Trollmenn og profeter om naturens fremtid
Publisert: 01.11.2018
Forfatter: Charles C. Mann
Alfred A. Knopf, USA
Vitenskapsjournalisten Charles C. Mann er mest kjent for de to bøkene 1491 og 1493, som handler om Amerika før og etter Columbus – skildret som en kulturskapt økologisk transformasjon full av uventede sammenhenger. Blandingen av parasittologi, demografi, økologi og agronomi går igjen i den nye boken – som handler om fremtiden så vel som om historien.
Mann tar del i sin egen historie og trekker veksler på sin virksomhet som reporter verden over, der jordbruk og økologi har stått i sentrum. Boken innledes med et møte med den legendariske mikrobiologen Lynn Margulis, som dukket opp i hans eget nærmiljø i ungdommen, og som han siden møter som foreleser på universitetet. Med et distansert vitenskapelig blikk på menneskehetens situasjon – kanskje balansert av en varm kjærlighet til mikrobiota – viste hun en hurtigfilm av bakterier i en petriskål der de formerer seg rundt en klump med næring. Snart skyter bakteriebefolkningen enorm fart, stanger mot kanten av skålen, fortærer den siste næringen – og dør. For Margulis var sammenlikningen med menneskets situasjon ikke en løs analogi, men et ufravikelig utslag av de samme naturlovene.
Profetiske grensevakter
At vi lever under naturens absolutte begrensninger og må innrette oss deretter, er hovedbudskapet til «profeten» i boken, William Vogt, som i 1948 ga ut sin Road to Survival. Vogts advarsler ble ledsaget av urovekkende kampskrifter og skånselløse tordentaler, som Osborns Our Plundered Planet, Ehrlichs The Population Bomb og Roma-klubbens Limits to Growth. Hvilke opplevelser ligger bak miljøprofetenes kall?
Mann tar del i sin egen historie og trekker veksler på sin virksomhet som reporter verden over, der jordbruk og økologi har stått i sentrum.
Mann legger vinn på å beskrive Vogts vei fra hobbyornitolog til miljøverner, og utforskningen hans av økologiens subtile sammenhenger som avslører livets sårbarhet. I Vogts ungdom førte kampen mot malaria til at våtmarker over hele USA ble tørrlagt, også på hans elskede Long Island, med fatale konsekvenser for fuglelivet. Vogt førte kampanjer og protesterte, men ble stående som et forbistret vitne uten tilhørere: Menneskets interesser kom i første rekke – glem fuglene! Gjennombruddet kom da han undersøkte økologien omkring peruanske skarvkolonier, som «leverte» guano-gjødsel – som bokstavelig talt solgte som hakka møkk på verdensmarkedet – inntil overfiske i havet rundt skarvkoloniene knakk fuglebestanden. Blikket for slike åpenbare og dessuten mer intrikate sammenhenger hjalp Vogt til å snu om på budskapet: Også menneskets interesser rammes før eller siden av rovdrift og blindhet for naturens sammenhenger.
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
