Trump som venstresidens fødselshjelper

Mikkel Bolt: Trumps kontrarevolution Forlaget Nemo. Danmark

Trump kan føre til at en vital og ytterliggående venstreside endelig vil bli dannet i USA.

Espen Hammer
Hammer er professor i filosofi, Temple University, USA. Han arbeider innenfor den post-kantianske tradisjonen i europeisk filosofi. Hans hovedinteresse knytter seg til etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi.

Trumps kontrarevolution

Mikkel Bolt

Forlaget Nemo

Danmark

Å skulle skrive en bok om Donald Trump er opplagt ikke noen enkel oppgave. Det er ikke mer enn drøye fire måneder siden hans presidentperiode startet. Knapt en dag passerer uten dramatikk, og med oppnevnelsen av en spesialanklager i forbindelse med russlandsforbindelsene kan det synes som om riksrett er en reell mulighet. Den trumpske sagaen er med andre ord ikke over – tvert imot har den knapt begynt.

I og med at det dagsaktuelle spiller en så stor rolle, er det mediene som foreløpig har vært viktigste informasjonsleverandør og analyseformidler. Men selv om de til en viss grad klarer å fange inn det som skjer in medias res, utelates ofte helheten og sammenhengene. Vi serveres nesten bare fragmenter.

Trumps myte om folket, om splittelsen og truslene, om den førende enhetsstifteren og redningsmannen er tilstrekkelig til å knytte ham til fascismen.

Great again. I den relativt korte, men svært interessante og velskrevne Trumps kontrarevolution setter den danske akademikeren og aktivisten Mikkel Bolt seg fore nettopp å gi en mer vidtspennende analyse av Trump-fenomenet. Bolt fokuserer på Trump som politiker, men også på kreftene og tendensene han representerer.

Bolts bakgrunn som venstreorientert tolker av skjæringspunktet mellom estetikk og politikk skinner klart igjennom i denne boken. Ikke minst skriver han godt om Trumps mediale iscenesettelse. Trump, hevder Bolt, er både fascist og en utspekulert showmann. Med betydelige implikasjoner for enhver som faller utenfor, projiserer han et bilde av Amerika som truet, men likevel i stand til å gjenreise seg selv som enhetlig, hvitt og patriarkalsk: «Make America great again

US President Donald Trump speaks during Ford’s Theatre’s annual fundraiser at Ford’s Theater June 4, 2017 in Washington, DC. / AFP PHOTO / Brendan Smialowski

Høyrereaksjon. Ifølge Bolt er det vesentlig å forstå Trumps vei til makten ikke bare som et mer eller mindre tilfeldig avvik fra en velfungerende demokratisk kulturs sedvane, men som et uttrykk for en dyp krise i de vestlige samfunns liberaldemokratiske, kapitalistiske systemer. Slik Bolt ser det, er kapitalismen grunnleggende ustabil. Med sin keynesianske konsensus var de første tiårene etter annen verdenskrig preget av vekst og omfattende sysselsetting. I de senere tiår har man imidlertid sett krise følge krise. Særlig alvorlig var finanskrisen i 2009. I kjølvannet av denne oppstod en rekke strukturelle problemer som medførte stigende arbeidsledighet, sosial usikkerhet og økende ulikhet. Den politiske høyredreiningen, hevder Bolt, må forstås som en krisereaksjon: I takt med at klassemotsetninger intensiveres og systemet blir vanskeligere å legitimere, postulerer den ytre høyresiden en kulturell og nasjonal enhet som hevdes å transcendere alle motsetninger og i en viss forstand viske dem ut. Bolt peker i denne forbindelse på Trumps appell til den hvite amerikanske arbeiderklasse, som gjennom påberopelse av et nasjonalt fellesskap ble forespeilet en ny storhetstid. Mens denne angivelig utsatte gruppen fikk en privilegert rolle å spille i Trumps fortelling om gjenreising av amerikansk storhet, ble afrikansk-amerikanere, muslimer, meksikanere, ulovlige immigranter og andre utgrupper fremstilt som truende fiender som for enhver pris må stanses.

Politikk som myte. Ganske mye av Bolts bok går med til å reflektere over Trumps valgkamp og maktovertakelse. Ikke minst skriver han om Trumps ukonvensjonelle stil. Trump iscenesatte seg selv som anti-establishment. Sin milliardformue til tross, påstod han å stå på vanlige folks side mot «eliten» i Washington og på Wall Street. Valgkampmøtene ble således ritualer hvor «folk og «fører» så å si speilet seg i hverandre. Trump symboliserte det autentiske folkets enhet, og Trump-tilhengerne fikk sin tilhørighet til dette folk bekreftet og uttrykt gjennom den (for dem) karismatiske skikkelsen på scenen.

