Den russiske invasjonen av Ukraina denne våren har gjort temaet antisemittisme aktuelt. Dette skyldes ikke minst at Putins delvis begrunnet invasjonen med å ville bekjempe nazistiske grupper i landet. Det gjaldt kanskje spesielt i stålbyen Mariupol med konsentrasjon av soldater fra den såkalte Azovbataljonen. Men nazisme i Ukraina ble raskt avvist som oppspinn og russisk propaganda.
I britiske Guardian skriver Jason Stanley allerede 26. februar, bare to dager etter Putins tale og invasjon, om at å «avnazifisere» var tullprat. Kamp mot nazisme måtte heller ikke forstås som en russisk kamp mot antisemittisme. I Russland er nemlig det å bekjempe nazismen først å fremst og fremheve betydningen av russernes egen seier over Hitler under andre verdenskrig, mener Stanley.
Stanley argumenterer mot anklagene om at Ukraina har et nazi-problem, med at president Zelenskyj selv er jøde og kommer fra en familie av holocaust-ofre. At Ukrainas nazistisk-inspirerte parti ytterst til høyre bare fikk 2 prosent av stemmene i siste valge, peker i samme retning, mener han. Og dessuten har partier på ytre høyre fløy hatt større oppslutning i land som Frankrike, fremhever han, og konkluderer med at påstanden om at Ukraina har et nazi-problem, er «absurd in its face!»
Til Stanleys argument rister den amerikanske senior-diplomaten Chas Freeman på hodet. I intervjuet med Aaron Matté på nettstedet Grayzone 24. mars sier Freeman at en sekulær jøde som Zelenskyj kan godt være jødisk av familie og samtidig samarbeide med antisemittiske krefter i landet.
De priser moskédrapene i Christchurch og gjør hitlerhilsen for at ingen skal være i tvil om verdiene deres.
At fascisme også finnes i Ukraina, og at fascismen i Europa har sterke innslag av antisemittisk tankegods, må ikke dekke for at nazismen, for russerne, først og fremst oppfattes som en trussel mot Russland selv, påpeker Stanley.
Asgardsrei
Stanley er overbevisende i sin argumentasjon om at Putins krav om å avnazifisere Ukraina ikke er en krigserklæring mot antisemitter. Men det betyr ikke at Ukraina ikke har et problem med antisemittiske grupper per se.
Nettstedet Vice kunne i desember 2019 fortelle at «hundrevis av ytterliggående høyreekstremister vil samles i Ukrainas hovedstad Kyiv denne helgen til en årlig musikkfestival for ‘militant blackmetal – «Asgardsrei» – som kjennere mener er blitt et samlingssted for flere internasjonale nettverk av nynazister.
Vice melder om grupper med voldelige og klart antisemittiske tekster. En av gruppene, Stutthof, har fått navn etter en av nazistenes konsentrasjonsleire, mens det franske bandet Seigneur Voland synger «Når swastika lyser opp nattehimmelen»! Dette var det femte året at europeiske nynazister samlet seg i Kyiv. Man trenger ikke lupe for å finne antisemittismen her, med andre ord.
Den israelske avisen Haaretz skriver 12. desember 2019 at mens de fleste nazist-festivalene arrangeres i det skjulte, foregår Asgardsrei i all åpenhet på femte året, nå med et dusin blackmetall-grupper. Tekstene er ikke bare antisemittiske, men hyller ofte Hitler, andre nazister og voldelighet. Haaretz skriver:
«I Ã¥r finner festivalen sted i stor Ã¥penhet, noe som gjør observatører av høyreekstremisme bekymret – og alt skjer under beskyttelse av de stadig bredere vingene til Azovbataljonen.»
Azovs Nasjonale Milits
Ekstra pikant i dagens krigsbilde er at den fremtredende russiske nynazisten Aleksej Levkin har flyttet til Kyiv og blitt en «politisk ideolog» for Azovs nasjonale milits, som nå ikke lenger er en «frivillig gruppe» entusiastiske soldater, men er integrert i den nasjonale hæren. Selv om Levkin har forsøkt å tone ned det nazistiske elementet i 2019-arrangementet, sier Haaretz at det ikke er mangel på grupper som klart hyller sin nazistiske arv, som for eksempel gruppen Wodulf med tekster som «Udødelig lojalitet til hakekorset, blod og jord, vår styrkes kilde». Finske Goatmoan æret Kyiv-festivalen for tredje gang i 2019 med tekster som «Appetitt på holocaust».
Navnet til Levkins eget band M8L8TH er avslørende: Det inneholder nynazistenes kode for Hitler: tallet 88. Gruppen synger i «Ekko fra en kommende krig» om å kjempe til «den fordømte jøden er knust».
