Tror Jens velger EU framfor samarbeid

Åslaug Haga går gjerne i regjering med Ap, SV og KrF. Men tror Jens Stoltenberg heller vil ha ny EU-kamp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er bare tilfeldigheter, forsikrer Senterpartiets leder Åslaug Haga, som gjør at hun en onsdag i februar kjører i skytteltrafikk mellom hjemmet i Ås og landbrukshøgskolen noen kilometer unna. Først foredrag om utenrikspolitikk for økonomistudentene på formiddagen. Så, om kvelden, senterpartiarrangement samme sted. Det betyr ikke at hun tråkker ned dørene på landbrukshøgskolen. Men som leder for bondefolkets parti, og som sambygding med høgskolen, er det ikke til å undres over at hun av og til inviteres til å holde foredrag.

Men Åslaug Haga representerer ikke bare bondestanden. Hun har sin bakgrunn fra utenrikstjenesten, og hjemme i Ås, mellom klassisk bondeinteriør av moderne årgang, serverer hun kaffe – med kanel. En improvisert norsk-svart-kaffe-møter-cappuccino (vil du ha noe hvitt i kaffen?). By møter land. Det globale møter det lokale. Som senterpartileder og medlem av Stortingets utenrikskomité er det oftest de internasjonale spørsmålene vi hører henne snakke om: EU. Irak-krigen. EU.

Det er ikke krangelen mellom Ap og SV om næringspolitikken hun tror truer et framtidig regjeringssamarbeid på venstresida – om enn hun har sitt å si om begge de to partienes politikk for verdiskapning og sysselsetting. Den store bøygen heter EU. Og Haga tror Jens Stoltenberg har bestemt seg:

– Vi jobber ut fra at det blir en folkeavstemning i 2006, og at valget i 2005 blir et EU-valg, slår Haga fast.

– Jeg tror mye vil avhenge av meningsmålingene, men jeg tolker Arbeiderpartiet dit hen at de har tenkt å kjøre en folkeavstemning ganske raskt etter valget, sier Haga. I så fall, mener Haga, ligger alle tanker om et regjeringssamarbeid dødt: Ap må velge mellom EU og flertallsregjering.

– Men jeg spør meg om Arbeiderpartiet ønsker en flertallsregjering etter valget i 2005. Jeg merker at Jens Stoltenberg har endra måten å prate om dette på. Heller enn en flertallsregjering snakker han om et «avklart grunnlag i Stortinget». Det er nye toner.

– Stoltenberg snakker også gjerne om en «svensk modell», hvor sosialdemokratene sitter alene i regjering, men i et formalisert samarbeid med andre partier. Er det aktuelt for dere?

– Nei, en svensk modell er uaktuelt. Hvis vi skal ta det historiske bruddet det innebærer å inngå et formelt samarbeid med Arbeiderpartiet, så skal vi gå i regjering. Alternativet er å være i opposisjon. Noe støtteparti for Ap vil vi ikke være.

– Er sentrumsalternativet, som dere gikk til valg på både i 1997 og 2001, lagt dødt?

– Ikke fra vår side. Men jeg tror at vi trenger en flertallsregjering nå. Det ville være bra for politikken og for tilliten til det politiske systemet. Da er en rein sentrumsregjering ikke så aktuelt. Vi ønsker å være en del av en flertallsregjering, og da finnes det ingen andre alternativer enn et sentrum-venstre-samarbeid, sier Haga, og legger til: – Jeg ønsker også KrF med. Det har jeg vært klar på hele veien.

Hun avslører imidlertid at entusiasmen for KrF-samarbeid er betraktelig lavere ellers i partiet: – Sentralstyret og landsstyret er ikke spesielt opptatt av at vi skal ha med KrF. Mange føler at KrF svikta Senterpartiet i 2001, og de er skuffa over hva KrF har vært med på i regjering med Høyre og Venstre. Men jeg mener at det finnes mye felles tankegods i sentrum, og det ville styrke sentrumsverdiene å ha med KrF, sier Haga.

– Mye tyder vel på at også Jens Stoltenberg vil ha KrF med på laget?

– Ja, og jeg utelukker ikke at han heller vil ha med dem enn oss. Men jeg tror KrF kommer til å gå til valg på fortsatt regjeringssamarbeid med Høyre og Venstre.

– Kan det tenkes at det er SV og Kristin Halvorsen som blir snytt for regjeringsdeltakelse, og at Ap, Sp og KrF danner regjering?

– Det kommer an på oppslutningen i valg, men sånn landskapet er i dag, er Ap, Sp og KrF ingen ønskedrøm, sier Haga. Hun understreker også at en forutsetning for et regjeringssamarbeid er at de mindre partiene har en viss størrelse: – Det må være en betydelig motmakt i regjeringen, og det er det valget som avgjør. Men jeg er ikke helt beroliget av Aps oppførsel om dagen. Arrogansen øker, og det er lite realpolitisk tenkning knytta til samarbeid.

