Tyrkiske utfordringer

Vil vi ha et EU der hver sjuende EU-borger er tyrker? Det spørsmålet splitter EU-politikerne på kryss og tvers.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dilemmaene er mange i denne debatten:

  • n Vil et nei til tyrkisk medlemskap skyve det tyrkiske samfunnet over i islamistisk fundamentalisme?
  • n Er EU i stand til å ta inn 70 millioner tyrkere som likestilte medlemmer uten at det grunnleggende endrer hva EU kan utvikle seg til?

EU-kommisjonen la 6. oktober fram en 180 siders rapport om Tyrkias framskritt mot medlemskap. Rapporten konkluderer med det kan startes forhandlinger om medlemskap med Tyrkia, men at det kan gå lang tid, 10-20 år, før Tyrkia kan bli fullt medlem av EU.

Ingen garanti

EU-kommisjonen gir ikke Tyrkia noe løfte om at forhandlingene vil føre fram til medlemskap. Eventuelle forhandlinger kan avbrytes når som helst dersom Tyrkia bryter internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

Rapporten går dessuten inn for at det som betyr mest for den tyrkiske regjeringen, et felles arbeidsmarked mellom Tyrkia og dagens EU-land, ligger langt inn i framtida.

Begge deler provoserer den tyrkiske regjeringen. Men det er mange andre snubletråder.

Mange snubletråder

Skal for eksempel forhandlingene med Tyrkia starte før alle folkeavstemningene om forslaget til EU-grunnloven er gjennomført? Da kan det naturligvis gå slik at fremmedfrykt får velgere til å stemme nei til den nye grunnloven.

I denne sammenhengen spilles det på mange strenger. Frits Bolkenstein, ansvarlig for det indre markedet i EU-kommisjonen, mener at EU vil bryte sammen økonomisk hvis Tyrkia skal ha landbruksstøtte og regionalstøtte på det nivået som EU-land har i dag. Dessuten: Hvis vi godtar Tyrkia, må vi også godta Ukraina og Hviterussland. De er mer europeiske enn Tyrkia, mener Bolkenstein.

Skal Islams elv få flomme?

Lederen for kristeligdemokratene i Tyskland, Angela Merkel, vil samle underskrifter mot å starte forhandlinger med Tyrkia. Underskriftskampanjen retter seg mot Schröder-Fischer-regjeringen som er aktive pådrivere for tyrkisk medlemskap.

I Frankrike har President Jacques Chirac uttalt seg positivt om tyrkisk medlemskap, men skyver velgerne foran seg. De skal få si sin mening om tyrkisk medlemskap gjennom en folkeavstemning.

Statsminister Raffarin har allerede stilt spørsmålet så ledende som det går an: «Ønsker virkelig Europa at Islams elv skal flomme inn over sekularismens elveleie?»

Foreløpig er sier 56 prosent av franske velgere nei og 36 prosent ja til tyrkisk medlemskap. En meningsmåling i Danmark tyder på at det er flertall mot medlemskap for Tyrkia også der.

Veto fra Kypros?

Både presidenten og utenriksministeren på Kypros har sagt at det ikke kan bli forhandlinger med Tyrkia før den tyrkiske regjeringen anerkjenner den gresk-kypriotiske staten. Om nødvendig vil Kypros bruke vetoretten på EU-toppmøtet i desember.

Foreløpig anerkjenner Tyrkia bare den nordlige delen av Kypros som egen stat, den delen som siden 1974 har vært under tyrkisk okkupasjon.

Fra Hellas meldes det at regjeringen støtter tyrkisk medlemskap i EU, men først må Tyrkia anerkjenne «det greske Kypros».

TYRKIA SETT FRA BRUSSEL

På EU-toppmøtet i København i desember 2002 ble det vedtatt at det kan åpnes forhandlinger med Tyrkia om medlemskap hvis EU-kommisjonen anbefaler det.

Men først skulle EU-kommisjonen legge fram en rapport som vurderer om Tyrkia oppfyller de krav som EU-toppmøtet i København i 1993 stilte som vilkår for å ta opp nye medlemsland (de såkalte København-kriteriene).

EU-krava til nye medlemsland

På det økonomiske området må nye medlemsland «ha en fungerende markedsøkonomi og være i stand til å møte konkurransen» på EUs indre marked. De må være i stand til å innføre og håndheve det store regelverket til EU, det såkalte «acquis communautaire», både rettslig og administrativt

På det politiske området må nye medlemsland «ha et stabilt demokrati, en fungerende rettsstat, respektere menneskerettighetene og beskytte minoriteter».

Mer marked – men haltende demokrati

EU-kommisjonen slo i 2003 fast at Tyrkia langt på vei hadde en fungerende markedsøkonomi, men at den tyrkiske økonomien var lite stabil og måtte gjennom viktige strukturelle endringer for å klare konkurransen på det indre markedet til EU. Blant annet måtte viktige statsbanker privatiseres.

Årets rapport fastslår at Tyrkia ennå ikke tilfredsstiller de politiske krava, men at det er gjort klare framskritt etter at Erdogan-regjeringen overtok i 2001. Men problemene er likevel mange.

Makta er mer skjult

Militærvesenet har ikke lenger samme plass og tyngde i formelle statsorgan, men de militære «fortsetter å øve innflytelse gjennom en serie med uformelle mekanismer».

Rettsvesenet er reformert, men er fortsatt ikke uavhengig av de tunge maktgruppene i det tyrkiske samfunnet. Økonomisk og politisk makt glir over i hverandre, blant annet ved at korrupsjon er «et alvorlig problem i nesten alle deler av økonomien og den offentlige politikken.»

Tortur og æresdrap

Dødsstraffen er avskaffa, og «tortur skjer ikke lenger systematisk, men tallrike tilfeller av voldsovergrep, inkludert tortur, foregår fortsatt».

Den nye straffeloven fastslår at «æresdrap» skal straffes med livsvarig fengsel, og at seksuelle overgrep i ekteskapet er en forbrytelse. Men situasjonen for kvinner er «fortsatt utilfredsstillende; diskriminering og vold mot kvinner, inkludert æresdrap, er fortsatt alvorlige problem».

Uproporsjonal makt

Ytringsfriheten er blitt bedre, men «fortsatt rettsforfølges journalister og andre borgere som gir uttrykk for ikke-voldelige meninger».

Trosfrihet garanteres nå i konstitusjonen, men «ikke-muslimske religiøse samfunn møter fortsatt vanskeligheter forbundet med juridisk anerkjennelse, rett til eiendom, skoler, opplæring av forkynnere, indre organisering»

Parlamentet vedtok i juli en ny lov om foreningsfrihet, men presidenten har lagt ned veto mot loven. Faglige rettigheter ligger langt under de standardene som ILO-konvensjonene definerer.

Det er større adgang til å organisere demonstrasjoner, men det brukes fortsatt «uproporsjonal makt mot demonstranter».

Kurdisk tillatt – så vidt

Konstitusjonen forbyr ikke lenger bruk av kurdisk språk. Det lages nå radio- og TV-sendinger på kurdisk, men foreløpig i beskjedent omfang.

I de kurdiske områdene i sørøst-Tyrkia ble den 15 år gamle unntakstilstanden opphevd i 2002, men problemet med kurdiske intern-flyktninger er like stort som før. I følge rapporten til EU-kommisjonen er det gjort minimalt for å gjøre det mulig for dem å vende tilbake til landsbyene sine. De ligger for en stor del i ruiner.

(dag seierstad) F:Dag SNy TidNy Tid 2004Ny Tid 37-04-Tyrkia.doc

---
DEL

Legg igjen et svar