Tv-trynenes bokhøst

Du trenger ikke være journalist eller tv-tryne for å gi ut bok i høst. Men det hjelper.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[fagbokhøsten] NRKs Jon Almaas stiller seg til hogg for nye vennligsinnede angrep fra sine makkere i Nytt på nytt, når han i september kommer med sin vanskelige tredjebok. Den store norske tv-boka, med undertittelen Alt du ikke visste om norske tv-kjendiser (og litt til), er typisk for fagbokhøsten, der forfatterne får et klart forsprang dersom de har bakgrunn fra tv.

– Siden dette er Jon, er det sikkert både dypt og velfundert, og ikke minst en nødvendig utgivelse. Jeg gleder meg til å lese den, sier Nytt på nytt-kollega Knut Nærum, som selv er høstaktuell med barneboka Kalle Komet og skreklingene.

– Barnelitteratur derimot, er det fascinerende lite interesse for.

Spinoff-bøker

Almaas og Nærum får konkurranse fra flere kollegaer i høst. Rune Gokstad dykker også ned i NRK-arkivene med Latterlige øyeblikk, Tore Strømøy skriver om slektsforskning, Noman Mubashir slipper bokversjonen av En Noman i Pakistan, og NRK-reporter Olav Viksmo Slettan debuterer skjønnlitterært med ungdomsromanen Den bemerkelsesverdige historien om Dingo Mortmann. Dessuten kommer Ellen Ørnes (Antikviteter og snurrepiperier), Toppen Bech (Herskapelig), Lise Finckenhagen (Frokost-TV), Henry Notaker, Ingrid Espelid Hovig og tidligere NRK-reporter Jahn Otto Johansen alle med bøker. P2s stemmer vil ikke være noe dårligere. Både Språkteigens Sylfest Lomheim, Mytekalenderens Terje Nordby og reiseguru Jens A. Riisnæs slipper bøker i høst.

Via TV 2 kommer Finn Schjøll med selvbiografien På livet løs. En blomsterhandlers bekjennelser, mens Skal vi danse-konkurrent Terje Sporsem gir ut Terjes danseskole. Øyvind Mund tar tv-serien Gyldne tider over i bokhylla, og TV 2s nyansatte frokostvert Arill Riise gir ut sunnmørsrapporten Sild og Grandiosa, mens Gutta på tur-sjef Arne Hjeltnes bruker sine erfaringer fra arbeidet i Hongkong for Eksportutvalget for fisk i Alt for Noreg. Frå Vesten til det elleville Austen. La oss heller ikke glemme Extreme, selvbiografien til Sharon Osbourne, aktualisert gjennom MTVs realityserie The Osbournes. Blant forlagene er det Kagge og Damm som leder an i tv-høsten.

– For oss går dette litt i bølger. I år har vi flere tv-relaterte bøker, mens det i fjor var nesten ingen. Tidligere handlet slike bøker om sportssitater eller rapporter fra NRKs utenrikskorrespondenter, men det holder ikke lenger i dagens marked. Salgserfaringene våre er derimot varierende, og hadde jeg kjent til oppskriften for suksess hadde vi nok gitt ut langt flere tv-relaterte bøker, sier Erling Kagge, forlegger i Kagge Forlag.

Knut Nærum bokdebuterte med Å i 2000, etter å ha vært fast inventar på tv-skjermen på fredagskvelden i ett år. Da hadde han skrevet for scenen og gitt ut flere album med tegneserier tidligere, men forfatter ville han egentlig ikke bli.

– Jeg ble invitert til å bli forfatter, av to forskjellige forlag i samme uke. Men da boka kom, ble jeg mest overrasket over at den solgte dårligere enn samlingene med tegneserien Bloid. Jeg fikk liten draeffekt av å være på tv, og ble samtidig litt glad for at norske bokkjøpere ikke biter på hva som helst bare fordi det er på tv.

Nærum underslår ikke tv-effekten, men mener det er langt viktigere med et tydelig premiss for boka enn bare et kjent tryne.

Det tror han var årsaken til gjennombruddet i 2001 med Norsk litteraturhistorie – fritt

etter hukommelsen.

– Veteraner som Haagen Ringnes og Rolf Kirkvaag var tidlig ute med å tjene på tv-

effekten. Synlige mennesker er ofte mer enn vanlig pratsomme og liker å vise seg fram, mens forlagene liker å gi ut debutanter som allerede er kjente, sier Nærum.

Erling Kagge mener det ikke er automatikk i dette.

– Det er godt mulig det hjelper med en forfatter som er kjent fra tv, men det kommer an på hvem man er. Det er ganske mange profilerte mennesker som har henvendt seg til oss for å skrive bok, men som det aldri har blitt noe av.

Oppdragsarbeid

Ane Farsethås, litteraturkritiker i Dagens Næringsliv, mener tendensen handler om mer enn bare tv-kjendiser. Leser vi gjennom høstlistene til Gyldendal, Aschehoug, Cappelen, Damm, Kagge, Tiden og Samlaget finner vi over 20 profilerte norske journalister med både fagbøker og romaner, og da har vi ikke tatt med alle spaltister, anmeldere og rikssynsere.

– De fleste som ytrer seg i mediene eller skriver i avis har trolig blitt spurt om å skrive bok en eller flere ganger. Dette er et uttrykk for forlagenes sult etter nye forfatternavn, og de er flinke til å støvsuge markedet etter folk som har markert seg.

Farsethås påpeker at forlagene i dag i større grad jobber ut fra egne redaksjonelle ideer og fornorsking av utenlandske bøker, enn innsendte ideer.

– Oppdragsskriving er veldig utbredt og trolig i vekst i Norge. I hvert fall hvis man dømmer ut fra alle man hører om, som blir bedt om å skrive bøker om temaer de knapt kan noe om. Utfordringen i slike tilfeller er å klare å takke nei, mener hun.

---
DEL

Legg igjen et svar