Ukontrollerbar gjeld


Er det mulig å forstå gjeldsituasjonen bak krisen i Hellas? Ny Tid ser på noen enkle økonomiske sammenhenger.

Olav har lang fartstid fra finansverden bak seg.
Email: heolav@gmail.com
Publisert: 2015-07-07

Mandag 6. juli ble det klart at det greske folk ikke ønsket å etterfølge kuttene og reformene Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU stiller krav om for at landet skulle få videre lånefinansiering. Det grekerne egentlig har sagt nei til, er en fortsatt ydmykelse. Lånene som har blitt gitt til Hellas, har hjulpet bankene – ikke befolkningen. De siste fem årene har Hellas opplevd mer enn 10 000 selvmord. Mange mennesker har også mistet livet fordi folk ikke har hatt råd til nødvendige medisiner. Hellas kan muligens komme til å konvertere til drakmer, landets gamle valuta, for å betale lønninger og pensjon. Det som da vil skje, er at drakmen vil synke i verdi, noe som igjen kan føre til at greske varer vil bli veldig konkurransedyktige. I en annen gjeldsituasjon kan dette få positive konsekvenser både for eksport og turisme i landet.

Gjeld eller realia. Opp gjennom historien har gull, sølv og andre real-aktiva blitt brukt som betalingsmiddel, men gull er det realaktivum som har vært best egnet til formålet.
Athen i år 600 f.Kr. var den første sivilisasjonen basert på et fritt marked og en gullstandard. Athen beskrives av mange som «demokratiets vugge», og brukte det frie markedet og gull som betalingsmiddel til å oppnå imponerende vekst og velstand gjennom flere hundre år – inntil makthavernes grådighet og kriger tok knekken på dem. Myndighetenes investeringer i grandiose, fantastiske byggverk og finansiering av stadig flere kriger ble Athens endelikt.
Siden den gang har historien gjentatt seg mange ganger, og den forløper alltid på følgende måte:
Et samfunn som er basert på virkelige penger – enten gull eller sølv eller forankret i disse materialene – utvikler seg og vokser sosialt og politisk. Etter hvert som veksten øker, påtar makthaverne seg stadig flere politisk motiverte infrastrukturinvesteringer og kostbare sosiale reformer. Økonomien vokser ytterligere, og med det øker også makthavernes politiske innflytelse – og de offentlige budsjettene til blant annet militæret stiger. Til slutt eksploderer kostnadene til byråkratiet og militæret.

Papirpengenes inntog. Heretter eskalerer det sakte, men sikkert: For å finansiere stadig flere sosiale reformer og kriger stjeler makthaverne formuen til folket gjennom skatter og avgifter. Her inntreffer også punktet der de bytter ut gull- og sølvpenger med papirpenger som kan trykkes i ubegrensede mengder. Deretter …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)