Tvangsmedisinsering av psykisk syke må opphøre


Av og til kan man få inntrykk av at verden beveger seg fremover. Vi vet at samfunnet vårt tillot aktiviteter i tidligere tider som i dag vil ansees for å være fullstendig uakseptable. Å slå barn som displinær straff var for eksempel ansett som godt og nyttig til langt innpå 1900-tallet. Likeledes forferdelige forbedringsanstalter for gutter med sosiale vansker. Dødsstraff ved halshugging er et annet eksempel på praksis som var akseptabel for noen hundre år siden, men som i dag ville ansees som barbarisk. Det går an å gjøre listen lengre. Å holde mennesker som slaver var også en gang tillatt og akseptert. Alle disse eksemplene på uholdbar praksis ble i sin tid forsvart etisk med tilsynelatende fornuftige argumenter. Man kan bli skeptisk til etikk av mindre (men det er en annen historie). Medikamentell tvangsbehandling av psykisk psyke er et groteskt inngrep i et menneskes integritet. Mange psykisk syke som er misfornøyde med behandlingen de har fått i psykiatriske institusjoner, kan fortelle at tvangsmedisineringen var det aller verste og mest ydmykende som hendte dem. Verre enn å bli sperre inne. Verre enn å bli holdt fast. Verre enn å bli slått. Verre enn å bli beltelagt. Å tvangsmedisinere en pasient som motsetter seg behandling på psykiatrisk sykehus er å frata ham eller henne den siste rest av selvstendighet vedkommende har igjen: protesten. Det er å ta fra vedkommende friheten og menneskeverdet. Kategorisk galt. Det finnes mange tilsynelatende gode argumenter for å opprettholde dagens praksis med tvangsmedisinering av psykisk syke. Det vanlig …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

torekierulfnaess@hotmail.com
Næss er lege og filosof. Fast kommentator i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte