser på å grave i sånne saker.»

Hva med Dagbladets dekning av Libya-krigen?

«I Dagbladet mente vi det skulle gripes inn i tråd med vedtaket i FNs sikkerhetsråd. Men det meste av den vestlige offentligheten hadde gale opplysninger og en forvridd informasjonstilgang om hva som skjedde på bakken i Libya. Våre sikkerhetspolitiske samarbeidspartnere ga oss informasjon som ikke stemte, som ledet til et standpunkt for bombing. Politikerne som tok beslutningen om å bombe etter å ha blitt informert av Støre på SMS, handlet ut fra det samme.»

Avsløringen om å fremme desinformasjon i Norge om Afghanistan ble møtt med total stillhet og fortiet av samtlige norske riksmedier.

Hyller NATO-Jens. Søndag 17. desember, to dager etter at Ny Tid snakket med Egeland, intervjuet NRK og Aftenposten nok en gang NATO-sjef Jens Stoltenberg, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Aftenpostens tre helsiders lange hyllest hadde den talende overskriften «Denne uken har NATO-landene skrytt uhemmet av Stoltenberg. Selv tror han de beste årene kommer nå».

I artikkelen ble ingen av NATO-sjefens mange påstander faktasjekket og det var ikke en eneste selvstendig faktaopplysning som ikke passet med den nykonservative amerikanske agendaen for et ekspansivt NATO. Det nærmeste Aftenposten kom et «kritisk» spørsmål til Stoltenberg, handlet om at Aftenposten tilsynelatende mente NATO ikke hadde ekspandert langt nok inn mot Russlands grenser, ved å foreløpig la være å innlemme Georgia. I samme avis som Aftenposten hyllet Stoltenberg på forsiden og over tre sider, var lederartikkelen et hardt angrep på Europarådets Thorbjørn Jagland, som ble anklaget for å ikke være tilstrekkelig aggressiv i sin tilnærming til Russland.

Eirik Vold
Eirik Vold
Tidligere frilanser i NY TID. I dag politisk rådgiver i Rødt.

Du vil kanskje også like