Ny Tid lanseres i avisformat

Etter åtte år som nyhetsmagasin er ukeavisa Ny Tid i dag, 7. februar, tilbake i avisformat og med tradisjonsorienterte eiere. Torild Skard, Tore Linné Eriksen og Einar Krog Grimsgaard ønsker at Ny Tid – hvori opptatt Orientering – skal fornye det 60-årige prosjektet. Men Minerva-redaktør Nils August Andresen mener en avis som Ny Tid ikke trengs i Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

(NB! Intervju med Minerva- og Ny Tid-redaktøren nederst i saken.)


Tilbake. Fredag 7. februar 2014 kommer Ny Tid, hvori opptatt Orientering, igjen i avisformat – etter åtte år som nyhetsmagasin. Den nylanserte avisa du her leser, har fortsatt som må å ha et globalt og radikalt perspektiv. Og den skal videreføre arven som venstreorientert ukeavis tilbake til 1953 – i henhold til vedtektene i Ny Tid & Orientering AS.


Ivar Evensmo, fagrådgiver i Norad, er en av medeierne i Ny Tid – hvori opptatt Orientering, der hans far Sigurd Evensmo ble første redaktør i 1953. Evensmo mener det i 2014 er spesielt viktig at finnes en ukentlig opposisjonsavis i norsk offentlighet

– Norge er et meningshomogentsamfunn der det kan være vanskelig å utvikle motstrømstenkning. Derfor må vi sørge for å ha en godt orientert opposisjon og miljøer som utfordrer det konvensjonelle. I en tid preget av mer individualisering og kommersialisering, er det større behov en noensinne for en motvektavis som Ny Tid, sier Evensmo.

Etter stortingsvalget i 2005 gikk regjeringspartiet SV helt ut av den opprinnelig uavhengige ukeavisa. Forlaget Damm/Egmont tok i januar 2006 over eierskapet, og avisa ble lansert som nyhetsmagasin. Ny Tid ble opplagsvinner, vant priser og ble Norges mest siterte periodiske publikasjon flere år på rad. Men avisa slet raskt økonomisk. Og etter konflikter mellom redaksjonen og tidligere eiere i 2013, sank opplaget ytterligere.

Rett før jul overtok så ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud både aksjene fra tidligere hovedeiere og ansvaret for driften av avisa. Nå er tusenvis av aksjer videresolgt til folk i den tradisjonelle aviskretsen, som Einar Krog Grimsgaard, Torild Skard, Hilde Bojer og Trygve Natvig.

Motvektavis

Evensmo ønsker at Ny Tid skal være en avis som går i dybden av mange av de temaene som dekkes i det daglige nyhetsbildet, som menneskerettigheter, klima og utenrikspolitikk.

– Jeg forventer å lese analyserende artikler og reportasjer som gir dybde til den daglige nyhetsstrømmen, skrevet av dyktige journalister og interessante skribenter, sier Evensmo.


Historiker Tore Linné Eriksen, tidligere Orientering-skribent og nåværende bokanmelder i Ny Tid, har også vært med på å gi innspill til dagens omlegging. Han mener ukeavisa Ny Tid trengs mer enn noen gang nå som en mørkeblå regjering sitter med regjeringsmakt i Norge. Han ønsker at Ny Tid fortsatt skal være en sterk stemme når det gjelder det internasjonale.

Avisa bør drive en kritisk granskning av Norges utenrikspolitikk. I antiimperialistisk tradisjon bør Ny Tid dekke at Norge driver frem liberalisering for nærings- og oljeinteresser i utlandet, sier Linné Eriksen.

Han mener Ny Tid er en av få aviser som slipper til stemmer fra sør. Han viser for eksempel til forrige ukes Al-Jazeera-reportasje i Ny Tid, fra oljeutvinningen i Mosambik, som et eksempel på hvordan Ny Tid prioriterer saker man ikke ser i andre norske medier.


Politikerne selger Norge som et humanitært klimaland. Ny Tid skal vise et alternativt bilde. Det er ved å være en global ukeavis at Ny Tid berettiger sin egen eksistens, sier Linné Eriksen.

Militærfølging


Forsker og tidligere SV-politiker Torild Skard ble i sin tid den første kvinnen i presidentskapet på Stortinget. Hun har vært bidragsyter i Orientering, er nå spaltist i Ny Tid, og hun har lenge vært en betydelig stemme innen norsk kvinnesaksarbeid. Skard ønsker at Ny Tid «skal ha en kritisk analyse av patriarkalske samfunnstrekk og følge opp den feministiske kvinnebevegelsen nasjonalt og internasjonalt». Hun tror bestemt det trengs en opposisjonsavis som Ny Tid på norsk venstreside.


– Jeg ønsker at Ny Tid har en kritisk analyse av den militære utviklingen og følger opp det nasjonale og internasjonale fredsarbeidet. Bladet skal også kritisk analysere kapitalismen nasjonalt og internasjonalt og støtte opp om miljøbevaring, folkestyre, rettferdighet og utjevning av makt og ressurser, sier Skard.

