Ill.:CHEVALLEY VINCENT-"LE MONDE”

Udugelige ledere

ESSAY: Hvorfor er disse forvokste lederne så hårsåre – som Kina, Russland, og Amerika under Trump?

Ole Robert Sunde
Email: ors@olerobertsunde.com
Publisert: 01.04.2019

Det var Ludvig Holberg som først toki bruk ordet «usurpator» – (EpistelIII) – i en dansk/norsk kontekst, og bare det å taen kikk på verdens beskaffenhet er nok til å understreke mengden av dem; de trestørste er den amerikanske forretningsmannen og narsissisten Trump, deretterden russiske etterretningsoffiseren og folkerettsjuristen Putin, så denkinesiske diktatoren, ingeniøren og juristen Xi.

To jurister og en posør av enforretningsmann, men disse deler verden seg imellom, og hva slags spill er detde utfører for å holde på sine posisjoner som ledere av sine tre store land;det er en primitiv form for statspolitikk, og status quo er mer makt, størrelandarealer, liksom denne primitive formen for statspolitikk dreier seg omgeografi og om topologi.

Som det også er, og om mengder av våpen, avformatene på deres ulike krigsmaskiner – for å parafrasere Deleuze og Guattariog deres labyrintiske bok Tusen platåer – som om det er størrelsen på kalibrene og alle pengene bak somteller; for ikke å glemme alle de ivrige våpeningeniørene, fabrikkene somproduserer våpnene; det er alltid den teknologiske kunnskapen som teller, aldriden humane klokskapen som spiller inn og avvæpner disse forvokstekrigsmaskin-oppfinnerne og deres klakører, som er det enten av pengemessigegrunner (Trump) eller av slaviske patriotiske grunner (Putin) eller avkinesiske asiatiske nye kapitalistiske grunner (Xi), noe som egentlig koker nedtil det samme: å beholde makten, og det er det som er status quo.

Å bli utfryst

De ulike strategiene er enkle og simple hos de tre lederne; ingen av dem tåler kritikk fra sine satellitt-stater, eller andre stater; dette er et spill de tre kan; i den amerikanske settingen er det selvfølgelig utsagnet «Du får sparken» som teller, hos de to andre er det verre, der er det over og ut; det er ikke bare sparken, det er mer å bli utfryst og aldri igjen tatt inn i varmen; det er nesten som om de reagerer som katolikker, hvor nåden er suspendert, og hvor moderkirken snur seg bort i skam; i Putins verden og i Xis verden er det ikke nåde, det er unåde, og den som faller utenfor, er ferdig, ikke bare sparket, men glemt og borte for godt – dette ville jo Trump ha elsket, men det amerikanske systemet stopper ham. Men det er ingen som stopper Putin eller Xi.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)

Gratis prøve
Kommentarer