Karim Wasfi

Tusen og én historier


IRAK: I gatene dominerer hjemmelagde veibomber, og forrige uke ble minst 76 mennesker drept av en eksplosivladet kjølebil. Men på elvebredden står en statue av Sjeherasad, hovedpersonen i Tusen og en natt. Bagdad er byen som bare fortsetter og fortsetter, hvor historie følger historie.

Borri er krigskorrespondent og skriver jevnlig for Ny Tid.
Email: francescaborri@gmail.com
Publisert: 20. august 2015

Hvis du er i 30-årsalderen her, er krig det eneste du har erfart. Og alt ved verden utenfor fremstår som grenseløst vakkert og skjønt.
I oktober i fjor reiste Ali Saheb til Roma for å delta i en konferanse. «Hva har du sett?» spurte jeg ham. «Hva likte du best?» Et sted i oppramsingen av severdigheter som Colosseum og Vatikanet, sa han: «Undergrunnsbanen.»
For han er fra Bagdad.
Der du helt plutselig ikke hører noenting lenger. Du ser ikke noe.
Men det varer bare i seks–sju sekunder. Så er plutselig alt som før. Ødelagte metallplater, elektriske kabler. Asfalten med hjulspor i, overstrødd med glass, splinter, rammer uten dører, uten vinduer. For i Bagdad, blant …

Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn under om du har abonnement.

Innlogging

Abonnement kr 195 kvartal