Ukraina og den fascistiske trusselen

UKRAINA: I begynnelsen av juli var den paramilitære fascistorganisasjonen Høyre sektor involvert i skuddveksling med ukrainsk politi. Nå truer de med å lage revolusjon og stille presidenten for riksrett. Hvor alvorlig er den fascistiske trusselen i Ukraina?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Organisasjonen Høyre sektor ledes av Dmitrij Jarosh, som også er utnevnt til rådgiver for den ukrainske generalstaben. Bevegelsen trekker på historiske aner til den ukrainske uavhengighetshæren, en fascistisk undergrunnshær som sto ansvarlig for å myrde titusenvis av polakker og jøder under andre verdenskrig. Under demonstrasjonene mot tidligere president Viktor Janukovitsj plyndret Høyre sektor flere våpenlagre i Vest-Ukraina, og sto i fremste rekke under kampene med politiet. Jarosh var også en av de sterkt medvirkende under selve regimeskiftet.
21. februar i fjor ble det undertegnet en avtale mellom Janukovitsj og den parlamentariske opposisjonen. Avtalen innebar at det skulle dannes en samlingsregjering som skulle få slutt på volden og administrere landet frem til et snarlig nyvalg. Men da opposisjonslederne presenterte avtalen på Maidan, ble de buet ut av demonstrantene – hvorpå Jarosh inntok scenen og krevde at avtalen måtte avvises, at Janukovitsj måtte avsettes og at det pro-russiske Regionspartiet og Kommunistpartiet måtte forbys.

Splittelse. Janukovitsj måtte flykte, og det ble dannet en ny regjering bestående av det konservative Fedrelandspartiet og det fascistiske Svoboda. Svobodas leder Oleh Tyahnybok er kjent for å ha uttalt at Ukraina styres av en «russisk-jødisk mafia», mens parlamentsmedlemmet Yuriy Mykhalchyshyn har omtalt Holocaust som «en lys periode i historien». I den nye regjeringen fikk Svoboda fire ministre, blant annet forsvars- og visestatsministeren. På den andre siden ble begge de pro-russiske partiene, Regionspartiet og Kommunistpartiet, som hadde vunnet henholdsvis 30 og 13 prosent av stemmene ved det siste parlamentsvalget, holdt utenfor. Stikk i strid med avtalen fra 21. februar 2014 ble det ikke dannet noen nasjonal samlingsregjering, men en regjering for nasjonal splittelse. I lys av de faktiske forhold var det derfor ganske oppsiktsvekkende at utenriksminister Børge Brende i mars 2014 overfor NRK omtalte den nye regjeringen som «en god og representativ regjering» og «en regjering vi kan samarbeide med». Svoboda forsvant imidlertid ut av regjeringen etter å ha kommet under sperregrensen i parlamentsvalget i oktober.

Høyreekstrem vold. Regionpartiets og Kommunistpartiets aktiviteter er blitt forbudt i flere regioner i Vest-Ukraina. Statsminister Jatsenjuks regjering har også tatt initiativ til å forby Kommunistpartiet på landsbasis. 22. juli 2014 vedtok parlamentet en ny lov som ga presidenten rett til å oppløse parlamentsfraksjoner som noen av representantene har trukket seg fra etter valget. Kommunistenes fraksjon i parlamentet ble tvangsoppløst to dager senere. 15. mai i år ble det vedtatt å forby kommunistiske symboler, og 24. juli erklærte Justisdepartementet at kommunistene ikke ville få lov til å stille lister i det kommende lokalvalget. Regjeringen har også gående en sak for å forby partiet, noe som så langt har blitt avvist i retten. I en appell som ble trykket i Klassekampen i juni i år, hevder Kommunistpartiets Eugene Tsarkov at medlemmene deres er utsatt for vilkårlige arrestasjoner og tortur.
Etter avsettelsen av Janukovitsj ble Kommunistpartiets hovedkontor i Kiev okkupert og senere påtent av den fascistiske militsen C14, mens Høyre sektor har angrepet kontorene deres i Rivna og Odessa. Høyre sektor har også stått bak flere fysiske angrep på politikere fra opposisjonens blokk i Odessa, Kharkiv og Lviv, som i noen tilfeller har ført til alvorlige personskader. Høyre sektor var blant de ivrigste deltakerne i angrepene mot protestleiren utenfor Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2014, som endte med at 42 regjeringsmotstandere brant ihjel. På sin hjemmeside omtalte organisasjonen dette som en «vellykket antiterroroperasjon». Det siste året er også tretten prominente ukrainske opposisjonsfigurer funnet drept under uklare omstendigheter, deriblant det tidligere parlamentsmedlemmet Oleg Kalashnikov og journalisten Oles Buzina, som ble skutt i Kiev henholdsvis 15. og 16. april i år. To personer med tilknytning til Høyre sektor og C14 er anholdt for drapet på Buzina.

