FN-dokument tilbakeviser UNE-påstand om Rahim (19)

* Utlendingsnemnda (UNE) hevder Iran-regimet ikke avgir dødsdommer uten tiltalte til stede. FNs høykommisær for flyktninger har lagt ut en Canada-rapport som avviser denne begrunnelsen for å tvangsutsende dødsdømte Rahim Rostami (19) til Iran.

* UNE viste aldri til FN-dokumentet da asylsøknaden fra Rostami ble avslått. Nå sitter han i iransk skrekkfengsel. I kveld demonstreres det for den henrettelsestruede 19-åringen, som Amnesty nå vurderer å starte internasjonal hasteaksjon for.

Se forrige Ny Tid-avsløring i Rostami-saken her: Regjeringen ber UNE granske Rostami-saken (26.03.11).

Dødsdom. 9. februar ble kurdiske Rahim Rostami (19) tvangsutsendt fra Norge til Iran, hvor han skal ha blitt plassert rett i det beryktede Evin-fengselet. Ingen kontakt skal være oppnådd etter 19. mars.

19-åringen ble utsendt til tross for at han ifølge iranske rettspapirer, oversatt av norsk politi, er dømt til døden i hjembyen i det vestlige Iran. Utlendingsnemnda (UNE) mente nemlig at dommen ikke var ekte.

I utvisningsvedtaket fra 5. juli 2010 heter det: «UNE bemerker videre at jf. tilgjengelig landkunnskap utsteder ikke iranske domstoler dødsdom in absentia.»

Men spørsmålet om man kan dømmes til døden i Iran uten å være tilstede, er tidligere behandlet av canadiske myndigheter. Og her ble konklusjonen en annen.

Dette kommer fram av et dokument fra «Immigration and Refugee Board of Canada», som er publisert på nettstedet til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR):

Å ikke møte opp i retten etter en stevning «skal ikke forårsake at utstedelsen av dommen forsinkes», heter det med henvisning til tekster fra iranske domstoler («A failure to appear in court on the order of a subpoena without justification «shall not cause a delay in the issuance of the judgement»…»).

FN-dokumentet er fra 2004, under president Khatami, da forholdene i Iran ble regnet som langt bedre enn etter juni 2009-demonstrasjonene og etter de siste ukers demokratiske revolusjonsforsøk.

Ordknapp nemndsleder

Mens den norske Utlendingsnemnda nokså ensidig avviser at man kan dømmes til døden in absentia, er dokumentet fra Canada mer nyansert. Blant annet skal det være uklart hva som skjer etter at en slik dødsdom er felt:

«Nøyaktig informasjon om prosedyren som følges når dødsstraffen er avsagt in absentia, herunder om familien til den domfelte in absentia vil bli varslet om at en dødsdom var avsagt, ble ikke funnet blant kildene konsultert av direktoratet.»

Nemndleder Wenche Gran i UNE, som alene forfattet utsendelsesbrevet av Rostami 5. juli 2010, vil ikke kommentere disse opplysningene når Ny Tid ringer:

– UNEs «landkunnskap» om at Iran ikke utsteder dødsdommer in absentia, hvor kommer den fra?

– Vi arbeider med å undersøke denne saken og ønsker ikke så noe mer om dette nå, sier en ordknapp Wenche Gran til Ny Tid.

– Men dette er noe du har skrevet tidligere, i juli 2010. Hva var bakgrunnen for at du skrev det?

– Jeg vil ikke gi noen kommentarer om dette. Slike spørsmål bør sendes til vår informasjonsavdeling, svarer nemndleder Gran.

Ny Tid har ikke lykkes i å få UNE-leder Terje Sjeggestad i tale i denne saken.

Mulig Amnesty-aksjon

Samtidig kan Ny Tid fortelle at Amnesty International jobber for å innhente mer informasjon om situasjonen for den utsendte 19-åringen.

– Hvis han risikerer dødsstraff, vil vi vurdere å sette i gang en hasteaksjon. Da vil vi sende ut oppfordringer til vårt internasjonale nettverk, der vi ber om at flest mulig kontakter iranske myndigheter for å få prosessen stanset. Justisministeren, statsadvokaten og andre ansvarlige vil da bli kontaktet. I en slik aksjon vil vi også be andre lands myndigheter legge press på Iran, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal, i Amnesty Norge, til Ny Tid.

Organisasjonen har fått tilgang til dokumentene i saken, men har ennå ikke oversikt over den konkrete situasjonen i Iran. Etter det Ny Tid kjenner til, har ingen hørt fra Rahim Rostami i fengselet siden 19. mars.

– Vi følger nå opp denne saken, blant annet med å innhente informasjon om de faktiske forholdene i Iran. Når vi vet mer, må vi ta stilling til hvordan Amnesty International kan bidra.

---
DEL