Jeg møter Mustafa Ünlü i Kıraathane – Istanbul Literature House. Her ligger P24, en plattform for uavhengig journalistikk, som ble etablert for elleve år siden. Ünlü er formann i foreningen som ble etablert for å støtte uavhengig journalistikk i Tyrkia. De observerer og rapporterer alle rettslige prosesser mot uavhengig journalistikk – en kamp for ytrings- og pressefrihet.
De har også den ukentlige podkasten Speakup24. Deres journalister skriver og lager videoer, og skaper bevissthet om all slags sensur. P24 har også mer kulturelt stoff. Ünlü forteller at de har en nettside for bokanmeldelser, som er den mest fulgte på nettet i Tyrkia – Bok24. Innholdsmessig ikke helt ulik NY TIDs linje.
Kaffebar
Navnet Kıraathane betød på gammelt tyrkisk ‘kaffebar’, et sted dit folk kom og leste og skrev dagbok.
I dette nabolaget kommer folk også og spiller kort, prater og ser på TV. Ünlü forteller at de hver uke har vi tre–fire aktiviteter med eksempelvis debatt om bøker, poesi og faktisk politikk: «Vi har et veldig uavhengig miljø her, der rundt 30–40 publikummere kommer for å delta – og våre arabiske foredrag og debatter tas også opp for strømming på vår YouTube-kanal. Vi har dessuten et avansert lydstudio.»
Jeg lurer på om de noen gang har blitt sensurert, som andre nettsteder. «Vel, ikke hittil. Vi blir faktisk gjennomgått hvert år av myndighetene, én eller to ganger. Uansett hva vi gjør, er det veldig klart dokumentert.» Er de finansiert av utenlandske midler? spør jeg: «Ja, vi har ingen innenlandske eller statlige midler, men amerikanske og europeiske. Det er ikke så mistenkelig. Vi rapporterer alle pengene som kommer til våre prosjekter. Regjeringen følger med.»
Deres debatter virker kritiske, politiske saker diskuteres, så jeg lurer på, slik Cemgil nevnte at nettsteder ofte stenges – hvordan de kan ha unngått dette i over et tiår: «Vel, kanskje er vi for intellektuelle. Vi har en nisje, publikum oppsøker oss for den filosofiske debattens skyld. Vi er ikke veldig populære. Så kanskje det er poenget. Og skulle vi eksempelvis kritisere religionen her, lar vi saken ligge de neste to ukene. Blir vi for politiske, kan det være et problem. Men vi har eksempelvis hatt kurdiske språkverksteder i fem år, og arrangementer på kurdisk om kurdiske spørsmål.»

World Press Freedom Day
Deres årlige konferanse – World Press Freedom Day – fanger min interesse. Her snakker tidligere fengslede kritikere åpent. 3Tuğrul Eryılmaz3, den respekterte tidligere redaktøren av Radikal 2, feiret eksempelvis fem tiår med journalistikk ved å holde den ellevte forelesningen på verdens 3pressefrihetsdag i år. Og i fjor dreide det seg om minnet om journalist Mehmet Ali Birand. Hvert år dreier det seg om ytringsfriheten: «Ja, vi har vanligvis forelesninger fra kjente journalister, som har noen problemer med regjeringen. Vi har gjort dette med støtte fra 3Sveriges ambassade3, og ofte holdt det der. Det som blir fortalt, er ikke noe veldig marginalt, ikke noe radikalt, men realitetene, om Tyrkia, om verden, om hele journalistikken … universet.»
Det høres ut som P24 har frihet til å gjøre hva de vil: «Vel, ja. Vi gjør dette, men nær ilden. Eksempelvis for fem år siden deltok en lærer via telefon, verken veldig radikal eller med aggressiv tale – hun snakket bare om at som mor og lærer ville hun ha mer fred for barna – i et veldig populært talkshow med en enorm oppslutning. Hun ble fengslet. Programmet stoppet for en stund.»
Jeg nevner jenta P24 rapporterte om nylig, som ble intervjuet på gaten i Istanbul: «Ja, hun havnet i fengsel. Det ble rettssak. Hun ble først spurt om bøker og annet, men kritiserte så regjeringens praksis – om brannene, om økonomien, om inflasjonen. Hun utrykte noen aggressive ord.»
Rettskjennelsen ble at hun hadde fornærmet presidenten: «Vi har tusenvis av slike saker. Du kan bli fengslet for opptil to år. Presidenten er ikke nødvendigvis informert om dem. Advokatene hans åpner disse sakene automatisk, så snart de ser at de trenger penger …»
Den tyrkiske 71-år gamle kvinnen Peri Pamir fikk nettopp betinget dom med fem års prøvetid etter på Facebook bare for å ha linket til en artikkel fra The Guardian om en britisk kvinne som ble drept i kamp for kurdiske styrker i Syria. Bare siste året ble 132 000 slik anmeldt for å ha ‘spredd terroristpropaganda’ ifølge The Guardian.
Ifølge Ünlü sitter for øyeblikket 25 journalister og kritikere fengslet, mens han mener at eksplisitt tortur ikke benyttes. Men isolasjon skjer ofte. Og i forbindelse med protestene i Gezi-parken i Istanbul fengslet de unge mennesker ned i 16-års alder.
Idealisme
Det som har skjedd i Tyrkia, er at Erdoğans regjering har kjøpt kontrollen over 90 prosent av mediene, ifølge Ünlü: «Det er vanskelig å nå ut bredt i samfunnet. Vi kunne nylig se at ti etablerte aviser kom med den samme setningen eller overskriften om den egyptiske presidentens besøk. Folk ser nå etter andre nyhetskilder.»
Jeg spør til slutt hva som driver ham personlig, hva slags verdier – han lager også dokumentarfilm: «Jeg tror ånden bak å skape dokumentarfilm er å være idealist og graver. Det er et slags offentlig arbeid – du kan ikke bare underholde folk. Du må også være optimist for fremtiden. Jeg er ikke veldig optimistisk, men jeg har fortsatt lidenskapen for å jobbe med dette.»
Et par uker senere dro Ünlü til Warszawa, til høstens Eurozine-konferanse (et nettverk NY TID også er en del av). Hans foredrag bar tittelen Points of resistance. Her utrykte han blant annet: «Siste gang tyrkiske myndigheter grep inn i sosiale medier, var umiddelbart etter de massive jordskjelvene i februar 2022. Ifølge offisielle kilder forårsaket jordskjelvene mer enn 50 000 dødsfall, noe som gjorde dette til den dødeligste hendelsen i landets historie. Staten forbød umiddelbart Twitter. De hevdet at det ble brukt til å spre desinformasjon …»
Se også hovedintervjuet fra Istanbul med Can Cemgil.
En av de mange gulfargede bokutgivelsene fra P24 er den engelsk-oversatte Media Self-Regulation in Turkey: Challenges, Opportunities, Suggestions. Et kapittel er «How may the Radio and Television Supreme Council’s regulation prerogative infringe on the media’s independence in practice?» Se PDF på https://platform24.org/en/publications/media-self-regulation-in-turkey/