Foto: Aiman Nubany

Uhemmet apartheid


Palestina-bilaget: Israel var rask til å fremstille palestinerne som bærere av viruset og som en helsetrussel. I dag er Gazas krise både både territorial, demografisk, politisk – og biologisk.

Othman er fast korrespondent for Ny Tid, bosatt i Gaza.
Email: othman@nytid.no
Publisert: 18. juni 2020

De pågående globale etterspørslene etter å anskaffe bistand og solidaritet for å dempe antall infeksjoner og døde av COVID-19 møter generelt positive holdninger, men slike initiativer var utenfor israelske myndigheters hørevidde. I det minste når det gjaldt sine naboer – palestinerne.

Da Israel var forventet å gi en hjelpende hånd mot økende epidemiske infeksjoner, nektet de å lette på jerngrepet påtvunget palestinerne.

FNs Nickolay Mladenov

Til tross for det som burde kalles en «felles fiende», uttrykte FN et «glimt av håp» da Nickolay Mladenov, spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, viste til de «inspirerende eksemplene» av samarbeid på tvers av konfliktlinjer i en felles krig for å holde tilbake det nye utbruddet av koronaviruset – og åpnet nye forespeilinger for progresjon i jakten på fred.

«Anerkjennelsen av denne selvstendigheten kan – hvis det er politisk vilje – oversettes til en håndgripelig prosess mot å løse konflikten», sa han, og merket seg hvordan Israel og Palestina – med FNs støtte – koordinerer sin innsats mot COVID-19.

Foto: Aiman Nubany
Foto: Aiman Nubany

Likevel forsvant denne «lille gleden» kjapt da Mladenov uttrykte sin bekymring over både den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og Benny Gantz’ intensjoner om å rykke frem i annekteringen av omfattende områder på Vestbredden fra og med juli: «Tiltak for å annektere land og fremskynde flere bosetninger, kombinert med den overveldende innvirkningen av COVID-19, kan sette fyr på situasjonen og ødelegge ethvert håp om fred», sa han. «Den unilaterale handlingens vei vil bare lede til mer konflikt og lidelse.»

På bakken har straffereaksjoner mot palestinerne fortsatt ved at de israelske styrkene har brukt unnskyldningen om økt politipersonale til å utføre angrep på de arabiske nabolagene i Jerusalem.

Betlehem ble stengt ned

En sjokkerende hendelse fant sted i april da beboere i Beit Iksa, nære Jerusalem, rapporterte om israelske bosettere som spyttet på biler som kjørte inn og ut av en landsby omringet av illegale bosettere. Å jevne hjem med jorden i byen i Kafr Qasim og å skuffe avlinger i landets beduindistrikter ble heller ikke stanset.

Dette var utenfor fengselsmurene, men innenfor gikk ikke ting for seg stort annerledes: Da fire palestinere testet positivt for koronaviruset ignorerte israelske myndigheter dette, fremfor å løslate nesten 5000 palestinere (inkludert 180 mindreårige) som satt bak lås og slå. Og i Gaza er det ikke et eneste tegn på at man ønsker å mykne opp den 13 år lange blokaden.

Den israelske apartheidaktige fremgangsmåten stakk dypere da myndighetene var raske til å fremstille palestinerne som bærere av viruset og som en helsetrussel.

Foto: Aiman Nubany
Foto: Aiman Nubany

Den israelske forsvarsministeren Naftali Bennett var rask med å stenge ned byen Betlehem i mars med en gang den palestinske regjeringen rapporterte de første syv tilfellene av koronaviruset på palestinsk territorium – da i de okkuperte områdene hvor israelittene har blitt strengt frarådet å reise til.

De israelske målene ble utvilsomt ikke tatt for palestinsk bysikkerhet, men heller mot risikoen for at viruset kunne spre seg til israelittene. Dette selv om «Efrat», den nærliggende bosetningen som også hadde rapportert infeksjoner, ikke ble stengt ned slik det ble gjort i den hellige byen.

Overfylte sykehus

1. mars beordret Israels statsminister Benjamin Netanyahu de palestinske innbyggerne i Israel om å ta i bruk og følge helsedepartementets advarsler. Men intet slikt ble uttrykt overfor noen av medlemmene av den jødiske befolkningen som totalt nektet å stenge ned sine religiøse skoler og kommersielle forretninger.

Et falleferdig palestinsk helsesystem vil få alvorlige konsekvenser under pandemien.

Den palestinske selvstyremyndigheten tok på midten av 1990-tallet tok over helsesystemet selv – men med pågående okkupasjon og det faktum at selvstyremyndighetenes budsjett er finansiert av internasjonale donatorer. Dessuten opplever de korrupsjon blant egne tjenestemenn. Derfor er overfylte sykehus, mangel på utstyr og infrastruktur på lavnivå et kjent syn på Vestbredden. Et falleferdig palestinsk helsesystem vil få alvorlige konsekvenser under pandemien.

Inhumane levevilkår i Gaza

Til tross for denne dystre situasjonen på Vestbredden ser det ikke lysere ut i Gaza. FN advarte om at enklaven ville være ubeboelig innen 2020. Det er nå, og befolkningen har i tillegg til inhumane levevilkår også nå måttet leve med pandemien siden de første tilfellene ble rapportert i mars. Spredningen av COVID-19 i Gaza vil føre til en menneskelig katastrofe.

Bortsett fra den eksponentielle forverringen sammenliknet med Vestbredden, er ikke Gazas helsesektor kvalifisert til å møte et globalt virusutbrudd. De har bare én seng per 760 personer. Dette ifølge lederen av WHOs avdelingskontor i Gaza, Abdulnasser Soboh: «Gaza kan kun hanskes med de første hundre tilfellene, og deretter vil vi møte samme skjebne som de italienske sykehusene».

Foto: Aiman Nubany
Foto: Aiman Nubany

Helsesystemet i Gaza er videre svekket av mange helsearbeideres emigrasjon som følge av den økonomiske situasjonen.

Mer enn 35 000 palestinere har forlatt stedet siden 2018, blant dem dusinvis av leger og sykepleiere. En tjenestemann i helsedepartementet erklærte at de ville trenge minst 300-400 flere leger for kun å møte befolkningens grunnleggende behov.

Uverdig fattigdom og krig

Trusselen fra det dødelige viruset som ligger over Gaza er kanskje den siste sjansen til å fortelle det mange ignorerer å vite eller ikke vil vite: Gazas krise er ikke kun mangel på grunnleggende behov. Den er også territorial, demografisk og politisk. Det handler om hvem, mellom Jordanelven og Middelhavet, som er fremgangsrik og hvem som lever i uverdig fattigdom og krig. Hvem får leve og utvikle et land, og hvem kommer til kort.

Mens Israels innbyggere investerer i landets ressurser, er deres naboer på samme jord frarøvet den samme rettigheten. Mens verden hovedsakelig er opptatt av trusselen om israelsk «annektering» av dets illegale bosetninger på Vestbredden, ser mange bort fra den katastrofale sannheten i den innesperrede enklaven.

Gaza oppsummerer mange av vår verdens kriser: krig, fattigdom, tvangsforflytning og rasisme. Likevel utrykker de et glimt av håp gjennom sin medmenneskelighet og tilpasningsdyktighet.

Artikkelen er trykket i vårt Palestina-bilag juni 2020.

Abonnement kr 195 kvartal