Toneangivende menneske-rettighets-observatører er mer enn bekymret for Ukrainas lefling med antisemittisk tankegods.
Men verst er kanskje at flere av bandene faktisk lever ut sine tekster: mord på homofile, islamofobe demonstrasjoner og eksplisitt nynazistiske flaggborger. De priser moskédrapene i Christchurch og gjør hitlerhilsen for at ingen skal være i tvil om verdiene deres: hvit, mannlig makt, og vilje og evne til vold. I Kyivs ærverdige gamle operahus stiller kommunen lokaler til oppvarmingskveld til festivalen, der de inviterer til «kampnatt».
Et «mørkets hjerte»
Haaretz har brukt mye spalteplass på Azov-bevegelsen og kaller den 23.02.19 for et «mørkets hjerte» som drømmer om å styre Ukraina.
Azov og en annen fascistgruppering, National Corpus, har klare bånd til Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov, meldte The Guardian 13. mars 2018. C14 med lederen Yevhen Karas er en åpent nynazistisk gruppe som tidlig i februar holdt offentlig pressekonferanse i Kyiv med et innhold som må oppleves før man tror det er sant (søk ‘Real Alex Rubu Karas’ på Twitter). De har avtale med byens myndigheter om å patruljere gatene for å holde «ro og orden».
Leder for National Corps, Andrij Biletskyj, var den første lederen av Azovbataljonen og grunnlegger av Ukrainas Sosialnasjonalistisk forsamling (!). Han har åpne fascistiske holdninger og var medlem av det ukrainske parlamentet fra 2014 til 2019, ifølge Wikipedia.
Toneangivende menneskerettighetsobservatører er mer enn bekymret for Ukrainas lefling med antisemittisk tankegods. Simon Wiesenthal-senteret i Wien er ett av disse. Og en omfattende felles rapport fra Amnesty International, Human Rights Watch, Freedom House og Frontline Defenders advarte 14. juni 2018 sterkt mot den brede støtten Azov-bevegelsen har i Ukraina, med sin outrerte, voldelige profil mot rombefolkningen, LGBT-ere, forskjellige rettighetsaktivister og kvinnegrupper.
«Myndighetene [i Ukraina] har gjort lite for å stoppe dette, noe som har styrket og oppmuntret bevegelsen», sier forsker Tanya Coop fra Human Rights Watch i rapporten.
Egenerklærte nazister
Den amerikanske avisen USA Today advarte allerede 10. mars 2015 om at man i storbyen Mariupol har «en frivillig brigade med selverklærte nazister som kjemper sammen med regjeringshæren mot de russisk-støttede separatistene».
Det gjenstår å se hvilken rolle Azov og andre fascistiske grupper vil spille i Ukraina fremover.
USA Today melder om at dette Azov-innslaget i hæren har møtt motstand i befolkningen på grunn av overgrep og vold mot sivile. Avisen intervjuer en Azov-soldat som stolt kunne fortelle at når krigen i sørøst mot russerne er vunnet, vil de marsjere mot Kyiv for å fjerne regjeringen.
En FN-rapport fra 5. mars 2015 forteller om «etterrettelige meldinger om at vilkårlig arrestasjon, tortur og bortføringer er utført i hovedsak av bevæpnede bander, men også av ukrainsk politi».
Med Russlands angrep 24. februar i år har mye endret seg i holdningene til det ytterliggående høyre og Azov-bevegelsen i Ukraina, ikke minst i vestlige medier. Og Azov-soldatenes kampdyktighet er naturlig nok satt pris på av Ukrainas forsvarskrefter.
Det vil bli interessant å se om overgrep som ble avslørt i etterkant av russernes invasjon for eksempel i byen Butsja, kan spores tilbake til de til russiske soldatene som president Zelenskyj raskt utpekte, eller til Azov-soldater på hevnjakt på forrædere, slik andre hevder.
Uansett gjenstår det å se hvilken rolle Azov og andre fascistiske grupper vil spille i Ukraina fremover. Og i hvilken retning antisemittismen vil utvikle seg. Vil voldsforherligelsen og hatkulturen temmes eller utarte når, eller hvis, disse gruppene får nye formelle posisjoner og tas inn i varmen av det internasjonale samfunnet? Kanskje de vil bli modigere og etter den militære innsatsen mot russerne kreve å få vekslet sin heltestatus i en valuta med større makt og innflytelse?
Det er uansett lite beroligende å vite at Azov-regimentet med sin voldelige forhistorie nå har fått påfyll av hundrevis av avanserte Javelin antitank-raketter og håndholdte Stinger surface-to-air-missiler fra Nato-land. Det er uansett duket for en lang krig med dårlig utviklede exit-strategier eller vilje til livsnødvendige kompromisser – en krig med mange, mange døde.
