Tunge navn nulles

Å få kjøpt inn sakprosa er som å vinne i Lotto, mener Spartacus.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

AV THOMAS BERG post@nytid.no

[faglitteratur] I fjor opprettet Bondevik 2-regjeringen en etterlengtet innkjøpsordning for sakprosabøker. Men nåløyet ble langt trangere enn i den tilsvarende ordningen for skjønn-

litteratur. Norsk kulturråd fikk sju millioner kroner å rutte med, noe som innebar at bare 31 av de 226 påmeldte bøkene i 2005 ble kjøpt inn. Blant de «nullede» forfatterne finner vi flere sterke navn.

  • Espen Søbye ble i 2005 kåret til en av Norges ti viktigste intellektuelle av Dagbladet, og ble i år utropt til årets kritiker av Norsk kritikerlag. Boka Ord for ord ble nullet.
  • Dag Undlien ble nominert til Brageprisen i faglitteratur for genetikkboka Din unike arv. Den ble nullet.
  • Gro Steinsland vant Brageprisen i samme kategori for Norrøn mytologi. Den ble også nullet.
  • Tove Nilsen er en av Norges mest populære og erfarne skjønnlitterære forfattere. Hennes Skrivefest, om skrive- og lesekunst, ble nullet.

Uforutsigbar ordning

I år er ordningen utvidet til rundt 50 bøker, noe som fortsatt ikke er nok til å få forlagene til å satse skikkelig på sakprosa, mener Per Nordanger i forlaget Spartacus. Ordningen har ikke forandret måten Spartacus arbeider på, siden den er svært lite forutsigbar.

– Å få kjøpt inn en bok er litt som å vinne i Lotto: Hyggelig, selvfølgelig, men ingenting vi kan basere arbeidet vårt på. Ikke så lenge det bare er én av sju sakprosabøker som blir kjøpt inn, sier Nordanger.

Han mener ordningen må få en større forutsigbarhet, skal den ha noen virkelig effekt. Av skjønnlitterære bøker for voksne kjøpes så og si alle titler inn, og gjør det dermed enkelt for forlagene å satse på denne sjangeren. Bør det samme gjelde for sakprosaen?

– Å kjøpe inn samtlige sakprosautgivelser ville sprengt alle grenser, så det behøver ikke å være et mål, men det er et helt klart misforhold mellom de to sjangrene. Sakprosabøker er ofte dyre utgivelser, og dagens ordning, der også gjennomarbeidede kvalitetsbøker faller utenfor, bidrar ikke til å styrke redaksjonenes satsing på sakprosa.

Færre titler

Nordanger synes også det er grunn til å diskutere ordningens avgrensning av sjangere.

– Nå prioriteres essayistikk, biografier, reiseskildringer og dokumentarer. Det fører til at for eksempel referanseverk faller utenfor. I fjor ga for eksempel Vega Forlag ut et norsk rock- og popleksikon som burde være på alle landets biblioteker, men oppslagsbøker er eksplisitt unntatt fra ordningen.

Spartacus meldte opp fem bøker i fjor, og fikk kjøpt inn to. Det synes Nordanger er en god uttelling, forholdene tatt i betraktning.

– Men jeg hadde nok regnet med Arne Melbergs essay om reiselitteratur ville blitt kjøpt inn. Det samme gjelder Beboerne av Steen Steensen i år, sier han.

Han lurer på om det kan være en løsning å kjøpe inn færre eksemplarer av hver tittel, for å få med flere.

– I dag kjøpes det inn tusen eksemplarer av hver tittel. Kanskje holder det å kjøpe inn 500? Akkurat dette er jeg svært usikker på selv, men kanskje kan det være lurt å diskutere.

Han mener uansett det bør være et mål at ordningen på sikt økes fra dagens antall på 50 titler.

– 150 vil være et naturlig tall.

I Pax påpekes det at noen av bøkene faller inn under andre støtteordninger.

– Det hadde ikke vært noe i veien for at Steinslands Norrøn religion var blitt innkjøpt, men boka er støttet av Lærebokutvalget, og det kan gi en peker vekk fra typisk støtteverdige sakprosabøker, slik ordningen praktiseres i dag, sier Elisabeth Bjelland, redaktør i Pax.

– Mye dårlig

Aslaug Nyrnes leder Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa, som ligger under Kulturrådet. Hun vedgår at ordningen er svært selektiv.

– Når det bare er 15 prosent som skal kjøpes inn, sier det seg selv at vi skal ha det absolutt beste. Derfor er ikke en bok dårlig selv om den ikke blir kjøpt inn, sier Nyrnes.

I årsmeldingen til Norsk kulturråd gikk hun likevel ut mot kvaliteten på en del av sakprosaen som gis ut. Pludreprosa, intimitetstyranni, oppsop fra skrivebordsskuffen, turistbrosjyrer, kjapp journalisme, ujevn fagformidling, nedlatende pedagogisering og trauste registreringer var noen av stikkordene i hennes dom over sakprosaåret.

– Vi får inn mye ymse, også en del dårlig og uinteressant sakprosa. Kanskje bør ikke alle som har en datamaskin gi ut bok. Minst halvparten av de bøkene vi fikk inn burde det vært arbeidet mer med. Fraværet av en god og kritisk redaktør er ofte påfallende.

I tillegg mangler en del av de formelle kjennetegnene ved god sakprosa.

– Et ordentlig register og noteverk mangler ofte. Mange har også en tilfeldig bildebruk og et dårlig sideoppsett, sier hun.

Selv om brageprisnominerte forfattere som Gro Steinsland og Dag Undlien ikke ble kjøpt inn, vil ikke Nyrnes kommentere enkelttitler.

– Jeg merket meg kritiske røster til fjorårets utvalg, og de tar vi ad notam. Jeg er også helt sikker på at et annet utvalg ville valgt noen andre bøker. Her er det ingen fasit. Det jeg kan si, er at vi arbeider grundig med hver enkelt tittel, og at utvalget har en bred og god kompetanse.

Bøkene blir kjøpt inn fortløpende gjennom året. Enkelte har hevdet at det ville vært bedre om man ventet med utvalget til året var omme. Nyrnes forsvarer ordningen med at utvalget har begrenset arbeidskapasitet.

– Det vil være et umulig arbeid å sette seg ned og gape over 200 titler på en gang.

– Rare ideer

Forlaget Oktober ga ut bøkene til Tove Nilsen og Espen Søbye, og forlagssjef Geir Berdahl synes utvalget har noen rare ideer om at artikler og essayistikk som har vært publisert før, slik tilfellet er med Søbye, ikke blir prioritert.

– Det har vi protestert mot, og tror vi har blitt hørt. Det må jo være de litterære kvalitetene som teller. Her er det snakk om bøker som skal bevares for ettertiden i bibliotekene. Men dette er ting vi bør diskutere, og det er ikke annet å vente enn at innkjøpsutvalget så tidlig i prosessen fremdeles er usikre og føler seg litt fram.

Berdahl er ellers godt fornøyd med ordningen, og ser fram til at den utvides. Han tror ikke det er en løsning å kjøpe inn færre eksemplarer for å kunne få flere titler.

– Jeg synes det er godt at det monner litt, og vi bør utvide ordningen i sin nåværende form. Det er jo ikke mye penger det er snakk om, ikke en spillefilm engang, og det vil stimulere forlagene til å ikke stanse halvveis i arbeidet med en fagbok. Mitt inntrykk er at det skjer litt for ofte i dag.

---
DEL

Legg igjen et svar