Tsjad ber om nåde

Sudans regjeringsstøttede Janjaweed-milits har eksportert sine dødsraid fra Darfur til nabolandet Tsjad.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[djawara] Til hest og på kameler, kledd i sudanske militæruniformer og turbaner, braste den regjeringsstøttede Janjaweed-militsen gjennom flere landsbyer øst i Tsjad 12. og 13. april. Minst 118 mennesker ble drept i raidene. Overlevende forteller hvordan militsmennene omringet landsbybeboerne og skjøt eller hakket dem i hjel med macheter. De siste månedene har stadig flere vitner fortalt om lignende raid i grensetraktene mot Sudan.

Massakren ble oppdaget 8. mai, da lokale landsbyfolk tok med to etterforskere fra den amerikanske menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch (HRW) og den britiske fotojournalisten Tim Hetherington til den hardest rammede landsbyen, Djawara.

De fant grunne massegraver, råtnede lik, blodpøler, patroner og riflemagasiner strødd ut over et område 500 meter fra landsbyen – der mennene var samlet til bønn da angrepene skjedde.

– Det stinket død, forteller fotograf Tim Hetherington, som tok de første bildebevisene av Darfur-lignende dødsmarker i Tsjad.

Janjaweeds merke

De overlevende i Djawara er ikke i tvil, dette var Janjaweed-militsens verk. Militsens arabiske navn kan oversettes med «djevler på hesteryggen». Rett før massakren hadde «Janjaweed-utsendinger» advart landsbyen om et forestående angrep. Mange kvinner og barn hadde derfor allerede flyktet til en landsby i nærheten.

– Jeg løp min vei, men ble fanget av Janjaweed sammen med ti landsbymenn. De forsøkte å drepe oss med macheter og kniver. Jeg ble skadet i hodet. Så tok en av dem en Kalashnikov og skjøt. Alle kollapset. Jeg ble skutt i armen og falt om. Etter skytingen sjekket Janjaweed om vi var døde. Jeg lå stille og lot som jeg var død. Etter noen minutter forlot de stedet, fortalte 45 år gamle «Ibrahim» til HRW-teamet.

Ibrahim er et pseudonym. Mannens virkelige identitet beskyttes av organisasjonen.

For etterforskerne fra HRW var oppdagelsene av dødsmarkene i Tsjad et déjà vu.

Redselsscenen som utspilte seg i Djawara i april er en blåkopi av det som de siste tre årene har hjemsøkt Darfur i Sudan. Liknende scener har utspilt seg også flere andre steder i Tsjad de siste månedene.

I Darfur har minst 200.000 mennesker blitt drept og over to millioner blitt drevet på flukt. Rundt 200.000 mennesker har flyktet over grensen til Tsjad. Voldtekter, plyndringer og drap gjennomført av Janjaweed og sudanesisk-støttede opprørere i Tsjad sender nå også stadig flere tsjadere på flukt.

Opprørsgruppen Janjaweed står bak de groveste overgrepene i Darfur. Siden 2003 har de to afrikanske opprørsgruppene SLA og JEM kjempet mot den sudanske regjeringshæren og arabiske Janjaweed i Darfur. SLA og JEM mener regjeringen i Khartoum undertrykker svarte afrikanere i favør av arabiskættede sudanere. Prisen for konflikten har sivilbefolkningen betalt, i det FNs generalsekretær nylig karakteriserte som en «tragedie som ikke kan unnskyldes». Nå skjer det altså igjen. I Tsjad, som i Darfur, er den etniske dimensjonen tydelig: Arabiske landsbyer blir spart. Kun afrikanske blir angrepet.

Eksplosivt

En vaklevoren fredsavtale ble inngått mellom noen av partene i Darfur-konflikten i den nigerianske hovedstaden Abuja 5. mai i år. De nye bevisene for Janjaweed-raidene i Tsjad er dårlig nytt for dem som ønsker fred.

Antropolog Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsens Institutt i Bergen mener Janjaweed-raidene i Tsjad representerer en eskalering av konflikten i regionen. De er tegn på at Darfur er blitt en internasjonal konflikt, mener han.

– Raidene gjør det klart vanskeligere å få gjennomført fredsavtalen som ligger på bordet i Khartoum, sier Sørbø, som ikke er overrasket over utviklingen. De etniske spenningene i Darfur speiles i Tsjad.

– Janjaweed-raidene kompliserer en allerede innfløkt konflikt. Situasjonen er vel så truende for stabiliteten i Tsjad som for fredsforsøkene i Darfur, fortsetter Sørbø.

Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, kom til makten ved hjelp av regimet i Sudans hovedstad Khartoum, men skiftet senere side. Han tilhører en av de etniske gruppene (zaghawa) som befinner seg i begge land, og som har ledet opprøret mot sudanske myndigheter. Ifølge rapporter støtter nå regimet i Sudan flere opprørsgrupper i Tsjad. De anklages også for å ha hatt en finger med i spillet i det siste kuppforsøket mot Déby 13. april. Raidene i Djawara og nabolandsbyene skal ha skjedd da opprørerne var på vei til hovedstaden N’Djamena for å forsøke å styrte Déby.

Sudan og Tsjad har i årevis støttet ulike opprørsgrupper som står mot hverandre, og kjemper på mange måter en skyggekrig i grenseområdene gjennom sine «forlengede armer». Ifølge HRW opererer opptil flere opprørsgrupper fra både Tsjad og Sudan i det ustabile grenseområdet.

– Det er ikke nok internasjonalt fokus på det som skjer i Tsjad, mener Sørbø.

Han tror ikke det vil bryte ut full krig mellom de to landene.

– Men hvis skyggekrigen får fortsette, er det ikke umulig at vi kan få en kaotisk tilstand. Det kan true statsdannelsene i både Sudan og Tsjad ved at regioner bryter ut og søker sin selvstendighet, sier Sørbø.

Budskapet fra HRW til omverdenen er utvetydig. Verdenssamfunnet må våkne:

– Sudanske militsmenn beveger seg stadig lenger inn i Tsjad, hvor de plyndrer og dreper sivile. Det hersker fortsatt mye usikkerhet rundt angrepene, men konklusjonen er klar: Sivile i Tsjad har akutt behov for beskyttelse, sier Peter Takirambudde, leder for Afrika-seksjonen i HRW.

Av Marianne Alfsen, Felix Features og Tim Hetherington/Panos Pictures/Felix Features (foto) post@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar