Tyske PDS forsøker å reise seg

Ved forbundsdagsvalget for ett år siden ble tyske PDS nær utradert. Nå forsøker partiet å stable seg på beina med ny, mer sentrumsorientert politikk.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Chemnitz: Sist helg avholdt det venstresosialistiske tyske partiet Partei des Demokratischen Sosializmus – partiet for demokratisk sosialisme – sitt landsmøte i den østtyske industribyen Chemnitz. Der vedtok de blant annet et nytt partiprogram, som skal bidra til modernisering av partiet. PDS har i store deler av den tyske befolkningen vært forbundet med gammelkommunistisk DDR nostalgi.

Oppgjør med DDR

I det nye programmet tar partiet oppgjør med DDR og inntar en pragmatisk og realpolitisk holdning til sentrale problemstillinger i tysk samfunnsliv. Partiet er nå for blandingsøkonomi, samarbeid med andre partier og en aktiv tysk utenrikspolitikk gjennom EU og FN. Dermed håper PDS også å bli tatt alvorlig som et tysk innenrikspolitisk alternativ.

– Med dette programmet tar PDS et viktig skritt for å komme tilbake til tysk politikk, sa partileder Lothar Bisky ved avslutningen av kongressen.

Elendig valg

Det tyske Partiet for Demokratisk Sosialisme ble nærmest kastet ut av tysk politikk ved valget til Forbundsdag i fjor høst. Selv om oppslutningen om PDS i de østlige delstatene var over 15 prosent, havnet partiet under sperregrensen på fem prosent på landsbasis. En gruppe på 37 representanter i Forbundsdagen ble redusert til to direktevalgte representanter fra den tyske hovedstaden Berlin.

Partiet har derfor ingen innflytelse over de omfattende reformene som koalisjonsregjeringen mellom sosialdemokratene (SPD) og det grønne partiet nå gjennomfører i samarbeid med kristeligdemokratene (CSU-CDU). Reformene innebærer omfattende nedskjæringer i den tyske velferdsstaten og store skattelettelser. Protester fra PDS overses i massemedia selv om det er tilsvarende høytlydte protester i tysk fagbevegelse.

SEDs arvtaker

I tysk samfunnsliv oppfattes PDS av mange som en direkte arvtaker etter det gamle østtyske kommunistpartiet SED. Mange sentrale medlemmer og sympatisører har hatt sentrale posisjoner i DDR, og sterke krefter i PDS har argumentert for en klarere sosialistisk profil i partiet.

En fraksjon, Kommunistisk Plattform, har argumentert for at murens fall var beklagelig og for at PDS skulle forsvare østtysk kommunisme. Et flertall i PDS har likevel ønsket å reformere partiet i en demokratisk venstresosialistisk retning. Disse vant fram på kongressen i Chemnitz. På forhånd var det tvil om flere sentrale punkter i forslaget til nytt partiprogram fra partiledelsen. I tillegg var det bekymring for at det endelige partiprogrammet ikke ville få de nødvendige to tredjedeler stemmer blant de valgte landsmøtedelegatene. Det endelige programmet ble vedtatt med 78 prosent oppslutning og det ble bare få endringer i forslaget fra partiledelsen.

Strid om sosialisme

Det var strid om spesielt fire avsnitt i programmet. Det første gjaldt forståelsen av DDR og av sosialisme. Flertallet mente at mangelen på demokrati var en fundamental svakhet ved den østtyske «reelt eksisterende sosialismen». Et mindretall mente derimot at svakhetene ved DDR måtte forstås som resultater av vestlig og spesielt vesttysk utenrikspolitikk. I det nye partiprogrammet heter det at «Ingen hensikt, hvor god den enn måtte være, kan rettferdiggjøre brudd med fundamentale menneskerettigheter eller universale demokratiske prinsipper».

Sosialisme er også omdefinert i det nye partiprogrammet. Mens et mindretall mente at sosialisme er et fundamentalt forskjellig samfunnssystem fra kapitalismen vedtok flertallet at sosialismen både er målet, veien og et verdisystem. I sin tale til kongressen sa partileder Bisky at sosialismen er en prosess av sosiale reformer som peker ut over det kapitalistiske samfunnet.

I det nye programmet går PDS inn for flere ulike typer eiendomsformer. Partiet ønsker både offentlig, arbeiderstyrt, kooperativ og privat eiendom. Etter partikongressen ble dette oppsummert med at PDS nå er tilhenger av den tyske sosiale markedsøkonomien i massemedia.

Anti-krig

Det var også strid om militære operasjoner i utlandet. Mindretallet ville avvise internasjonale militæraksjoner i alle situasjoner. Flertallet vedtok at FNs sikkerhetsråd må ha rett til bruk av militær makt, men at dette må skje uten press fra stormakter. Det ble også understreket at dette ikke automatisk må innebære tysk deltakelse, men det var ingen tvil om at det kan innebære dette. Dette var et spesielt viktig tema for kongressen. PDS har brukt mye ressurser på arbeid mot krig. Partiet ledet an i protestene mot krigen i Irak og har markert seg som konsekvente motstandere av opprustning nasjonalt og gjennom etablering av militære styrker i EU. Partileder Bisky understreket i avslutningstalen at PDS er og blir Tysklands eneste klare antikrigsparti.

Nytt flertall

Det siste punktet det var stor uenighet om var deltakelse i samfunnsstyring. Mens mindretallet var skeptiske til deltakelse i koalisjoner med SPD og de Grønne vedtok flertallet å arbeide for et nytt sentrum-venstre flertall i tysk politikk.

