Turisme – et voksende miljøproblem

Folk reiser oftere, og de reiser lengre vekk enn før. I 2020 vil EU-landa ta imot 720 millioner turister fra andre land.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EUs miljøagentur (EEA) har nylig gitt ut en oversikt over miljøsituasjonen og miljøpolitikken i EU (Environmental Signals 2001).

Hovedkonklusjonen er: Trass i mer miljøvennlig teknologi, fører den økonomiske veksten til at presset på miljøet øker.Endringer i forbruksmønstret trekker også i samme retning.

Forbruket øker

Det vanlige forbruket øker i takt med inntektene, og det er få tegn til en omlegging i miljøvennlig retning.

Mellom 1980 og 1995 økte folketallet med 5 prosent, men tallet på husholdninger økte med 19 prosent. Denne utviklingen fører til at flere boliger må bygges og varmes opp – og at reiseavstandene øker.

Færre personer i hver husholdning fører ikke til at boligene eller leilighetene blir mindre. Fra 1985 til 1997 økte den gjennomsnittlige boligflaten fra 83 til 87 kvadratmeter. Utviklingen i retning av større boliger går enda raskere i Norge.

Forbruksmønstret endres

Det er få tegn til en omlegging av forbruket i miljøvennlig retning. Endringene går miljøpolitisk sett i feil retning. Mellom 1980 og 1997 økte utgiftene til mat og klær med 20 prosent, boligutgiftene med 47 prosent, transportutgiftene med 65 prosent og utgiftene til rekreasjon of ferier med 73 prosent.

Det er utgiftene til bilhold og feriereiser som øker mest. Stadig flere husholdninger skaffer seg hytter eller andre feriesteder, ofte i områder som på forhånd er miljøutsatt.

Det er velstandsutviklingen som fører til at privatbilisme og turisme øker og til at stadig flere skaffer seg bolig nr. 2 – med de miljøbelastninger dette fører med seg.

Transport som miljøtrussel

Det samlede energi forbruket har siden 1980 økt med 1,3 prosent i året. Men i transportsektoren øker energiforbruket dobbelt så raskt, med 2,5 prosent i året. En slik vekst svarer til en dobling i løpet av 25-30 år.

Bak veksten ligger mange forhold:

– Inntektene øker, og folk flest bruker stadig mer av inntekten på transport og turisme.

– Det betyr at stadig flere reiser mer – både daglig og i feriene. Den gjennomsnittlige reiseavstanden øker – både til jobb, til butikk og til feriemål.

– Folketallet øker lite, men tallet på husholdninger øker. Det blir færre personer i hver husholdning, men flere biler.

– Buss- og jernbanepriser øker mye raskere enn prisen på bilhold.

– Prisen på drivstoff falt på 1980-tallet, og nådde først i 2000 opp på samme nivå som i 1980. I forhold til inntektene blir privatbilen stadig billigere. Prisen på bensin dekker på ingen måte de reelle kostnadene ved privatbilismen. Eller som EEA uttrykker det: «Prissignalene i transportmarkedet er fortsatt ukorrekte».

Dyre klimauslipp

Det er transporten som driver energiforbruket i EU kraftigst i været. Siden 1985 har transporten økt forbruket av energi med 47 prosent – mot 4,4 prosent i de andre delene av økonomien.

Dette fører til at utslippene av klimagasser øker – trass i de teknologiske endringene som foregår.

Miljøkostnadene ved transporten er anslått til 5,5 prosent av det samlede nasjonalproduktet i EU. I tillegg kommer trafikkulykker som koster EU-landa 2,3 prosent av BNP og trafikkorkersom koster 0,5 prosent av BNP.

Disse kostnadene dekkes i liten grad i drivstoffprisene. Som EU-rapporten sier det: «De mest miljøskadelige transportformene er ofte de billigste og de mest attraktive med hensyn til kvalitet og fleksibilitet». Prissettingen fremmer privatbilisme framfor kollektivtransporten.

Miljøavgifter kan være effektive når de legges direkte på miljøbelastende produksjon. De må ofte settes upopulært høyt hvis de skal styre forbruket mot mindre miljøbelastende forbruk.

Særlig høyt må miljøavgifter settes hvis en skal endre transportmønstret fra privatbil til kollektivtransport. Det gjør ikke situasjonen enklere at miljøavgifter blir mindre effektive jo mer inntektene øker.