– Viderefør prosjektet

Arkitekt og «ur-SF-er» Einar Krog Grimsgaard (85) har vært abonnent siden første ordinære utgave 19. februar 1953. Under avisas 60-årsjubileumsarrangement 7. februar i fjor, for nøyaktig ett år siden, ble han æresabonnent. Nå har han kjøpt aksjer for 10.000 kroner i avisa. Han svarer resolutt på spørsmålet om Norge trenger en opposisjonell avis som Ny Tid:

– Ja, selvfølgelig. Opposisjonelle aviser er helt livsnødvendig for et samfunn. Man trenger en sterk opposisjon på begge sider av politikken i alle slags samfunn, ellers vil samfunnsstrukturene stivne og i verste fall føre til en ensretting som kan være farlig, sier Grimsgaard.


Hva ønsker du av Ny Tid?

– Jeg er enig i Ny Tids uttalte målsetninger, og jeg vil at avisa skal videreføre prosjektet sitt. Ny Tid skal fortsette og fylle den viktige samfunnsoppgaven avisa har, fortsatt ligge langt til venstre for Arbeiderpartiet og være en klar sosialistisk avis, sier Grimsgaard.

*********

– Ny Tid trengs ikke

Den konservative Minerva-redaktøren Nils August Andresen mener det ikke lenger er plass til Ny Tid i dagens Norge.

AV AURORA HANNSIDAL

Kritisk. Redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva, Nils August Andresen, mener det er et problem at man på venstresiden er kritiske til hverandre.


– Det er mange akser i norsk politikk, og det er ikke sikkert det er lurt å utstyre alle med egne publikasjoner. Venstresiden har mange publiseringsarenaer. Spørsmålet er om det ikke blir for mange. Norsk venstreside fordømmer ikke bare høyresiden, men også hverandre. Jeg tror venstresiden trenger å samarbeide, sier Andresen.

– Trengs en avis som Ny Tid – hvori opptatt Orientering – i norsk offentlighet?


Nei. Jeg vil likevel legge til at vi trenger synspunktene til Ny Tid. Vi trenger også det internasjonale fokuset, noe som ofte mangler i norsk mediehverdag. Jeg tror problemet er at Ny Tid leses av et publikum som allerede er enige i det meste av som står i avisa, sier Andresen.


Fra den nye Høyre-Frp-regjeringen er det allerede varslet at man ønsker å stanse ukeavisstøtten til Kulturrådet, der nisjeaviser som Dag og Tid og Ny Tid får støtte fra. Isteden er planen å overføre avisene til Medietilsynet for stønad etter opplag. Det er allerede varslet kutt i Kulturrådets budsjetter for 2014.

Ønsker velkommen

Med tilbakeføringen til avisformat, og med nytt design og nye spaltister, ønsker redaktør Dag Herbjørnsrud gamle og nye abonnenter velkommen til en utadvendt ukeavis. Han påpeker at Ny Tid er den eneste venstreorienterte ukeavisa i landet, samt at de største avisene har en høyrevridd tradisjon i flukt med dagens regjeringspartier.

– Vi ønsker nå å tydeliggjøre avisas profil. Jeg har forståelse for at mange abonnenter de senere år har vært usikre, både på grunn av uvant eierskap og kanskje det uvante magasinformatet. Nå er vi tilbake med både det tradisjonelle Ny Tid-avisformatet samt med tradisjonelle og idealistiske eiere. Vi håper slik å kunne være et organ for idealistiske og venstreorienterte miljøer, sier Herbjørnsrud, som presiserer at avisa har dårlig økonomi etter all turbulensen.

Avisa har lenge vært omstridt, om enn ikke så mye som da Ny Tid ble raidet av politiet i 1977. De senere års kåringer av Kohinoor, Maria Amelie, Bjønnulv Evenrud og Neda (12) til Årets nordmenn har satt sinnene i kok og medført trusler mot avisa. Det ble heller ikke tatt nådig opp blant mange at Ali Farah fikk komme til orde i en kronikk i 2008. Saker som avsløringen av norsk våpensalg til Gaddafis Libya og av Halden-reaktorens atomsamarbeid med Brasils militærindustri har satt dagsorden i norsk politikk de siste par år.

De siste månedene har redaksjonen også fått digitalisert alle Orientering-årgangene fra 1952 til 1975, noe abonnenter etter planen snart skal få tilgang til, opplyser redaktøren.

Ny Tid og Orientering

  • Prøveutgave i desember 1952, med tidligere Ap-politiker Jakob Friis som redaktør. Første ordinære utgave 19. desember 1953, med forfatteren Sigurd Evensmo som første redaktør.

  • Orientering-kretsen hadde sitt utspring i det radikale og Nato-kritiske miljøet i Arbeiderpartiet. Sto fra oppstarten av for et tredje standpunkt mellom blokkene, med mål om å være kritisk til stormaktene i øst og vest. Ble en «åpen råk i isen» under Den kalde krigen.

  • Orientering-kretsen ble ekskludert fra Arbeiderpartiet våren 1961. Finn Gustavsen med flere grunnla Sosialistisk Folkeparti (SF), som skiftet navn til SV i 1975.

  • Samtidig med overgangen fra SF til SV i 1975, ble Orientering innlemmet i det nyopprettede Ny Tid fra 13. august 1975. Avisa ble formelt tilknyttet SV, som fortsatte som hovedeier til 1998.

  • Fra 24. januar 2006 trakk SV seg helt ut av avisa. Siden har både Damm, Mentor Medier, Dagsavisen og en internasjonal gruppering hatt driftsansvaret for avisa, som har forsøkt å stå i tradisjonen. Fra årsskiftet 2013/2014 har ansatte og idealistiske enkeltpersoner tilknyttet avisa fått tilbake ansvaret for driften av Ny Tid igjen.

---
DEL