Ny tvil, nye spørsmål

FRA ORIENTERING SEPTEMBER 1967

Lygren-saken bidro for alvor til å rette offentlighetens søkelys mot uverdige forhold ved vårt lands overvåkings- og sikkerhetstjeneste slik de hadde utviklet seg siden vi gikk inn i NATO i 1949. I mange år hadde Orientering praktisk talt vært alene om å advare mot utglidningene. Den lojale NATO-pressen tidde stille på tross av at vi hadde kunnet framlegge konkrete bevis på at det foregikk ting i denne sektoren som burde være en såkalt demokratisk rettsstat fullstendig fremmed.

I sin nyttårstale 1966 gikk statsminister Borten overraskende grundig inn på de forholdene som var avdekket. «Vi vet at det er land hvor det hemmelige politi er blitt et viktig redskap i den indre maktkamp,» sa han, og advarte på det sterkeste mot slike tendenser i Norge.

Orientering uttrykte tilfredshet med at regjeringen tilsynelatende med alvor og grundighet gikk inn for en gransking av forholdene i overvåkings- og sikkerhetssektoren.

Vi har liten grunn til å tvile på at Mellbye-utvalget har gått til sin oppgave med gode intensjoner. Vi vil likevel få minne om at vi i 1966 advarte statsministeren mot å tro at selv han i kraft av sin stilling uten vanskeligheter ville få lagt alle nødvendige opplysninger på bordet. Det samme gjelder for Mellbye-utvalgets medlemmer.

Store deler av Mellbye-utvalgets rapport vil fortsatt bli holdt hemmelig. Ytterligere må det påpekes at regjeringen synes å ha hatt de største vanskeligheter med og brukt lang tid på å finne fram til avsnitt som den mente kunne offentliggjøres. Det er altså ikke lenger snakk om noen offentlig gransking av de påklagede forhold. De konklusjoner pressen har fått adgang til å referere er således bare halve sannheter, og må tas med en god klype salt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.