Uforsvarlig

Omlag 300 millioner kroner er beløpet Forsvaret har spart inn på nedbemanninger i perioden 2000-2003. Men nesten nøyaktig det samme beløpet har forsvunnet ut til økte lønnsutgifter knyttet til overtid og andre tillegg. Det viser en rapport som forsvarsminister Kristin Krohn Devold har fått utarbeidet – og forsøkt holde hemmelig både for offentligheten og for […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Omlag 300 millioner kroner er beløpet Forsvaret har spart inn på nedbemanninger i perioden 2000-2003. Men nesten nøyaktig det samme beløpet har forsvunnet ut til økte lønnsutgifter knyttet til overtid og andre tillegg. Det viser en rapport som forsvarsminister Kristin Krohn Devold har fått utarbeidet – og forsøkt holde hemmelig både for offentligheten og for ansvarlige politikere i Stortinget. Aftenposten har likevel fått fatt i skandaledokumentet, og det er ikke hyggelig lesning:

Mens man har nedbemannet staben, har man pålagt de gjenværende ansatte økt overtid. Dermed stiger kostnadene. Dessuten har det ifølge rapporten skjedd en inflasjon i militære lederstillinger, uten at det finnes noen som helst fornuftig begrunnelse for det. Variable tillegg er økt, og brukes i strid med regelverket, og man utbetaler såkalte «incentivtillegg» – som er ment å oppmuntre nøkkelmedarbeidere til å fortsette i Forsvaret – til folk som takker ja til sluttpakker.

Pengene bryr vi oss ærlig talt ikke all verdens om – i denne saken er det faktisk viktigere ting som står på spill. For rapporten avdekker at Forsvaret mangler styring internt, og at det ikke finnes noen effektiv styring og kontroll fra politisk nivå. Vi nøler ikke med å peke på forsvarsministeren som flaskehalsen i arbeidet med omleggingen av Forsvaret. Å snu en så stor, tung organisasjon som det norske Forsvaret krever en statsråd som klarer å ha tilstrekkelig overblikk og avstand, som ser at det er hun som skal styre Forsvaret og ikke omvendt.

Vi stiller oss ikke uten videre bak den omleggingen som nå skjer av det norske Forsvaret. Tvert imot mener vi det er galt å legge så stor vekt på internasjonale oppdrag, all den tid Norge har ansvar for store mengder av to av Europas viktigste ressurser: Petroleumsressursene og fisken. Men nettopp fordi Norge har plikt til å sikre disse ressursene, er en omlegging fra den kalde krigens invasjonsforsvar høyst nødvendig.

At nedbyggingen av invasjonsforsvaret skal forpurres av manglende politisk styring er både forstemmende og farlig. På sikt undergraver det vår sikkerhet og det norske forsvarets legitimitet. Det er ingen tjent med.

All skyld skal vi likevel ikke tillegge den sittende forsvarsministeren: Forsvaret har helt siden slutten på 2. verdenskrig vært fredet mot kritikk og mot effektiv kontroll med ressursbruken. Å angripe størrelsen på forsvarsbudsjettene har vært synonymt med å være en forsvarsfiende. Ingenting kunne være like langt fra sannheten.

Den mest forsvarsfiendtlige handlingen man måtte kunne begå, er ikke å sørge for at Forsvaret fungerer mest mulig effektivt og mest mulig målrettet mot de viktigste sikkerhetsoppgavene for vårt samfunn. Det ansvaret hviler på forsvarspolitikere som i to generasjoner heller har valgt å jatte med, enn å stille kritiske spørsmål.

Kristin Krohn Devold har så langt hatt tre år på å bevise at hun kan lede omstillingen av Forsvaret. Hver eneste gang hun skal opp til eksamen, stryker hun. Det bør både hun og regjeringen ta konsekvensen av.

---
DEL

Legg igjen et svar