Trump bryr seg fint lite om sannhet eller argumentasjon. Det som teller er symbolikken, retorikken og følelsene. For Bolt innebærer dette at liberal tenkning omkring deliberativt demokrati, som setter den fornuftige samtale i høysetet, er blitt en anakronisme. Med Trump har koblingen mellom aggressiv iscenesettelse som folkets redningsmann og beherskelse av massemedienes koder nådd et høyere og mer utviklet nivå enn noensinne. Dette er politikk som ren myte, godt hjulpet av en overveldende mengde med bilder og ureflektert påvirkning.

Trump symboliserte det autentiske folkets enhet, og tilhengerne fikk sin tilhørighet bekreftet og uttrykt gjennom den karismatiske skikkelsen på scenen.

Åpenbar fascist. Bolts syn på Trump og høyredreiningen som krisereaksjon er overbevisende. To sentrale poenger i boken fremstår derimot som mer problematiske. Det ene er den nokså ensidige vektleggingen av Trump som nasjonalist og særlig fascist. (Man kunne kalle dette «Steve Bannon-siden».) Til tross for at de nasjonalistiske tendensene (gjennom proteksjonismen og symbolpolitikken knyttet til Amerika) virker iøynefallende, er det en annen side ved Trump som Bolt i mindre grad berører. Det dreier seg om Trump som forsvarer av de rikeste, av big business og – knyttet til dette – hans målbevisste nedbygging av USAs velferdsordninger. Kanskje blir dette den viktigste arven fra Trump: at han på dramatisk vis klarte å gjøre USA til enda mer av et kleptokrati og oligarki enn det allerede var.

Knyttet til dette er selvfølgelig spørsmålet om vi i det hele tatt gjør rett i å kalle Trump fascist. For Bolt virker dette nær sagt åpenbart. Selv om han ikke ikler seg uniform og omgir seg med paramilitære tropper, er Trumps myte om folket, om splittelsen og truslene, om den førende enhetsstifteren og redningsmannen og om den sterkestes rett i seg selv tilstrekkelig til å knytte ham til fascismen. Fascismen, hevder Bolt, er en vedvarende mulighet i de nasjonale demokratiene – den er disses primære og farligste krisesymptom.

Revolusjonær. Selv om vurderingen av Trumps personlige ståsted inneholder mange gode poenger, synes Bolt å glemme hvilket mangfoldig land USA tross alt er. Trump har møtt enorm motstand både på grasrotnivå, i media, fra det etablerte politiske apparatet og domstolene. Som innehaver av presidentembetet utgjør han på mange måter en betydelig trussel. Imidlertid er han ikke i nærheten av å nyte den aksepten som tilkom Hitler noen år etter maktovertakelsen. Selv om Bolt ikke påstår noe sånt, er det verdt å minne seg selv om at USA definitivt ikke er noen fascistisk nasjon.

Et annet problematisk poeng i Bolts bok har å gjøre med det liberale demokratiet (eller det han kaller «nasjonaldemokratiet») som sådant. For Bolt inneholder som nevnt demokratiet slik vi kjenner det fascismen som sin mulighet. De demokratiske vestlige statene besitter, hevder han, et uerkjent autoritært potensiale. Dessuten, skriver han videre, må vi innse at statsapparatet i sin alminnelighet, selv om det i prinsippet påstås å være underkastet folkeviljen, først og fremst tjener det kapitalistiske systemet.

På slutten av boken fremstår Bolt som revolusjonær. For moralen i det hele blir at ondet må tas med roten. Han har gjort rede for samfunnsomveltningens nødvendighet – men hvordan den skal finne sted og hvor vi eventuelt skal bevege oss, sier han dessverre ikke noe om.

Vitalt venstre in spe. Trump er svært radikal. Om svaret trenger å være så radikalt som Bolt legger opp til, er ikke gitt. Foreløpig er det jo når sant skal sies det rettighetsbevisste sivilsamfunnet og rettssamfunnet som har klart å yte reell motstand mot Trump. Om Trumps ferd fortsetter å utarte, vil motstanden antakelig også bli mer ekstrem – kanskje til og med voldelig. Dette kan bety at en vital og ytterliggående venstreside endelig vil bli dannet i USA. En fullstendig undergraving av det formelle demokratiet ville dog være en katastrofe.

Bolts bok kan uansett anbefales på det sterkeste – både til den som vil forstå og den som vil handle.

DEL
Espen Hammer
Hammer er professor i filosofi, Temple University, USA. Han arbeider innenfor den post-kantianske tradisjonen i europeisk filosofi. Hans hovedinteresse knytter seg til etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi.