Uavgjort om genplanter

Fem EU-land forbyr genmodifiserte planter som EU har godkjent. Det vil ikke EU-kommisjonen godta.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dragkampen om genmodifisering fortsetter i EU. Fem EU-land, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Hellas og Luxemburg, nekter å slippe løs genmodifiserte planter som EU har godkjent. Det vil ikke EU-kommisjonen ha noe av, og ville ha de andre 20 EU-regjeringene til å sette de ulydige på plass. Det lyktes ikke.

EU-kommisjonen måtte hatt støtte fra minst 232 av de 321 stemmene (såkalt kvalifisert flertall) i en «reguleringskomité» som ble oppretta i 2001 for å ta avgjørelser om genprodukter på vegne av EU. Alle EU-land er med i komitéen, og det stemmes etter samme regler som i Ministerrådet.

Flertall mot kommisjonen

Konflikten dreier seg om fem genmodifiserte planter, og ved voteringene fikk EU-kommisjonen bare støtte av et mindretall på fra 54 til 73 stemmer. Store flertall på fra 178 til 221 stemmer stemte ned forslaget fra EU-kommisjonen om å forby det forbudet de fem statene praktiserer mot ett eller flere av disse genmodifiserte plantene.

Alle de fem statene sto naturligvis solidarisk med hverandre ved voteringene i reguleringskomiteen 29. november. Men de fikk i tillegg full støtte fra Belgia, Italia, Kypros, Litauen, Malta, Polen og Ungarn. Bare Storbritannia, Nederland og Portugal ga full støtte til EU-kommisjonen. Danmark, Sverige og Finland avholdt seg fra å stemme.

Men ikke store nok flertall

Men saken stopper ikke med dette. For sjøl om flertallene i reguleringskomitéen var store, var de ikke store nok til å gi de fem statene grønt lys for å videreføre sine nasjonale forbud. For til det trengs det også minst 232 stemmer.

Saken går derfor til EUs Ministerråd, der miljøstatsrådene skal møte for de 25 EU-regjeringene. Ministerrådet har tre måneder på seg, men kan bare fatte vedtak den ene eller den andre veien hvis det står minst 232 stemmer bak vedtaket.

Hvis flertallet ikke er stort nok, er det – utrolig nok – embetsmennene i EU-kommisjonen som kan avgjøre spørsmålet. De kan i slike saker fatte bindende vedtak på vegne av EU. Og da kreves det ikke noe kvalifisert flertall. Ethvert flertall binder mindretallet.

Nesten all makt til kommisjonen

Denne spesielle saksgangen skyldes at spørsmålet om å godkjenne genprodukter er delegert fra Ministerrådet til kommisjonen. Det er derfor den reguleringskomiteen som er underlagt EU-kommisjonen, kunne ha fatta vedtak som ville vært bindende for alle EU-land – hvis det hadde vært stort nok flertall for forslaget til kommisjonen der. Det er derfor kommisjonen har det siste ordet, dersom statsrådene i Ministerrådet ikke er enige nok.

Og kommisjonen har for lengst bestemt seg i spørsmål som har med genmodifisering å gjøre.

Monsanto tapte – inntil videre

På møtet i reguleringskomiteen 29. november vant motstanderne av genmodifisering enda en – foreløpig – seier. Monsanto hadde søkt om å få godkjent en ny genmodifisert mais, MON 863, for bruk til dyrefor. Det var det ikke flertall for.

Tolv land stemte imot godkjenning, åtte stemte for og fem avsto fra å stemme. Dermed var det verken kvalifisert flertall for å godkjenne MON 863 eller for å forby det. Den saken går derfor også til Ministerrådet.

Hvis statene stemmer som i reguleringskomiteen, har Ministerrådet ikke noe gyldig vedtak. Da står EU-kommisjonen fritt til å godkjenne MON 863 på vegne av samtlige EU-land.

Provoserende makt

Det var slik de genmodifiserte maissortene Bt 11 og NK 603 ble godkjent i juni 2004 til bruk i EU. De ble til slutt godkjent av kommisjonen – til tross for at det ikke var noe flertall for det verken i reguleringskomiteen eller i Ministerrådet.

Hvor lenge EU kan leve med slike beslutningsregler, kan en jo lure på. Det er åpenbart fortsatt stor skepsis til genmodifiserte planter og genmodifisert mat i Europa. Da blir det i lengden en belastning for EU at genmodifisering drives fram på tvers av hva et flertall av EU-regjeringene er villig til å godta.

Godt organisert konsernmakt

Fire bioteknologi-konsern presser på for å få friest mulig vilkår for genodifiserte produkter i Europa. Det er Monsanto, Syngento, Pioneer (Dupont) og Bayer. Alle har lobbykontor i Brussel, men er også pådrivere innen paraply-organisasjoner som EuropaBio og European Seed Association (ESA), den europeiske organisasjonen for de store frøprodusentene.

Matkonsern som Unilever, Nestlé og Kraft Foods presser også på. De gikk aktivt ut mot EUs regler for å merke genmodifiserte matvarer, blant annet med påstanden om at merking ville «stigmatisere produktene våre og forvirre forbrukerne.»

DE FEM OMSTRIDTE PLANTENE

Det er fem genmodifiserte planter striden står om i EU, tre sorter mais (T25, MON 810 og Bt 176) og to sorter raps (T 19/2 og MS1Bn). Østerrike vil ikke godta noen av maissortene, Frankrike vil ikke godta noen av rapssortene, Tyskland og Luxemburg vil ikke godta maissorten Bt 176, og Hellas vil ikke godta rapssorten T 19/2.

Alle de fem ulydige statene viser til en sikkerhetsklausul som gir dem rett til å nekte utsetting hvis det kan begrunnes med hensyn til helse eller miljø.

T 25 lages av Bayer og er forbudt i Østerrike fordi frøene kan spres til jorder der det dyrkes vanlig mais (såkalt genetisk forurensing) og fordi en er skeptisk til det plantevernmidlet som T 25 er lagd for å tåle.

Mon 810 lages av Monsanto og er forbudt i Østerrike fordi den giften som maisplanten produserer for å ramme skade-insekter, også kan ramme andre insekter.

Bt 176 lages av Syngenta og er forbudt i Tyskland, Østerrike og Luxemburg. Forbudet begrunnes med at maisplanten kan overføre resistens mot antibiotika til mennesker og dyr. Tyskland og Østerrike viser også til at maisen kan ramme insekter som ikke er skade-insekter.

T 19/2 og MS1Bn lages av Bayer og begge er forbudt i Frankrike. Forbudene begrunnes med at egenskapene til rapsen kan spres til jorder der det dyrkes vanlig raps – og at det kan utvikle seg resistens mot plantevernmidler som den genmodifiserte rapsen er lagd for å tåle.

T 19/2 er forbudt også i Hellas. Forbudet begrunnes med at egenskapene til rapsen kan spres til jorder der det dyrkes vanlig raps.

---
DEL

Legg igjen et svar