Turisme som miljøproblem

Turister står nå for halvparten av alt energiforbruk innen transportsektoren i EU – og tallet øker med 3 prosent i året.

Denne utviklingen vil fortsette. Når inntektene øker og feriene blir lengre, vil en stadig større del av inntektene brukes på feriereiser. Folk reiser oftere, og de reiser lengre vekk enn før. I 2020 regner EEA med at EU-landa vil ta imot 720 millioner turister fra andre land.

Denne utviklingen øker belastningene på miljøet. Bil- og flyreiser gir utslipp av klimagasser, søppelmengden pr. person på franske feriesteder er 100 kilo høyere i døgnet enn der folk bor, og mange fritidsaktiviteter bidrar til økt støy, erosjon og andre miljøbelastninger.

De lokale belastningene blir særlig store fordi turiststrømmene konsentreres så sterkt. Fire prosent av de franske kommunene tar i mot halvparten av turistene.

Kvalitet for turisten er ikke det samme som miljøkvalitet. På et firestjernes hotell er energiforbruket pr. kvadratmeter 380 kWh, men bare 157 kWh på et enstjernes hotell.

Bolig nr. 2 i form av hyttebygging krever ressurser både i form av materialer og energi. I tillegg får det med store arealer. Bolig nr. 2 krever i snitt 40 ganger så stort areal som en leilighet. Alt ifølge EEA.

Industri og landbruk

Industriens lokale utslipp til jord, vann og luft kommer under stadig bedre kontroll. Verre er det med den forurensingen som følger med produktene, både matvarer og andre varer.

10.000 kjemiske stoffer er i omløp gjennom disse produktene. EU har grenseverdier bare for en håndfull, og har ingen muligheter for å vurdere konsekvensene for mer enn et titall stoffer.

Landbruket øker ikke produksjonen noe særlig, men øker likevel påkjenningene for miljøet. Arealet går ned, slik at miljøbelastningene konsentreres på et mindre område. Vannforbruket øker, samtidig som landbruket blir stadig mer avhengig av plantevernmidler, kunstgjødsel og drivstoff.

Og utviklingen går fort: I 1997 var 90 prosent av grisene på gårder med mer enn 50 griser. Så nylig som i 1990 var andelen 40 prosent.

Hvem er best?

Når EUs miljøpolitikk diskuteres, får vi ofte en debatt om hvem som har den beste miljøpolitikken, EU eller Norge. Den kan være interessant nok. For folk flest er likevel den faktiske miljøkvaliteten der de bor, der de jobber og der de tilbringer fritida det avgjørende.

Her i Norge, som i EU-land som Sverige og Finland, får vi mange miljøkvaliteter gratis rett og slett fordi vi er få, fordi det er langt mellom storbyene og fordi vi har mye jord, vann og luft å fordele miljøbelastningene på.

Det er ikke noe å skryte av at det er slik. Det forenkler de miljøpolitiske utfordringene, og det gjør det mulig å sikre en høy miljøkvalitet uten en høyt utvikla miljøpolitikk. Men det er knapt noe argument for å bli hengende etter.

EU har mest å gjøre

Miljøutfordringene i EU er større enn i noen annen del av verden. Folk bor tett, inntektene er høye, forbruket er tilsvarende stort, jord, vann og luft må ta i mot miljøbelastninger i store mengder og med stadig mer uoversiktlige konsekvenser.

EU er derfor nødt til å ta miljøproblemene mer alvorlig enn andre deler av verden. Miljøpolitikken til EU vil derfor på mange områder ligge i forkant av utviklingen ellers i verden – rett og slett fordi det er nødvendig for å sikre levelige vilkår for folk flest.

Samtidig har EU skapt ekstra store utfordringer for sin egen miljøpolitikk fordi det økonomiske livet i så stor grad er liberalisert. Konkurranse og markeder skal avgjøre hva som har livets rett – og hvordan produksjonslivet skal utvikle seg. Markedsløsningene skal ikke bare bidra til størst mulig vekst, men også hvor veksten skal være størst og hva den skal bestå i. Erfaringene viser at mye av veksten kommer hvor miljøkonsekvensene er vanskeligst å motvirke.

---
DEL

Legg igjen et svar