Trygg energi

Energy Security gir viktig kunnskap om samspillet mellom energisikkerhet, økonomisk vekst, økologisk bærekraft og sosial rettferdighet. 

Hammer er dr.polit i sosiologi.

De som tenker at «energisikkerhet» høres ut som et tørt og uinteressant tema, bør tenke seg om en gang til. I bunn og grunn er energi motoren i det moderne samfunnet, og derfor et emne vi alle har godt av å lære mer om. Roland Dannereuther ser på energisikkerhet som en verdi for både stat, samfunn og individer – men også en verdi som stadig bryter mot verdier som velstand, bærekraft og rettferdighet. For å belyse hvordan disse både samspiller og står mot hverandre, drøfter boken forholdet mellom energitilbydere og -forbrukere, nasjonale og internasjonale interesser, mellom ulike energimarkeder (kull, olje, gass, atomkraft og fornybar energi), mellom økonomiske aktører og politiske strategier samt mellom historien og samtiden.

Energy Security er en balansert, velskrevet og perspektivrik bok med en tydelig rød tråd, som klarer å gi en helhetlig fremstilling av dette komplekse multidimensjonale feltet. Dannereuther faller aldri for fristelsen til å redusere det hele til én forklaringsvariabel – tvert imot åpner han for en dypere forståelse av det som står på spill gjennom sine mange ulike innfallsvinkler til temaet. Underveis veksler han nærmest sømløst mellom den naturalistiske beskrivelsen av verden som den er og konstruktivismens innsikt om at virkeligheten hele tiden skapes og slik også er formbar.

Stiavhengighet. Energi er en fysisk realitet som kan diskuteres på et teknisk plan – men Dannereuther tydeliggjør at virkeligheten rommer mye mer enn dette. Kull, olje, vind og sol blir i denne sammenhengen først relevant idet vi omdanner dem til anvendbar energi, og denne prosessen skjer på basis av både samfunnsmessige, økonomiske og politiske mekanismer. At Norge i dag er et velstående oljeland og eier av et gigantisk investeringsfond handler mye om at ressursene ble funnet, satset på og utvunnet innenfor rammene av et veletablert statlig byråkrati, et fungerende rettssystem og et balansert demokrati. Skal vi forstå temaet energisikkerhet må disse faktorene tas med i regnestykket.

Anno 2017 er det for tidlig å konkludere med at vi står midt i en grønn energirevolusjon.

I samspillet mellom materielle ressurser, teknologiske løsninger, økonomiske investeringer og politiske interesser handler energi også om historiske utviklingslinjer. Fossile ressurser har gjennom 200 år blitt skrevet inn i en større fortelling om det moderne samfunnet. Pengene og prestisjen som er investert, skaper en stiavhengighet som gjør det utfordrende å endre kurs i retning av fornybare energikilder. Selv om det finnes miljøvennlige løsninger, fortsetter økonomiske aktører og politiske beslutningstakere å satse fossilt. Den kortsiktige økonomiske veksten stiller seg slik i veien ikke bare for den økologiske bærekraften, men paradoksalt nok også for den langsiktige energisikkerheten.

Grønn revolusjon på vent. I forsøket på å forstå det som skjer, kan det være greit å skille mellom intenderte politiske handlinger og det som oppstår som resultat av komplekse samspill mellom ulike faktorer og aktører. Denne innsikten kan blant annet brukes til å belyse tre ulike energimarkeder: Oljen har blitt løftet politisk, og er i dag så innvevd i bruksmønstre og teknologiske løsninger at det er lite sannsynlig at dens historie skulle være over med det første. Atomkraften er for ressurskrevende og kostbar til at den kan styrke seg via rene markedsmekanismer, og har de senere årtiene manglet den politiske støtten den trenger for å kunne bli betydningsfull. Den fornybare energien er for tiden på opptur, langs et spor som preges av både politisk støtte og et mer sammensatt spill av teknologiutvikling, økonomiske gevinstmuligheter og økt etterspørsel. Men det er ikke gitt at denne trenden vil fortsette, og anno 2017 er det for tidlig å konkludere med at vi står midt i en grønn energirevolusjon.

Hva er sikkerhet? Denne usikkerheten påvirker hvordan Dannereuther betrakter forholdet mellom energisikkerhet og vår tids økologiske utfordringer, med klimaendringene som case. Den åpenbare avstanden mellom behovet for global ansvarstaking og nasjonalt press om å dekke alle energibehov er et godt eksempel. Avstanden mellom disse to illustrerer kompleksiteten i arbeidet med å etablere miljøpolitiske løsninger.

Gjennom hele drøftingen er det viktig å forstå at selve temaet «sikkerhet» kan betraktes fra ulike synsvinkler. Analytisk er det vanlig å skille mellom tre hovedposisjoner: det realistiske perspektivet, som knytter sikkerhet til militært forsvar og staters egeninteresse innenfor et anarkistisk internasjonalt system; det liberalistiske perspektivet, som vektlegger at verden består av en multiplisitet av aktører, der sikkerhet kan etableres gjennom internasjonale rammer og reguleringer rundt produksjon, omsetning og bruk av energi; og det radikale perspektivet, som fremhever at hverken statlig egeninteresse eller globale markedsløsninger sikrer sosial rettferdighet og bærekraftige løsninger.

Komplekst og tvetydig. Hvilket ståsted vi inntar vil prege hva som fremstår som viktig og hvordan vi vurderer det vi ser. Dannereuther veksler mellom de ulike perspektivene, blant annet når han diskuterer utviklingen i Kina, Russland og Midtøsten. De som mener de sitter på fasiten, vil sikkert mene at forfatteren her blir for vag. Men etter min mening viser han snarere en forbilledlig evne til å belyse tvetydighet og kompleksitet. Et eksempel er møtet med konfliktene i Midtøsten og USAs rolle i disse: Både maktpolitikk og kamp om ressursene betraktes her som viktige faktorer, men forfatteren avviser at alt kan reduseres til endimensjonale kausalmekanismer. Tvert imot vektlegger Roland Dannereuther at USAs handlinger bunner i en kompleksitet av faktorer.

---
DEL