Tyskland går i grønt

Hvordan har industrinasjonen Tyskland endt opp som en spydspiss innen fornybar energi?

Berlin , Tyskland 20130626. Tyskland har blitt verdens største produsent av solenergi, mye takket være at husholdninger kan inngå en kontrakt som gir fast pris og forrang i strømnettet i 20 år. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

«Det tyskerne vil, det får de til.» Det er få steder dette slagordet støter så klart mot sine grenser som på området fornybar energi, eller på tysk: Energiewende. Dette er et paraplybegrep som samler kjernetemaene energi og klima, samfunns- og forbruksøkonomi og fremtidsrettet næringsliv.

Lista er lagt skyhøyt, ikke minst takket være Parisavtalen, som sikter mot å senke planetens totale oppvarming til under 2 grader Celsius. Dermed har Tyskland planer om å redusere CO2-utslipp med 80 til 95 prosent per 2050. Energiewende innebærer med dette et dramatisk paradigmeskifte. Så hvordan skal planen gjennomføres?

Utvikling i turbotempo. Det overordnede målet er at man gradvis skal erstatte landets energiforsyning, bestående av atomenergi og fossilt brennstoff (kull), med fornybar energi – hovedsakelig vindkraft og solenergi. De nye kraftkildene må derfor kontinuerlig integreres i eksisterende energisystemer. En hovedutfordring består i å sikre pålitelig, miljøvennlig og prisgunstig energi. Solen skinner ikke alltid, og vinden kan stilne. Fleksibilitet vil være alfa og omega for både leverandør og forbruker. Satsningen er i gang.

I dag er andelen av fornybar energi på elektrisitetsmarkedet i Tyskland 30 prosent. Utviklingen har foregått i turbotempo. Ved årtusenskiftet ble cirka 38 milliarder kilowatt-timer produsert med fornybar energi. Innen 2016 var tallet økt til drøye 191 milliarder – fem ganger så mye. Fra 1990 til 2015 er utslipp av klimaskadelige gasser redusert med 27 prosent, hovedsakelig takket være energisektoren.

Fukushima-katastrofen banet vei for fornybar energi i Merkels Tyskland.

Hvordan startet denne utviklingen i Europas største industrinasjon? Det tyske samfunn har i årtier vært sterkt preget av enighetsidealet; samfunnsmessig konsensus. I år har Bundestag (det føderale parlamentet) blant annet vedtatt flere nye lover, deriblant Fornybare energikilder-loven, Elektrisitetsmarkedsloven og Lov om digitalisering av energiendringene. Lovene gjenspeiler enighet, men gir også rom for de ulike standpunktene. For det har selvsagt vært – og er – mye støy rundt temaet. De store energileverandørene innen kull og atomkraft ser sine interesser truet, og de har sterke fagforeninger i ryggen. At konseptene ren energiforsyning og teknisk innovasjon er vinnermodeller på veien mot fremtiden, har de riktignok forstått – men kjemper er som regel ikke sprintere.

Det grønne skiftet. Nå er det heller ikke sånn at ideen om Energiewende kom til tyskerne helt tilfeldig og ut av det blå. Hadde det ikke vært for det tyske miljøpartiet Die Grünen («De Grønne»), som på 1990-tallet ble en viktig faktor i politikken, hadde dagens situasjon temmelig sikkert vært en annen. Men i valgperioden 1998-2002, i en koalisjon mellom sosialdemokrater (SPD) og De Grønne, fant motstanden mot atomkraft sin plass i lovverket. Det ble satt en grense for atomkraftverkenes levetid. Samtidig begynte det å haste med å bygge ut fornybar energi hvis man ønsket å hindre økte CO2-utslipp fra kullkraftverk. I 2005 kom så Angela Merkel til makten, i spissen for de konservative (CDU og CSU), og levetiden for atomkraftverk ble forlenget igjen. I 2011 kom imidlertid en plutselig helomvending på et vis ingen kunne forutse: Fukushima. Katastrofen i Japan ble et tragisk grunnlag for en viktig milepæl innen energisektoren i Tyskland: Merkel bestemte at atomkraft skulle vekk, så snart som overhodet mulig. Den samfunnsmessige konsensusen hadde riktignok flere sprekker, i første rekke blant Merkels egne partifeller, men fornybar energi var utvilsomt kommet for å bli.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.