Tsjekkoslovakia, Norge og NATO


Vi har nokså utvetydig sagt vår mening om Sovjets politikk og invasjonen av Tsjekkoslovakia. Det kan være på tide å vende hjem for å rette søkelyset mot invasjonens konsekvenser for norsk politikk.

Cordsen var tidligere redaktør av Orientering, og med ved navneskiftet til Ny Tid i 1975.
Email: kjellcordtsen@gmail.com
Publisert: 2018-09-03

ORIENTERING 31. AUGUST

Det Sovjet i første rekke har oppnådd, er å styrke den primitive kaldkrigstenkningen innen vesteuropeisk opinion. NATO-pressen har endelig funnet et argument som slår, og den hamrer løs. Vårt lands medlemskap i NATO blir både moralsk og militært rettferdiggjort.

Typisk i så måte er Arbeiderbladet. Finn Gustavsen har basert hele sin politikk på teorien om Sovjet som en fredselskende nasjon, heter det på lederplass.

Men det er å snu saken på hodet. Det er Arbeiderbladet som har basert sin politikk på tanken om USA som en freds- og frihetselskende nasjon. Det tredje standpunkts tilhengere har alltid hevdet at blokkpolitikken hverken gir avspenning eller trygghet for de små land. Invasjonen av Tsjekkoslovakia bekrefter dette. Denne invasjonen betegner i all sin uhygge nettopp blokkpolitikkens siste ubønnhørlige konsekvens.

Vi kan gå ut fra som sikkert at det er hensynet til status quo og den spirende kritikk innad i østblokken som har diktert Sovjets brutale handlemåte. Det som har funnet sted, er i sikkerhetspolitisk forstand en konsolidering av blokken. 

Abonnement kr 195/kvartal

I forholdet til den andre supermakten – USA – vil invasjonen neppe få konsekvenser. Den har økt spenningen innad i østblokken, men ikke mellom øst og vest. De to supermaktene har delt verden inn i såkalte innflytelsessfærer. Det som foregår innenfor rammen av Sovjets interesseområde, bryr USA seg ikke med – og omvendt. President Johnson ble underrettet om Sovjet-invasjonen av Tsjekkoslovakia før den fant sted. Han kunne trygt forvisse seg om at den ikke ville forrykke status quo. Sameksistenspolitikken mellom de to supermaktene ble overhodet ikke berørt; den vil ganske utvilsomt fortsette som om intet var hendt. Sikkerhetsrådet er i denne sammenheng bare en kulisse der de agerende parter spiller verdensteater. 

For USAs vedkommende betyr spenningen innen østblokken således lite annet enn større ro og utvidet handlefrihet i Vietnam.

For Norges vedkommende foreligger heller ingen trussel fra østblokkens side. Norge er gjennom sitt medlemskap i NATO med på å låse fast blokkpolitikken og status quo. Denne blokkpolitikken med gjensidig opprustning og mistenksomhet, årvåkenhet overfor motstanderens potensial og styrkeforhold, gir de to supermaktene et stadig sterkere grep på de små land innen sine respektive allianser. Intet må …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)