Birgitte Frisch, Forsvarsdepartementet.
Birgitte Frisch, Forsvarsdepartementet.
Statssekretær Bård Glad Pedersen.
Statssekretær Bård Glad Pedersen.

Krever ny revolusjon. Da den regulære ukrainske hæren ble sendt for å slå ned det begynnende opprøret i Øst-Ukraina i april i fjor, valgte mange av dem å desertere. Det oppsto da en rekke «frivillige bataljoner», hvorav alle unntatt Høyre sektor nå er en del av den statlige Nasjonalgarden. Blant disse finner vi også den Svoboda-tilknyttede Sichbataljonen, den nynazistiske Azovbataljonen og den svært nasjonalistiske Aidarbataljonen, med til sammen rundt 1500 soldater. Amnesty International har anklaget både Aidar og Høyre sektor for kidnapping og tortur av sivile.
Den 3. juli i år demonstrerte flere hundre soldater med tilknytning til Høyre sektor, Aidar og Azov i Kiev med krav om å gjenoppta krigen mot opprørerne i Øst-Ukraina. 11. juli foregikk det en skuddveksling mellom ukrainsk politi og Høyre sektor i Mukacheve helt vest i Ukraina, hvor minst tre ble drept og elleve såret. I etterkant av skytingen erklærte president Porosjenko at alle illegale grupperinger måtte avvæpnes, og at ingen politiske grupper skulle ha rett til å operere med væpnede celler. Jarosh har svart med å kreve en folkeavstemning om å stille president Porosjenko for riksrett og innføre unntakstilstand, for deretter å gjenoppta krigen i Øst-Ukraina.

Det var oppsiktsvekkende at utenriksminister Børge Brende i mars 2014 omtalte den nye regjeringen som «en god og representativ regjering».

Nyere meningsmålinger viser at henholdsvis 55 og 67 prosent av ukrainerne er misfornøyde med president Porosjenko og statsminister Jatsenjuk – men samtidig er et klart flertall av befolkningen for å løse situasjonen i Øst-Ukraina gjennom fredelige forhandlinger, og bare 5,4 prosent sier at de vil stemme på Høyre sektor. Men blant soldatene har mange en dyp respekt for organisasjonen, samtidig som de er svært frustrerte over den militære, politiske og økonomiske situasjonen. I oktober i fjor truet lederen for bataljonen Dnjepr-1 myndighetene med militærkupp. Høyre sektors talspersonen Artem Skoropadsky sier følgende til Voice of America: «Dersom det blir en ny revolusjon, vil ikke president Porosjenko og kollegene hans kunne snike seg vekk slik som den forrige presidenten. De kan ikke forvente annet enn å bli henrettet i et mørkt smug.» Skoporadsky hevder at Høyre sektor kan mobilisere opp til 10 000 soldater om nødvendig.

Norges reaksjoner. Norge bevilget 200 millioner kroner i støtte til Ukraina i fjor, og 310 millioner i år. I fjor donerte Norge også 77 000 stridsrasjoner til Ukraina, og militære eksperter har bidratt med konsultasjoner rundt ulike heimevernsmodeller for utvikling av Nasjonalgarden.
Ny Tid spurte Forsvarsdepartementet om Norge har reservert seg mot å samarbeide med de høyreekstreme bataljonene. «Forsvarssamarbeidet inneholder ingen aktiviteter som medfører at Norge vil kunne bli engasjert i direkte samarbeid med ukrainske avdelinger som deltar i antiterroroperasjonen inne i Donbass,» svarer spesialrådgiver Birgitte Frisch.
Utenrikssekretær Bård Glad Pedersen forteller at Norge ved flere anledninger har tatt opp viktigheten av en effektiv og troverdig håndhevelse av lov og rett. «Støtte til justissektorreform er derfor også en av pilarene i Regjeringens støttepakke til Ukraina,» skriver Pedersen i en epost til Ny Tid. Han påpeker også at internasjonale institusjoner som OSSEs mediefrihetsrepresentant har kommet med kritiske innspill til prosessen og innholdet. «Dette forventer vi at ukrainske myndigheter tar i betraktning,» sier utenrikssekretæren.
På spørsmål om Forsvarsdepartementets syn på Høyre sektor, svarer Pedersen at avvæpning av disse formasjonene åpenbart er krevende og vil ta tid. «At de lykkes, er imidlertid en forutsetning ikke bare for å oppfylle forpliktelsene i Minsk-pakken, men for å skape grobunn for et mer demokratisk og fremgangsrikt Ukraina,» sier Pedersen.


Storaker er medlem av internasjonalt utvalg i Rødt og fast bidragsyter i Ny Tid.

---
DEL