Uklart hvem som har siste ordet

Spørsmålet er om ny Finnmarkslov gir samene rett til å stanse naturinngrep i samiske områder. For mineralene, de eier staten uansett.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er Alta-striden som er den direkte foranledningen til at Finnmarksloven i dag står på dagsorden.

Men spørsmålet er om en ny Finnmarkslov vil sikre samene retten til å stanse nye naturinngrep i sine tradisjonelle landområder, slik neddemmingen av Alta-Kautokeino-vassdraget endte med.

Fremdeles er det et åpent spørsmål hvem som skal ha siste ordet i saker som gjelder store naturinngrep i Finnmark, ikke minst i forhold til eventuell gruvedrift. Det mangler ikke på mange og forskjellige forslag lansert fra både samisk side og fra regjeringen og de forskjellige politiske partiene.

Og som om ikke forvirringen rundt Finnmarksloven allerede er stor nok: Ikke lenge før hele saken etter planen skal avgjøres – justiskomiteen kommer med sin innstilling 12. mai og Stortinget behandler saken 24. mai – så er det nå blitt kjent at regjeringspartienes representanter i justiskomiteen har lansert et nytt forslag til Finnmarkslov som er unntatt offentligheten.

– Vanvittig hemmelighold

– Det var fornuftig at konsultasjonene mellom justiskomiteen, Sametinget og Fylkestinget i Finnmark var hemmelige i begynnelsen, hvis ikke hadde vi ikke kommet noen vei. Det som er vanvittig er at regjeringspartiene nå kommer med et nytt detaljert forslag som offentligheten ikke får se og som gir grobunn for rykter, sier Inga Marte Thorkildsen, SVs representant i justiskomiteen.

Hun har nå tatt opp saken med justisminister Odd Einar Dørum (V) og krever åpenhet omkring konsultasjonene, hvor siste runde er lagt opp til å foregå 13. april.

At det hemmelige forslaget har satt sinnene i kok, ikke minst i Finnmark, kan Thorkildsen skrive under på. Både i fylkespartiene til Arbeiderpartiet og til Høyre er det opprørstemning. Konsekvensene av det, mener SV-politikeren, er at hemmeligholdet kan true hele prosessen med å endelig få avklart hvilke rettigheter samene har i Finnmark.

– Det har nå kommet krav fra Arbeiderpartiordførere i Finnmark om at hele behandlingen av Finnmarksloven må utsettes. Det kan trenere hele saken og føre til at det tar ti år før den kommer opp igjen, sier Thorkildsen.

Staten eier mineralene

Om vi ikke vet hva regjeringspartienes nye forslag konkret går ut på, vet vi hva regjeringens opprinnelige forslag sier om naturinngrep og hvem som skal bestemme hva.

En av de høyaktuelle problemstillingene i denne sammenheng er leting etter og utvinning av mineraler. For allerede har mange gruveselskap, både norske og internasjonale, snust på lovende forekomster, ikke minst inne på Finnmarksvidda.

Et usikkerhetsmoment i denne sammenheng er at regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny minerallov som skal erstatte bergverksloven fra 1972.

Debatten rundt Finnmarksloven har imidlertid ført til at forslaget til og behandlingen av ny minerallov foreløpig ligger på is i Stortinget.

Det som myndighetene ikke legger skjul på er at staten har all eiendomsrett til såkalte mutbare mineraler (gull, sølv, kopper, tinn, og andre tungmetaller) i Norge, og at så også kommer til å være tilfelle etter Finnmarksloven er vedtatt.

Det betyr at det er Bergvesenet og bergmesteren i Finnmark som til syvende og sist bestemmer om gruveselskaper får lete etter og utvinne metaller i fylket.

Staten har siste ord

Regjeringens forslag til Finnmarkslov (den som er offentliggjort) forutsetter imidlertid noen endringer i den gamle bergverksloven for å ta hensyn til samiske interesser.