PDS har blitt angrepet av de Grønne for å mangle en troverdig miljøprofil. Også krefter innenfor partiet har vært misfornøyde med miljøprofilen. En egen fraksjon ‘Økologisk plattform’ har arbeidet for å styrke miljøbevisstheten i PDS. Mens den kommunistiske fraksjonen i partiet står igjen som tapere etter kongressen har «Økologisk Plattform» grunn til å være mer fornøyde. PDS oppfatter seg som konkurrenter med de Grønne om miljøbevisste velgere.

Splittet og svakt

PDS har vært gjennom en omfattende selvransakelse etter det dårlige valgresultatet fjor. – Valgnederlaget var både et resultat av egne feil og utenforliggende forhold, sier nestleder i partiet Wolfgang Methling til Ny Tid.

– Partiledelsen var splittet og svak. Vi maktet ikke å presentere lederen på noen god måte. Den forrige ledelsen var satt sammen slik at ulike grupperinger innenfor PDS var representert. Mediene fokuserte på personkonflikter i stedet for det politiske budskapet. Derfor valgte vi ny ledelse på en ekstraordinær kongress tidligere i år, sier Methling.

– Dessuten ble stemmer til PDS oppfattet som bortkastet i oppgjøret mellom SPD [det tyske sosialdemokratiske partiet, red. anm.] og CSU-CDU [kristeligdemokratene, red. anm.]. At den karismatiske Gregor Gysi trakk seg som finansminister i Berlin like før valget bidro også til det dårlige resultatet, sa Methling.

Avsløringer

Gysi var sentral i omformingen av det østtyske kommunistpartiet SED til et demokratisk parti i forbindelse med murens fall i 1989. I en periode var han også leder i PDS. Ved lokalvalget i Berlin i 1999 fikk PDS stor oppslutning og dannet byråd sammen med SPD. Den rød-røde byregjeringen stod overfor store utfordringer for å rette opp den skakk-kjørte økonomien i den tyske hovedstaden. Oppslutningen og entusiasmen blant velgerne sank kraftig da byregjeringen gjennomførte upopulære sparetiltak.

Da pressen avslørte at Gysi hadde brukt bonuspoeng fra flyreiser knyttet til vervet som finansminister i Berlin til private formål, valgte han å trekke seg. På landsmøtet i Chemnitz sa mange delegater til Ny Tid at de håper at Gysi kommer tilbake til aktiv politikk for PDS. Gysi har gjennom hele 1990-tallet tatt til orde for den nyorienteringen av PDS det nye partiprogrammet er et uttrykk for. Gysi angrep ofte venstresiden i partiet for å være dogmatiske og konservative.

Agenda sosial

Før valget til ny Forbundsdag i fjor håpet PDS på en viktig rolle i tysk politikk, ved å komme i vippeposisjon mellom sosialdemokratene (SPD) og de Grønne på den ene siden og Fridemokratene (FDP) og kristeligdemokratene (CSU-CDU) på den andre siden. Resultatet ble en marginalisert gruppe uten innflytelse. Partiet lever nå i skyggenes dal i tysk politikk og store reformer i den kriserammede tyske økonomien gjøres nå i samarbeid mellom den rød-grønne regjeringen (SPD og de grønne) og CSU-CDU. Reformpakken «Agenda 2010», som innebærer omfattende nedskjæringer i tyske velferdsordninger og skattelettelser, er flertallets oppskrift for ny vekst i den tyske økonomien. For PDS er motstanden mot denne reformpakken en hovedsak. Partiet har lansert «Agenda sosial» som alternativ. Det er forslag om motsatte endringer i det tyske samfunnslivet. En mer progressiv skattepolitikk og økt eiendoms- og formuesskatt skal finansiere videre utbygging av den tyske velferdsstaten og nye arbeidsplasser.

Økonomiske problemer

Den tyske økonomien er i lavgir. I 2003 ventes det fall eller stillstand i bruttonasjonalproduktet. Dette har forsterket de store problemene i tysk arbeidsmarked. Arbeidsløsheten vokser og er nå 9,3 prosent. Spesielt de østtyske delstatene er hardt rammet, med en arbeidsløshet på 18 prosent. Lave skatteinntekter og økende offentlige utgifter har resultert i store offentlige budsjettunderskudd. Tyskland ligger derfor an til igjen å bryte med stabilitetspakten i EU som forbyr budsjettunderskudd som overskrider tre prosent av BNP. Prognosene sier at dette vil gjenta seg også i 2004. Det er i lys av dette at den rød-grønne regjeringen har tatt initiativ til samarbeid med de konservative kristligdemokratene om omfattende reformer i Tyskland. Redusert arbeidsløshetstrygd i omfang og varighet, økt pensjonsalder og høye egenandeler på helsetjenester ser ut til å bli resultatet. I tillegg kommer svekket av oppsigelsesvern, økte avgifter og oppmykning av fagbevegelsens enerett til å forhandle fram tariffavtaler.

Agenda 2010 har vært en brannfakkel i det sosialdemokratiske partiet og i tysk fagbevegelse. Forbundskansler Gerhard Schröder har opplevd å bli pepet ut på møter i det store og betydningsfulle metallarbeiderforbundet IG-metall. På meningsmålingene faller SPD kraftig, men bare delvis til gevinst for PDS. I de vestlige delstatene er det kristeligdemokratene som vinner oppslutning. I øst deler de gevinsten med PDS. Ved lokalvalg i den tyske delstaten Brandenburg søndag 27. oktober økte oppslutningen både om PDS og CDU.

Den svake oppslutningen i de vestlige delstatene er et grunnleggende problem for PDS. – Uten økt oppslutning i vest har vi neppe noen framtid, sa PDS-nestleder Wolfang Methling til Ny Tid.

---
DEL

Legg igjen et svar