Ubehaget i atspredelsen


Vår skuffelse over sosiale medier stimulerer bare jakten på stadig mer raffinerte manipulasjonsteknikker. Avrusning er ikke svaret, skriver Geert Lovink.

Email: geert@nytid.com
Publisert: 2018-12-03

Velkommen til den nye normalen. Sosiale medier er i ferd med å reformatere våre indre liv. Idet plattform og individ blir uadskillelige, blir sosial nettverksbygging identisk med «det sosiale» som sådant. Vi er ikke lenger nysgjerrige på hva «the next web» vil bringe – i stedet snakker vi om hva slags informasjon vi kan gresse på i karrige perioder. Den tidligere troen på hypenes forbigående karakter er blitt knust, og en ny realisme hersker i dens sted. Som Evgeny Morozov formulerte det i en tweet: «1990-tallets tech-utopisme hevdet at nettverk svekker eller erstatter hierarkier. I virkeligheten styrker nettverk hierarkier og gjør dem mindre synlige.» (1) [For referanser i artikkelen, se den engelske versjonen på Eurozine, red. anm.] En amoralsk holdning til dagens intense bruk av sosiale medier ville være ikke å dømme, men i stedet begrave seg i den overfladiske tiden til fortapte sjeler som oss. Hvordan kan man skrive en fenomenologi om de asynkrone forbindelsene og deres kulturelle virkninger, eller formulere en kritikk av alt det som er tilkoblet nettverkets sosiale legeme, uten å se på hva som foregår på innsiden? La oss derfor legge ut på en reise inn i dette tredje rommet, det såkalte tekno-sosiale.

Nettverkenes ubehag

Nettverk er ikke akkurat noen forlystelsesslott. Ubehaget rundt deres form og årsak vokser: fra Russlands angivelige innblanding i USAs presidentvalg i 2016 til den tidligere Facebook-presidenten Sean Parkers innrømmelse av at nettsiden opererer med «designet avhengighet». Parker: «Det er en tilbakeføringsmekanisme for sosial bekreftelse … akkurat den typen en hacker som meg selv ville ha funnet på, siden du utnytter en sårbarhet i den menneskelige psykologien.» (2) Nestemann ut er Justin Rosenstein, oppfinneren av Facebooks «like»-funksjon, som sammenlikner Snapchat med heroin. Eller Leah Pearlman, en tidligere prosjektmanager hos Facebook, som innrømmet at også hun har utviklet en motvilje mot «like»-knappen og liknende avhengighetsskapende funksjoner. (3) Eller Chmath Palihapitiya, en annen tidligere Facebook-sjef, som hevder at sosiale medier er i ferd med å rive samfunnet vårt fra hverandre og som anbefaler folk å «ta seg en real pause». (4)

Hvem føler seg vel ikke forrådt etter å ha lest slike historier? Den kyniske fornuften setter inn idet vi innser at vi er blitt utsatt for skitne knep. Skjermene er ikke det de gir seg ut for å være. …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)