Tyskland 50 år etter studentopptøyene

Mye er uklart omkring rollen til sentrale aktører i det tyske 68-opprøret. Derfor blir en svart-hvitt-tolkning av epoken aldri riktig. 

Rudi og Gretchen Dutschke
Eivind Tjønneland

1968. Worauf wir stolz sein dürfen / Geschichte ist machbar. Texte über das herrschende Falsche und die Radikalität des Friedens / Verändert die Welt! Das Leben des Rudi Dutschke

Gretchen Dutschke / Rudi Dutschke / Elisabeth Zöller

Kursbuch edition / Verlag Klaus Wagenbach / Carl Hanser Verlag

I anledning 50-årsjubileet for studentopprøret er det kommet en mengde bøker om 1968 i Tyskland. VGs kommentator Anders Giæver konstaterer 11. mars, under tittelen «Ekte 68-ere feirer ikke femti», at aktiviteten i Norge derimot uteblir fordi 1968 i Norge var et ganske begivenhetsløst år. «Sekstiåtter» som begrep ble ikke brukt her til lands før på 80-tallet. Begrepet brukes også i Tyskland, selv om opptøyene heller ikke der startet dette året. Maiopprøret i Paris er et symbol som har smittet over på andre lands historieskrivning. I Norge skjedde det faktisk langt mer på universitetene i 1969 enn året før.

1968 blir enten idealisert, demonisert eller latterliggjort. Når vi nå diskuterer dette året, er det en indirekte måte å snakke om oss selv og våre egne preferanser på: 1968 blir en projeksjonsflate for mytologiske forestillinger. Denne tendensen ser vi også blant tyskere: Hvis man oppfatter studentopprørene på 60-tallet som en forløper for RAF og den tyske terrorismen på 70-tallet, skapes det fort et fiendebilde. Derfor er det viktig å skille mellom forskjellige retninger i 68-opprøret.

Ohnesorg-drapet. Ett av de siste eksemplene på demoniseringen av 1968 kommer fra Bettina Röhl (f. 1962) – RAF-terroristen Ulrike Meinhofs datter. I et intervju med Der Spiegel 13. mars har hun lite positivt å si om studentopprøret. De fleste historikere svelger myter, selv om de prøver å være kritiske, hevder hun.

De to viktigste begivenhetene i den utenomparlamentariske opposisjonens (APOs) historie, og det man i Tyskland forbinder med 1968, er mordet på den demonstrerende studenten Benno Ohnesorg 2. juni 1967 samt attentatet på opprørslederen Rudi Dutschke 11. april året etter (han overlevde, men døde som en følge av senskadene elleve år senere). Bettina Röhl avviser imidlertid begge disse hendelsene som mytologi.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.