En gang i tiden var det vanlig folkeskikk å ringe på døren før man tok seg inn i medmenneskers privatsfære. Høflig spurte man: «Får jeg komme inn?» Eller man ventet tålmodig på invitasjonen: «Kom inn, kom inn!» Den tiden er nok for lengst over. Borgernes privatsfære trues nå av myndigheters perverterte og nysgjerrige grafsing, i deres grenseløse jakt etter sensitiv informasjon.
En ny lov gir etterforskere i Tyskland tilgang til all kommunikasjon fra smarttelefoner, og såkalte «statstrojanere» er i ferd med å infiltrere den digitale informasjonsstrømmen. Ifølge avisen Süddeutsche Zeitung anvendes statstrojanere aktivt i overvåking av borgere: All utveksling av data blir overvåket av den tyske staten, etterforskerne kan eksplisitt få innsyn i hvilken som helst intim eller fortrolig kommunikasjon. Sikkerhetsbarrierer og brannmurer – som tidligere beskyttet brukerne mot overvåkingsvirksomhet – har blitt tilsidesatt. Godtar vi dette?
En gang i tiden var det vanlig folkeskikk å ringe på døren før man tok seg inn i medmenneskers privatsfære.
Trojaner-loven. Det tyske Bundeskriminalamt (det føderale kriminalpolitiet) installerer statstrojanere i private datamaskiner, laptoper og iPhones. Staten har lovlig grunnlag for dette – men loven er i høyeste grad betenkelig: Trojaner-loven ble vedtatt etter en kort sonderingsprosess og trådte i kraft 24. August 2017. Ved hjelp av en type spion-software, som har til hensikt å overvåke enhver form for kommunikasjon til og fra «kilden», tillater loven at myndighetene infiltrerer og overvåker IT-systemer av alle slag. I tillegg omgår spiontrojanerne alle typer sikkerhetsprogrammer som beskytter mobiltelefoner, tablets og laptoper. Softwaren er ikke bare teknisk ferdig utviklet – den er allerede aktivt tatt i bruk. Og anvendes selvfølgelig i skjul.
Etterforskerne som planter spionprogrammet liker ikke betegnelsen «statstrojaner», og ufarliggjør isteden overvåkingen ved å snakke om «Quellen-TKÛ» – som betyr «overvåking av telekommunikasjonen direkte ved kommunikasjonskilden». Men dette er slett ikke til å spøke med. Den nye formen for overvåking er et nytt høydepunkt i 9/11-politikken. Siden 11. september 2001 er politikken i Tyskland – og den vestlige verden forøvrig – i ferd med å forandre de forhenværende rettsstatene til «forebygging og sikkerhet»-stater. Forebygging og sikkerhet-staten næres nettopp av rettsgarantiene til den gamle rettsstaten. Forebygging og sikkerhet-staten oppstår ved samtidig å tilintetgjøre de gamle rettsstatlige garantiene, hevder rettsekspert Fredrik Roggan.
Fredrik Roggan er professor for strafferett ved politiets faghøyskole i Brandenburg utenfor Berlin. I fagtidsskriftet «Strafverteidiger» omtaler han den nye digitale inkvisisjonen på følgende måte: den foregår i det skjulte, og den praktiseres over et lengre tidsspenn og i et stort omfang. Og det er ikke bare nytt kommunikasjonsinnhold som kan overvåkes: alt som er lagret i det informasjonstekniske systemet – det vil si innhold også fra flere år tilbake – og det digitale brukermønsteret kan bli gjenstand for granskning. Dette inkluderer blant annet dagboklignende journaler, lydfiler og filmopptak.
En trojaner i mobilen. Det tyske kriminaletterforskningen tar i bruk en type «statstrojanere», som ikke engang WhatsApp greier å beskytte seg imot. Og dette gjelder ikke bare for mennesker som etterforskes for kriminelle forhold, men for absolutt alle som eier en mobiltelefon. Derfor kan man hevde at beskrivelsen «digital inkvisisjon» er treffende: Den forårsaker ikke fysisk smerte hos den enkelte, men den er simpelthen overalt – til enhver tid. Overvåkingen bekrefter at elektronisk kommunikasjon ikke lenger er fri, men er tvert imot med på å samle inn intim informasjon om innbyggerne til etterforskernes analoge eller digitale arkiver. All kommunikasjon er dermed underlagt myndighetenes formynderi. Den tyske forfatningsdomstolen har tidligere formulert følgende: Fri og beskyttet kommunikasjon skal være en «grunnleggende mulighet for alle borgere i en fri stat, og sikre borgernes evne til fri handlingsutøvelse og deltakelse i samfunnet». Formuleringen viser seg nå å være en saga blott. «Rettigheten som sikrer fortrolighet og integritet i informasjonstekniske systemer» ble proklamert av den tyske forfatningsdomstolen i 2008 (i en domsavsigelse gjeldende online-ransaking). Den har nå mistet sin troverdighet.
Dette er den rake motsetningen til statens selvpålagte oppgave: å beskytte borgernes personvern, deres grunnleggende rettigheter og deres frihet.
Fredrik Roggan, som er ekspert på politi- og strafferett, har beskrevet konflikten i statstrojaner-loven slik: «For det første er det fra statlig hold en økende interesse for infiltrerende IT-systemer, for nettopp å kunne ta i bruk statstrojanere mer effektivt. For det andre er det en bevisst føring om at sikkerhetshull i offentlige elektroniske kommunikasjonssystemer ikke skal tettes – selv om myndighetene åpenbart kjenner til hullene. Årsaken er at makthaverne har nytte av disse hullene, i etterforskningen av mistenkte eller av personer som – ifølge myndighetene – utgjør en potensiell trussel mot samfunnet. Dette er den rake motsetningen til statens selvpålagte oppgave: å beskytte borgernes personvern, deres grunnleggende rettigheter og deres frihet, konkluderer Roggan. Departementet for sikkerhet- og informasjonsteknologi har som formål å fremme sikkerheten innenfor informasjonsteknikken.
Hvorfor har borgerne godtatt dette, så langt? Trolig har dette tre årsaker. For det første: Politikerne opprettholder og pirker i befolkningens angst for terror. Overvåkningen blir dermed akseptert, under påskudd av at den kan beskytte mot eller forhindre terrorangrep. For det andre: Borgerne legger ikke merke til at de blir overvåket. Statstrojanere anvendes i skjul, uten at noen legger nevneverdig merke til at de blir spionert på. For det tredje: Innbyggerne i Tyskland tror i det lengste at forfatningsdomstolen vil kunne stanse overvåkingen «i en nødsituasjon». Men faktum er at domstolen i Karlsruhe ikke har kapasitet til å holde seg oppdatert på de tekniske nyvinningene når det gjelder spionprogram eller annen høyteknologisk programvare.
Samtidig med installasjonen av statstrojanere, får borgerne som blir berørt av overvåkingen imidlertid en rettslig mulighet til å protestere mot denne i forfatningsdomstolen i Karlsruhe.
Se også Kinas digitale briller
Aadhaar: Indias nye kastesystem
Trojanere