Ødelegger delingsøkonomi boligmarkedet?

Nå fra og med 1. mai forbys Air BnB i Berlin. Og Uber ble nettopp forbudt i Sverige.

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Jeg var i Manchester og leide AirBnB leilighet. I Berlin gjorde jeg det samme. I St Petersburg kjørte vi Uber-drosjer. Med en hyggelig og punktlig sjåfør. For turister og ungdom uten familie er det nye spennende. Men nå kommer en motreaksjon.

Nå fra og med 1. mai forbys Air BnB i Berlin. I all hurumheien rundt den nye ”delingsøkonomien” som ikke minst grønne politikere beskriver som en bra utnytting av ressursene, har Berlin by forstått og handlet spontant: AirBnB blir forbudt! Det er nemlig blitt vanskelig for vanlige folk å leie leiligheter etter at tusenvis av utleiere har satt rom og leiligheter ut til kortidsutleie. Dette har drevet prisene i været for vanlige leietakere. Ett tusen administrasjons-kroner forsvinner også til amerikanske nettoperatører for hvert oppdrag.

Samtidig drøfter Berlin drosjemarkedet, leimarkeder og andre ny-konstruksjoner som gjerne kalles delingsøkonomien. Myndigheter skal ha innbyggernes ve og vel for øye. Og dette går i feil retning, mener de, og setter foten ned.

Lobbyister for, for eksempel, AirBnB og Uber har lenge fritt fått spille på fascinasjon for den nye og uprøvde økonomien som er muliggjort av moderne digital teknologi. Slagord som ”bruke, ikke eie” har appell til trendy’e og coole globetrottere. Du kan leve nå. Men noen ganger snubler man over et forsøk på analyse. Om Ubers velsignelser, sier blogger Ida Karoline Bye: ”Det liker selvsagt ikke de store taxibedriftene. De har godtet seg med monopolistiske priser i flerfoldige år.”

Men dette er nok i overkant upresist. Drosje er dyrt. Det er en bil som skal være sikker. En sjåfør som skal ha lønn. En passasjer som skal tas hånd om. Reguleringer har holdt taxiprisene nede og sikret systemets funksjon.

Frislippet og framveksten av konkurrerende drosje-selskaper fikk nylig en drosjesjåfør i Stockholm til å kreve 700 kroner av meg for de 3,3 kilometers reise fra T-centralen til Hasselbacken. Han hadde visstnok loven på sin side. Det kalles ”deregulering” og ”liberalisering” og har vært på de globale selskapenes agenda i 30 år før det endelig ser ut til å løsne. I stedet for millioner av smådrosjer rundt i verden dreier Uber og AirBnB og liknende ansvaret bort fra hensynet til arbeidsplasser, sikkerhet, oversikt. Bort fra samfunnet til den enkelte. Du kan ikke lenger sette deg i en drosje og regne med å bli rimelig behandlet. Du må ”forhandle” eller lese teksten i små skritt på utsiden av drosjen. Turen fra Gardermoen kostet en venn 1650 kroner, mens en ”konkurrent” ville ha kunnet tilby reisen for 650 hvis jeg hadde hatt tid til å tråle ”markedet” utenfor terminalen. Dette er ikke å gjøre verden bedre. Det betyr ikke at Uber-sjåfører er griskere enn andre. Mange av dem smiler til og med, slik min sjåfør i St Petersburg..

Men delingsøkonomien gjemmer seg bak et argument om å utnytte ressurser, mener kritikere. Men den er drevet frem av mulighetene for å gjøre raske penger uten store investeringer. Uber ble opprettet i 2009 og eier ikke en eneste drosje. Selskapet prises i dag av Google til over 200 milliarder dollar. Disse pengene kommer fra et sted. Eiere opererer via skatteparadis og pengene ender i allerede fylte lommer i storbyene. Noen kaller det ”delingsøkonomi.”

Det er all grunn til å holde oppsyn med drosje-selskaper, hoteller og leiemarkedet. Det er derfor vi har myndigheter. Men konkurranse kan være ødeleggende.

---
DEL