Tror på verdensparlament

Neste uke samles World Federalist Movement for å bestemme hvordan et verdensparlament kan bli etablert.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[politikk] De utallige organisasjonene og bevegelsene som jobber for å etablere et verdensparlament er nå i ferd med å samle seg om ett felles forslag.

– Paradoksalt nok kan klimatrusselen bidra til noe positivt, ved at flere nå innser at det trengs sterkere overnasjonale organer, sier Kjartan Almenning. Han er nestleder i den norske foreningen Én verden, og reiser mandag 27. august til Genève for å delta på The World Federalist Movements (WFM) verdenskongress, som arrangeres hvert 4. år.

Både Vaclac Havel, Tsjekkoslovakias siste president, og Mikhail Gorbatsjov, tidligere Sovjet-leder, nå Ny Tid-spaltist, har vært nevnt som kandidater til stillingen som WFM-president.

– Det er nå en økende bevissthet om at det trengs sterkere globale myndigheter, har Gorbatsjov tidligere uttalt.

Et av forslagene som vil bli diskutert på konferansen ble lansert i april i år under overskriften «United Nations Parliamentary Assembly», altså et verdensparlament knyttet til FN. Bak forslaget står en rekke organisasjoner, professorer og mer enn 400 parlamentsmedlemmer fra en rekke land, flest fra Canada, Brasil, Storbritannia, Sør-Afrika, Frankrike og Tyskland.

– Forslag om et verdensparlament har dukket opp mist et dusin ganger siden Alfred Tennyson først foreslo det i 1842, men denne gangen ser det faktisk ut til at det kan bli noe av, skrev den britiske forfatteren George Monbiot i sin blogg da forslaget ble lansert. I boka «Demokratiets tidsalder» fra 2003 kom Monbiot selv med et forslag til et verdensparlament med 600 seter, der det står 10 millioner velgere bak hver representant.

– Personlig mener jeg at et verdensparlament bør ha et tokammersystem, der et av kamrene er direkte valgt, mens det andre representerer statene. Det vil være naivt å ignorere statene i denne sammenhengen, sier Kjartan Almenning.

– Men er det ikke problematisk å konsentrere makta på global nivå; hvis regjeringen i et land blir diktatorisk kan man rømme til nabolandet, men hva om en verdensregjering korrumperer?

– Det må etableres et robust system for maktfordeling, checks and balances, en tredeling av makta mellom en lovgivende, utøvende og en dømmende makt. World Fereralist Movement var en viktig drivkraft bak etableringen av den internasjonale straffedomsstolen ICC. I dag fungerer, eller det er kanskje riktigere å si fungerer ikke, sikkerhetsrådet som en global regjering, men sikkerhetsrådet er jo utdatert, en anakronisme, som ikke lenger har legitimt. Verden har de siste tiårene gjennomgått en voldsom økonomisk globalisering, men FN henger ikke med, mener Almenning.

Han poengterer at en global regjering ikke skal blande seg inn i saker som kan håndteres på lokalt eller nasjonalt nivå, men at tema som sikkerhet, omfordeling, miljø og handel i dag må adresseres på et globalt nivå.

– Men ærlig talt, er ikke tanken om et verdensparlament naiv og utopisk?

– Ut fra et nærsynt dag til dag-syn på politikk kan det kanskje se sånn ut, men vi må tørre, og evne å tenke noen tiår framover i tid. Ville slaveriet vært avskaffet og allmenn stemmerett blitt innført hvis ingen hadde turt å tenke langsiktig? Se på hvordan Europa har endret seg de siste femti årene, og se på hvordan etableringen av europaparlamentet har vært et kjempeløft for EU, sier Almenning. Han tror et verdensparlament er realistisk i vår levetid, og mener sjansen for å lykkes er bedre for et initiativ som kommer utenfra FN-systemet.

---
DEL