Uakseptabelt av NRK

Likestilling er en praktisk sak som ikke telles i gode intensjoner eller formålsparagrafer, men i praktisk anvendelse. Og der har NRK strøket denne gang, da de ansatte fire menn som korrespondenter.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nylig utnevnte NRK fire nye utenrikskorrespondenter. Alle dugelige journalister og med mye erfaring innabords. Det er bare ett problem: Alle fire er menn. Samtidig gikk to av de tre kvinnene som allerede arbeidet som korrespondenter i NRK av. Det fører andelen kvinner i korrespondentstilling i NRK ned i 10 prosent, neppe et tall å være stolt av i 2003.

Det synes da heller ikke de kvinnene som har jobb i NRKs nyhetsavdeling, som sendte et åpent brev med overskriften «Diskvalifisert?» til nyhetsdirektør Anne Aasheim. Her står det blant annet å lese: «Kvinnelige nyhetsjournalister i NRK reagerer meget sterkt på at ingen kvinner i dag ble ansatt som nye korrespondenter.» Og videre: «Vi spør oss hva vi i dag skal med en likestillingsavtale i NRK hvis ledelsen bare kan se bort fra den når de ønsker.» Det poengteres at kvalifikasjonene til de nyansatte korrespondentene ikke er trukket i tvil, men at det er uakseptabelt at såpass viktige og synlige stillinger bare skal bekles av menn: «Hva slags signal tror ledelsen de sender til seere og lyttere når NRK velger å sende ni menn og én kvinne for å gi det norske publikum deres verdensbilde?»

Overfor Ny Tid trekker også likestillingsombud Kristin Mile frem nettopp synligheten i korrespondentstillingene som et argument for at avgjørelsen om ikke å ansette kvinner i noen av de utlyste stillingene er et dårlig signal: «Jeg synes det er svakt av NRK å ende opp med et så mannsdominert utvalg. Jeg så at de hadde brukt et argument om faglig tyngde for å begrunne avgjørelsen, men jeg tror ikke NRK befinner seg i en slik situasjon at de ikke har kvinner med faglig tyngde.»

Det tror åpenbart heller ikke mange av de kvinnene som allerede jobber i NRK-systemet, og som har uttrykt misnøye med den dårlige kjønnsfordelingen. Protestbrevet som er sitert ovenfor, er fulgt av egne protestbrev fra klubbene til både Dagsnytt og Alltid Nyheter.

På hjemmesidene til NRK uttaler utenriksredaktør Gro Holm at hun er «meget fornøyd» med ansettelsene. At ingen kvinner er ansatt, forklares med at «Denne gangen har vi ikke lagt en kabal. Vi har bare vurdert den beste søker til hver enkelt stilling.»

I 2003 er ikke dette lenger akseptabelt. NRK har en formålsparagraf om 40 prosent kvinner i alle redaksjoner, det betyr at kjønn er et kriterium. Det at menn har mer erfaring på feltet, er ikke nødvendigvis et godt argument, ettersom det i praksis vil skygge for å få utjevnet forskjellene. Ansetter man bare menn, er det bare menn som får erfaring, og effekten vil bli selvforsterkende. Her har man til og med klart å bevege seg baklengs, i og med at NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen og USA-korrespondent Wenke Eriksen begge blir erstattet av mannlige korrespondenter. Tilbake står Cathrine Løchstøer i Brussel som enslig svale.

«Dette er et eksempel på at man ikke ser på kjønnsfordeling, og da blir resultatet at den blir veldig mannsdominert – noe det er lang tradisjon for i norske medier,» konstaterer likestillingsombud Mile, som finner det «spesielt skuffende» at det er en offentlig mediebedrift som konstituerer et dårlig eksempel. «NRK har dyktige folk og har hatt flere kvinnelige korrespondenter tidligere, hvilket gjør det spesielt ille,» poengterer Mile. Når det gjelder argumentet om kompetanse og erfaring, konstaterer hun at denne typen argumentasjon fra arbeidsgivernes side ofte kan knekkes ved å gå den etter i sømmene: «Det burde ikke lenger være mulig å ikke trekke inn kjønn. Ved denne typen stillinger trekker man jo inn personlige kriterier, og det er tydelig at i den personlige vurderingen har man ikke tatt inn over seg at man kunne dratt inn kriteriet om å velge en kvinne.»

Kanskje har NRK ikke oppfattet at de har trengt å anstrenge seg ettersom statistikken ikke har vært så gal tidligere. Men likestilling er en praktisk sak som ikke telles i gode intensjoner eller formålsparagrafer, men i praktisk anvendelse. Og der har NRK strøket denne gang. Når Gro Holm så sier at «Det blir en hovedoppgave for oss å bygge opp kvinnelige journalister på utenriksområdet nå framover», er det bare å håpe at dette faktisk følges opp. Men det kunne NRK også ha gjort ved å ansette en kvinnelig korrespondent eller to. Det er ingen grunn til å tro at det ville føre til hverken dårligere journalistikk eller mindre tyngde. Faktisk er det ganske vanvittig at man overfor en bedrift av NRKs slag fremdeles må argumentere for at likestilling trengs, men det er åpenbart at så er tilfelle.

---
DEL

Legg igjen et svar