Disse endringsforslagene er imidlertid kosmetiske i forhold til hvem som får det endelige ordet:

  • Ved skjerping (leting etter mineraler) skal skjerperen senest en uke før letingen starter varsle Sametinget, grunneier, det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften.
  • Søknader om muting (rettighetene til mineraler som en skjerper har funnet) kan avslås dersom allmenne hensyn taler for det, og ved vurdering skal det legges vekt på samiske interesser. Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen går mot søknaden, skal den avgjøres av departementet.
  • For søknad om utmål (utvinning av mineralet, gruvedrift), gjelder samme forhold som søknad om muting.

Med andre ord; Sametinget og samiske interesser skal høres, men i siste instans er det departementet og staten som har det avgjørende ord, hvis regjeringens opprinnelige forslag på dette området gjelder.

Samisk nektingsrett

Sametinget har lenge på sin side vist til samerettsutvalgets forslag som går ut på at Sametinget skal ha en tidsavgrenset nektingsrett ved tunge inngrep, og at denne nektingsretten skal være absolutt i samiske eierområder.

Det ville i så fall gitt samene det siste ordet i saker som omhandler gruvedrift, vannkraftutbygging eller andre naturinngrep.

Fra Sametingets side har det også blitt tatt til orde for at staten ikke kan ekspropriere grunn fra Finnmarkseiendommen hvis den ikke samtykker. Samenes øverste organ har også vært svært kritiske til forslaget til ny minerallov som etter deres mening innebærer en utvidelse av den frie leteretten etter mineraler, og viser igjen til Samerettsutvalgets begrunnelse:

«Den skisserte lovendringen kan i første rekke begrunnes med et ønske om å skjerme samiske områder mot uønskede inngrep og sikre at naturgrunnlaget for samisk kultur bevares.»

Regjeringen på gli?

De siste signalene fra Sametinget går imidlertid ut på at man er villig til å gi fra seg nektingsretten dersom man i stedet får på plass bindende retningslinjer i forhold til naturinngrep.

Regjeringens forslag har vært at Sametinget skal sette opp retningslinjer for «hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes».

Disse retningslinjene har regjeringen imidlertid så langt ikke villet gjøre bindende, samt at den har lagt til grunn at departementet skal godkjenne retningslinjene.

Etter det Ny Tid kjenner til er imidlertid regjeringspartiene nå på gli i forhold til at departementet ikke trenger å godkjenne retningslinjene. Men så langt vil ikke regjeringen gå med på at retningslinjene skal være bindende.

Ukjente retningslinjer

Skulle regjeringen også godta dette samiske kravet, kan det altså ende med at Sametinget dropper nektingskravet.

Foreløping foreligger det imidlertid ingen retningslinjer. De skal i så fall Sametinget utarbeide etter at Finnmarksloven er vedtatt i Stortinget.

Men et eksempel på hva en retningslinje kan gå ut på som Ny Tid har fått forelagt er at «naturinngrep som forulemper reindriften ikke kan gjennomføres».

Hvilke modeller opposisjonspartiene på Stortinget til slutt faller ned på i forhold til disse grunnleggende spørsmålene er foreløpig et åpent spørsmål. Da Ny Tid nylig snakket med Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, Knut Storberget, hadde han følgende å si til hvem som skulle ha det siste ordet i forhold til søknader om å starte gruvedrift i Finnmark:

– Det vet jeg ikke ennå. Det avhenger av hvordan den nye mineralloven blir.

SV for vetorett?

I SV har man ifølge Inga Marte Thorkildsen ennå ikke rukket å ta diskusjonen om Finnmarksloven i forhold til gjeldende bergverkslov og forslag til ny minerallov.

Men Thorkildsen viser til at Sentralstyret tidligere har sluttet seg til lovendringsforslag fra Finnmark SV og lagt ved en uttalelse fra fylkespartiet hvor det tas til orde for at Finnmarkseiendommen skal ha vetorett i forhold til mineralutvinning i Finnmark.

Finnmark SVs Gro Merete Siri sier til Ny Tid at det vil være å slå beina fullstendig under Finnmarksloven hvis staten fra sidelinja skulle kunne tvinge gjennom gruvedrift i fylket.

– Dette må SV gå mot, det er som å bite seg i halen, sier Siri.

---
DEL

Legg igjen et svar