«Trump, the whole Trump and nothing but the Trump»?

Under en mørk sky av vulgære Donald Trump later det til at det er blitt fritt frem å bløffe. For alle. 

Ill. av Viktor Khoury.
John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Når det gjelder Trump, er det tydelig at alt er tillatt, sier Intercepts Glenn Greenwald. Spiser Trump barn til frokost? Befølte han Theresa May i Det hvite hus? Er han betalt av russisk etterretning? Mediene er fulle av «Trump, the whole Trump and nothing but the Trump».

Glenn Greenwald er en journalist som bedriver kildegranskning (eldre pressefolk vil huske den øvelsen) – også når det gjelder fortellingene om Trump. Er bildene av menneskehavet under innsettelsene av Obama og Trump tatt på sammenliknbare tider? Er rapporten om Putins hacking av det amerikanske valget og andre områder pålitelig? Ja, hva var det egentlig som sto i CIA-rapporten om Putins rolle under valgkampen?

Hvis trumpsk isolasjonisme går ut på å legge ned de 800 militærbasene USA har i over hundre land, bør vi applaudere.

La oss se på hvordan NRK jobber: I motsetning til Greenwald hadde NRK sin spesielle journalistiske vri rundt offentliggjøringen av CIA-rapporten om Putin da jeg slo på radioen en morgen i januar: NRK hadde ikke lest rapporten selv. Det kan imidlertid enhver gjøre. Men CNN hadde visstnok lest den og laget et program – som så tankesmien Agenda visstnok hadde sett. Og en av Agendas tankesmeder var dermed «ekspert» og kunne derfor intervjues av NRK til morgensendingene og fortelle om at det nå var bevist at russiske myndigheter hadde blandet seg inn i amerikansk valgkamp.

Problemet er at CIA-rapporten ikke beviser noe som helst. Les den selv. Ikke et fnugg. Bare påstander.

Eller ta dette: Når Hillary Clinton i en epost som vi har fått tilgang på gjennom Wikileaks, skriver at hun som politiker må snakke med to tunger, sier hun egentlig at vi må regne med at hun juger. Slik skjuler Hillary sin vulgaritet. Trump, derimot, gir blaffen. Og mediene grafser villig. Trumps kvinneaffærer får gjerne se dagens lys, i motsetning til hva John F. Kennedys natteliv tillot. Det vulgære språket til Nixon og Johnson tilfløt ikke avisspaltene, selv om pressen var klar over det. At Reagan hadde tette bånd til mafiaen er luket ut av festversjonen fra hans presidenttid. Trumps løfte om å sette «America First» glir glatt inn i amerikanske valgkamper:

«A Time for Greatness» – Kennedy, 1960.

«Come Home, America» – George McGovern, 1972.«He’s Making us proud again» – Gerald Ford, 1976.

«Why Not the Best?» – Jimmy Carter, 1976.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.