Ukraina: Voldens årsaker og virkninger

En ung kvinne i byen Mariupol støttet helhjertet de russiske separatistene og ga sterkt uttrykk for dette på sosiale medier. I helgen ble hun drept i et separatistangrep mot boligområdet hun bodde i.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Moskva, Russland. Denne uken har siden til en enkeltperson på sosiale medier fått mye oppmerksomhet. Den 27 år gamle Olga Abdurasjitova, som bor i den ukrainske byen Mariupol, har vakt reaksjoner med sin profil på Vkontakte – det russiske svaret på Facebook – der hun poserer med et automatgevær på profilbildet sitt. Hun hater Maidan-bevegelsen, Kiev, Europa og USA.

Etter Russlands annektering av Krim, skrev Olga på siden sin: «USA krever en forklaring fra Russland på hvorfor det RUSSISKE flagget vaier over parlamentsbygningene på Krim, i Lugansk og Donetsk…for det første er det et vakkert flagg. For det andre: Slenger dere mer dritt, SKAL VI HEISE DET HOS DERE OGSÅ!»

Hun har satt sammen et bilde av Russlands president foran en avdeling russiske stridsvogner, og skrevet under: «Om noen dager i Kiev». I juni, da den væpnede konflikten i Øst-Ukraina var på sitt mest intense, postet Olga et bilde av seg selv på en Harley Davidson med russiske flaggmerker, sammen med resultatet av online-testen «Hvilket land passer deg best å bo i?».

Boligområde beskutt

Landet som passet best, var Russland. Med ekte glede delte hun informasjon om åpenlys russisk innblanding og støtte til opprørsstyrkene i Donetsk og Lugansk: «En venn av meg kom fra Rostov og fortalte at broren hans, som er soldat, står på grensen til Ukraina med sin avdeling. De er på full stridsberedskap, de har fått forsterkninger og forsyninger. De har fått støtte av en bataljon fra Tsjetsjenia. De trodde det skulle komme rekrutter, men disse gutta er Kadyrovs egne menn (Ramzan Kadyrov: Tsjetsjenias president, overs. anm.) – førtiåringer med buskete skjegg. Kadyrov bløffer ikke. Spøken er over.»

Den siste gangen Olga Abdurasjitova oppdaterte Vkontakte-siden sin, var 21. januar i år. Den 24. januar, etter tre måneders våpenhvile, gikk separatiststyrker fra Donetsk og Lugansk i gang med angrep på ukrainske stillinger flere steder. Et av områdene var byen Mariupol, hvis 450 000 innbyggere er 48% ukrainere og 44% russere.

Et befolket boligområde i Mariupol ble beskutt med luftvernraketter av typen Grad og Uragan. Lederen for Folkerepublikken Donetsk, Aleksandr Zakhartsjenko, kommenterte angrepet slik: «I dag begynte angrepet på Mariupol. Det skal bli den beste minnemarkeringen for alle våre døde». Den dagen omkom 30 mennesker, og rundt hundre ble skadd. Blant de døde var 27 år gamle Olga Abdurasjitova.

FN-resolusjon blokkert

Beskytningen av Mariupol ble en verdensnyhet. Zakhartsjenko nektet senere for at Folkerepublikken Donetsk hadde noe med angrepet å gjøre, og russiske massemedier, som tidlig på dagen hadde meldt om separatistenes angrepsordre, begynte senere på dagen å formidle at beskytningen av Mariupol var en provokasjon fra ukrainsk side.

Observatørene fra OSSE etterforsket skytingen, og fastslo følgende: «Analysen viser at ødeleggelsene var forårsaket av raketter skutt ut fra Grad- og Uragan-ramper. I følge ballistiske analyser kom Grad-rakettene fra nordøstlig og østlig retning, fra områder som kontrolleres av Folkerepublikken Donetsk». Russland tok ikke hensyn til disse analysene, og blokkerte en resolusjon om fordømmelse av angrepet på Mariupol i FNs sikkerhetsråd.

Geopolitiske mål

President Putin kaller tragedien i Ukraina en «borgerkrig». På et vis har han rett. Den ukrainske borgeren Olga Abdurasjitova ble formelt sett drept av ukrainske borgere som kjempet for å løsrive Donetsk og Lugansk fra Kiev.

På den andre siden var det en russisk Grad-rakett som drepte Olga. Uten disse rakettene og utskytningsrampene, uten russiske stridsvogner og panserkjøretøy, uten russisk drivstoff, russiske frivillige og regulære russiske styrker som beordres til å melde seg frivillige, uten russiske penger eller russisk makt, ville det ikke vært noen separatistbevegelse i Ukraina.

Landet var delt i to ideologiske leire som ble kalt øst og vest – litt på samme måte som det ideologiske skillet mellom republikanere og demokrater i USA. De stemte i demokratiske valg og skjøt ikke på hverandre. I 2004 valgte de den «vestlige» Jusjtsjenko, i 2009 den «østlige» Janukovitsj. Slik var Ukraina før «høflige menn i uniform» annekterte Krimhalvøya (til og med Putin innrømte til slutt at de var russiske profesjonelle soldater). Det var etter annekteringen at den såkalte borgerkrigen tok til, en krig der separatistenes hovedmål er hva Putin kaller «oppnåelse av geopolitiske mål for å opprettholde Russland».

Men det var Putin som trakk tilbake sin underskrift fra Minsk-avtalen, som i tre måneder på sett og vis hadde gitt ukrainerne et stille håp om fred. Dette gjorde han ikke lenge før Zakhartsjenko kunngjorde angrepet på Mariupol. «Den 5. september skrev Russlands ambassadør Zubarov under denne fredsavtalen, og Putin virket selvsikker under forhandlingene. Nå er denne avtalen sønderskutt. En storstilt stridsoperasjon har begynt i Donbass», skriver den kjente russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov på sin blogg.

Årsak og virkning

Putin har trukket tilbake sin underskrift. Zakhartsjenko har varslet et angrep. Mariupol er blitt angrepet med raketter. Olga Abdurasjitova er blitt drept. Slik er årsakssammenhengen mellom liv og død for mange ukrainere.

Jeg vet ikke hva Olga hadde skrevet på sin Vkontakte-side nå, om hun hadde fått leve. Denne unge kvinnen tok aktivt del i krigsretorikken, men til sin siste dag levde hun som om det ikke var krig i landet hennes. Det er flere fredelige enn krigerske poster på siden hennes. Når hennes landsmenn falt på begge sider av fronten, hedret hun de på den ene siden og fordømte de på den andre.

Hun var ikke med på noen innsamlingsaksjon, hun dro ikke til fronten som sykehjelp, gikk ikke i demonstrasjonstog, ga ikke blod til de sårede. Hun var glad i livet, badet i havet, elsket sin mann og sin lille datter. Og noen ganger skrev hun om krigen, som om det var en drøm. Hun drømte om «Den russiske freden», og for henne var Putin en russisk helt. Krigen han satte i gang kom bokstavelig talt flyvende på henne – uventet og brutal.

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen

Elena Milashina (Jelena Milasjina på norsk) er prisbelønt journalist og reporter i den uavhengige russiske ukeavisa Novaya Gazeta («Ny avis»). Hun er tidligere kollega av Anna Politkovskaja (1958-2006), som skrev for ukeavisa Ny tid inntil hun ble drept 7. oktober 2006. Milashina har skrevet eksklusivt for Ny Tid siden høsten 2009.



---
DEL