Tvang, mord og velstand


Dokumenter fra Saddam Husseins arkiver viser et helt annet Irak enn den gjengse historien forteller.

Fafner er fast kritiker i Ny Tid. Bosatt i Tel Aviv.
Email: fafner4@yahoo.dk
Publisert: 2018-10-01
State of Repression

Vi vet at Irak er et fryktelig kaos. Sjiaer slåss mot sunnier. Kaldeiske kristne, turkmenere og etniske persere blir forfulgt, og kurderne i nord prøver å rive seg løs. I dette virvaret blir området fruktbar grunn for IS og liknende grupperinger. 

Situasjonen betraktes ofte som et resultat av at Irak er en såkalt kunstig stat, med grenser trukket opp på kartet med linjal av britene i 1932, uten hensyn til etniske grupper og naturlige landskiller. Med andre ord, den vanlige postkoloniale historien om Midtøsten. 

På toppen av dette opplevde Irak det undertrykkende sunnidiktaturet til Saddam Hussein, som tok de interne splittelsene i landet til nye høyder og stadig blir ansett som den viktigste ugjerningsmannen bak den nåværende problemfylte situasjonen.

Irakisk identitetsbygging

Men hele denne historien er ikke nødvendigvis sann. Lisa Blaydes, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Stanford University, har fått tilgang til tusenvis av dokumenter fra Saddam Husseins arkiv samt mengder av annet skriftlig materiale som amerikanerne beslagla under invasjonen i 2003. Først nylig er dette gjort tilgjengelig for forskere, hvilket blant annet har gjort Blaydes i stand til å gi en litt annen fremstilling av saken.

Saddams regime gjorde et enormt arbeid med å integrere minoritetsgruppene.

Det er ingen tvil om at Saddam Husseins Irak var et land der ytterst brutal undertrykkelse fant sted. Men landet var ikke etnisk splittet, slik det vanligvis hevdes. Faktisk gjorde regimet et enormt arbeid med å integrere minoritetsgruppene. Selvsagt var målet å styrke lederne i Bagdad med alle midler, men blant mye annet ble dette gjort gjennom forsøk på å dyrke frem en felles irakisk identitet. Det var først og fremst de internasjonale sanksjonene fra 1991 som utløste de interne stridighetene.

Abonnement kr 195/kvartal

Baathisme og arabisme

Baath-partiet, som tok makten i 1968, ti år etter at Irak ble selvstendig, kan best beskrives som en nasjonalistisk bevegelse for arabisk gjenreisning, med sosialistisk tilsnitt. Saddam Hussein ble visepresident i 1973, da oljeprisen begynte å øke kraftig, og var hjernen bak det Blaydes kaller «nasjonsbyggingsperioden». Velstandsfordelingen kom alle etniske grupper til gode, og myndighetene gikk inn for å skape en slags velferdsstat.

Til gjengjeld ble det forventet at …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?