For diskusjonene om hvem som skal samarbeide i regjering, og om hva, blir nærmest hypotetiske dersom Haga har rett i at det kommer en folkeavstemning om EU i 2006. I så fall vil et Ap/SV/Sp-flertall bety at Ap regjerer alene, gjennomfører folkeavstemningen, og eventuelt etterpå inviterer andre partier med. Åslaug Haga er klar på at partiet hennes ikke har tenkt å stille seg utenfor regjeringsmakt selv om Norge skulle bli med i EU. – Jeg får si som Anne Enger Lahnstein etter at EØS-avtalen ble vedtatt: Den gleden skal ikke EU-tilhengerne ha.

Nå frykter hun aller mest at de gamle sentrumskameratenes tanker om å holde to folkeavstemninger om EU, én om hvorvidt det skal sendes en søknad og én etter at forhandlingsresultatet er klart, skal vinne igjennom.

– Jeg har registrert at Bjarne Håkon Hanssen er klar på at Arbeiderpartiet ikke vil endre spillereglene, mens Frp, KrF og Venstre er for. Spørsmålet er om Høyre lar seg friste av taktiske grunner. Og da blir det to avstemninger.

– Hva tror du er motivasjonen til KrF og Venstre for å gå inn for dette?

– Jeg skjønner det ikke. KrF argumenterer tilsynelatende med at vi ikke skal drite oss ut overfor EU en gang til, ved å først søke og deretter si nei. Men vi vil jo drite oss ut enda mer dersom vi får et ja i den første avstemninga, og så et nei. Jeg kan ikke begripe annet enn at dette er politisk taktikkeri.

– Kan KrFs motiv være det samme som Venstres, at siden både spørsmålet om å søke og spørsmålet om medlemskap overlates velgerne, så kan nei-partiene fortsette i regjering?

– Ja, Lars Sponheim mener det. Men skal du ha en nei-mann som fiskeriminister, og som sitter og forhandler med EU? Han vil jo lett kunne mistenkes for å ville ha en dårlig avtale. Nei-folk i en regjering som forhandler med EU vil dessuten bli kastrert i forhold til EU-debatten. De kan ikke forhandle om en avtale, og samtidig advare mot avtalen de kommer fram til.

– Frykter du at KrF er på glid i EU-saken?

– Nei. KrF er patent, og grasrota i KrF er omtrent like mye imot EU som hos oss. Derimot ville det vært uheldig om Kjell Magne Bondevik kom ut som ja-mann.

– Er du alvorlig redd for det?

– Det er umulig å tolke Bondevik i EU-saken for tida. Men det virker som han liker å være med de store gutta, sier Haga.

I dag er det i praksis flertall på Stortinget mot en ny EU-runde, ettersom bare Høyre og Ap er for – og Høyre er bundet av Sem-erklæringen. Men dersom Venstre og KrF sier ja til en todelt avstemning, og Frp også går for en ny EU-kamp, skal det ikke mer til enn at Høyre fristes til en todelt løsning.

– Da er jeg redd for at den første avstemninga kan komme raskt – før valget i 2005, sier Haga.

– Hvorfor har ja-sida slik hastverk med en ny avstemning?

– På mine dårligste dager tenker jeg at Ap og Høyre vil gjennomføre folkeavstemninga før det blir for store problemer i EU. Flere av EU-landene skal gjennomføre folkeavstemninger om den nye EU-grunnloven, og vil få problemer med å overbevise folket. Grunnloven trekker jo EU svært langt i retning av en statsdannelse, og innebærer at nasjonal lovgivning må vike på alle områder der EU utvikler egen politikk. Jeg har merket meg at den folkelige oppslutningen om unionen økte fram til Maastricht-møtet, men har falt siden. Det tolker jeg slik at folk ønsker samarbeid, men ikke den graden av overnasjonalitet som EU nå utvikler.

– Dere er nå det eneste partiet som ikke vil stemme ja til EU i Stortinget dersom det blir ja i en avstemning. Vil dere bli oppfattet som steile?

– Vi har en grunnlov som beskytter mindretallet. Tanken på å sitte i Stortinget og si ja til medlemskap er fjern for meg. Og å melde Norge inn i EU med 50,1 prosent ja ville være dramatisk, sier Haga, som henter fram et mer enn ti år gammelt utsagn fra Thorbjørn Jagland: Å melde Norge inn i EU med knapt flertall ville være en nasjonal katastrofe.

---
DEL

Legg igjen et svar