Bestill høstutgaven her

Uhemmet apartheid

PALESTINA-BILAGET: Israel var rask til å fremstille palestinerne som bærere av viruset og som en helsetrussel. I dag er Gazas krise både både territorial, demografisk, politisk – og biologisk.

De pågående globale etterspørslene etter å anskaffe bistand og solidaritet for å dempe antall infeksjoner og døde av COVID-19 møter generelt positive holdninger, men slike initiativer var utenfor israelske myndigheters hørevidde. I det minste når det gjaldt sine naboer – palestinerne.

Da Israel var forventet å gi en hjelpende hånd mot økende epidemiske infeksjoner, nektet de å lette på jerngrepet påtvunget palestinerne.

FNs Nickolay Mladenov

Til tross for det som burde kalles en «felles fiende», uttrykte FN et «glimt av håp» da Nickolay Mladenov, spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, viste til de «inspirerende eksemplene» av samarbeid på tvers av konfliktlinjer i en felles krig for å holde tilbake det nye utbruddet av koronaviruset – og åpnet nye forespeilinger for progresjon i jakten på fred.

«Anerkjennelsen av denne selvstendigheten kan – hvis det er politisk vilje – oversettes til en håndgripelig prosess mot å løse konflikten», sa han, og merket seg hvordan Israel og Palestina – med FNs støtte – koordinerer sin innsats mot COVID-19.

Foto: Aiman Nubany
Foto: Aiman Nubany

Likevel forsvant denne «lille gleden» kjapt da Mladenov uttrykte sin bekymring over både den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og Benny Gantz’ intensjoner om å rykke frem i annekteringen av omfattende områder på Vestbredden fra og med juli: «Tiltak for å annektere land og fremskynde flere bosetninger, kombinert med den overveldende innvirkningen av COVID-19, kan sette fyr på situasjonen og ødelegge ethvert håp om fred», sa han. «Den unilaterale handlingens vei vil bare lede til mer konflikt og lidelse.»

På bakken har straffereaksjoner mot palestinerne fortsatt ved at de israelske styrkene har brukt unnskyldningen om økt politipersonale til å utføre angrep på de arabiske nabolagene i Jerusalem.

Betlehem ble stengt ned

En sjokkerende hendelse fant sted i april da beboere i Beit Iksa, nære Jerusalem, rapporterte om israelske bosettere som spyttet på biler som kjørte inn og ut av en landsby omringet av illegale bosettere. Å jevne hjem med jorden i byen i Kafr Qasim og å skuffe avlinger i landets beduindistrikter ble heller ikke stanset.

Dette var utenfor fengselsmurene, men innenfor gikk ikke ting for seg stort annerledes: Da fire palestinere testet positivt for koronaviruset ignorerte israelske myndigheter dette, fremfor å løslate nesten 5000 palestinere (inkludert 180 mindreårige) som satt bak lås og slå. Og i Gaza er det ikke et eneste tegn på at man ønsker å mykne opp den 13 år lange blokaden.

Den israelske apartheidaktige fremgangsmåten stakk dypere da myndighetene var raske til å fremstille palestinerne som bærere av viruset og som en helsetrussel.

Foto: Aiman Nubany
Foto: Aiman Nubany

Den israelske forsvarsministeren Naftali Bennett var rask med å stenge ned byen Betlehem i mars med en gang den palestinske regjeringen rapporterte de første syv tilfellene av koronaviruset på palestinsk territorium – da i de okkuperte områdene hvor israelittene har blitt strengt frarådet å reise til.

De israelske målene ble utvilsomt ikke tatt for palestinsk bysikkerhet, men heller mot risikoen for at viruset kunne spre seg . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Nadia Othman
Othman er fast korrespondent for Ny Tid, bosatt i Gaza.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte