Trøkkføreren

Roar Flåthen advarer mot høyrekreftene, men vil også være Frp-ernes LO-leder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[profil] Sola skinner over Youngstorvet, gjennom persiennene i Folkets Hus og inn på pulten til Roar Flåthen. Det skarpe vårlyset trenger inn gjennom kontorer og korridorer, leter etter mørke kroker, vonde møter, et mulig snev av fryktkultur. Men godt plassert i mykt og grønt møblement sitter den nye LO-lederen og smiler og snakker om mellomoppgjøret i privat sektor.

– Lavtlønnsproblematikken finnes i både privat og offentlig sektor, dette er problemstillinger som er gjennomgående. Når man blir valgt til LOs ledelse, har vi et ansvar for alle medlemmene. Da står vi til rådighet for alle, uansett sektor, sier Flåthen.

Spørsmålet er stilt fordi Roar Flåthen selv har bakgrunn i Jern og metall, Fellesforbundet, privat sektor, industrien. Hans forgjenger kom fra Norsk Tjenestemannslag, hun var kvinne og snakket for offentlig sektor. Flåthen lover å videreføre Gerd-Liv Vallas engasjement for alle sektorene som er organisert i LO. Men i motsetning til henne, sier han «vi» oftere enn «jeg», muligens en fordel når du skal representere fellesskapet.

– Det med privat og offentlig sektor har blitt spissformulert i mediene, i realiteten dreier det seg om en gjensidig avhengighet mellom privat og offentlig. De som jobber i industrien, privat sektor, er avhengig av god skole og andre offentlige tjenester. Det er helt grunnleggende at den offentlig sektoren ikke privatiseres eller konkurranseutsettes. Det var viktig at mine unger, da jeg jobba på fabrikk, gikk på samme skole som direktørens unger. Det var det som var så skremmende med den forrige regjeringa, den skulle konkurranseutsette alt, det var en undergraving av likhetssamfunnet.

Flåthen har begynt å snakke politikk. Snakker om trygge arbeidsforhold, omstruktureringen av statlige foretak. Viktor Norman og midlertidige ansettelser. Tjenestedirektivet og sosial dumping. Journalisten og fotografen er innvilget en liten times audiens, i den skal vi rekke å snakke fagbevegelse, drikke kaffe og klatre på taket av Folkets Hus for å se hvor høyt det er mulig å komme over Youngstorvet. Men først og fremst, snakke politikk.

9. mars tok altså den tidligere klubblederen ved Kongsberg Våpenfabrikk over klubba i Landsorganisasjonen, og dermed Norges største organisasjon, med oppunder 835.000 medlemmer. Etter forgjenger Gerd-Liv Vallas dramatiske avgang er det Flåthens jobb å samle troppene, kampklare til nye lønnsoppgjør. Men det har dukket opp skyer på horisonten i forkant av høstens kommune- og fylkestingvalg. Oslo Fremskrittsparti vil som de rødgrønne partiene ha valgkampstøtte av LO.

Hvert femte medlem av LO stemmer på partiet som har vært arbeiderbevegelsens argeste motstander, det eneste partiet som i to tiår ikke anerkjente streikeretten.

Frp-ernes leder

– LOs medlemsmasse er også en stor del av velgermassen, vi har medlemmer i alle politiske partier. Jeg tror våre medlemmer stemmer Frp på grunn av enkeltsaker, ikke fordi de er enig i partiets politikk for arbeidslivet.

Ordflommen stopper et øyeblikk. Fra forværelset kommer sekretæren med beskjed, han Martin er på telefonen, noe må diskuteres. Flåthen ber om unnskyldning og går for å ta telefonen fra Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg, mannen som skal knekke Frp-koden.

Partisekretæren har også fått spørsmål om pengestøtte fra LO til Frps kommunevalgkamp, et spørsmål han liker dårlig. Men i motsetning til kodeknekker Kolberg svarer ikke Flåthen som et tordenvær når spørsmål om Frp kommer opp. Han svarer heller med å snakke om de partiene han liker. Etter å ha avsluttet telefonsamtalen på forværelset, fortsetter han der han slapp.

– Ved forrige stortingsvalg stemte rundt 50 prosent av våre medlemmer Ap, 70 prosent stemte rødgrønt. Det er betryggende å se hvor stor tilslutning denne regjeringen har blant våre medlemmer. Vi har tillitsvalgte fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Frp i LO. Vi er åpne for å samarbeide med alle politiske partier. Vi samarbeider dessuten godt med alle tre partier som sitter i denne regjeringa, sier den nye LO-lederen diplomatisk.

Foruten Arbeiderpartiet er det ett annet parti Flåthen trekker fram.

– Vi har planer om å fortsette å ha en god dialog med Sosialistisk Venstreparti. SV deler vårt syn på velferdssamfunnet. Samarbeidet så langt har vært fruktbart, for oss. Og for dem. Det vil også overfor SV tas initiativ når det gjelder miljø- og energipolitikken. Vi for se hva vi er enige om, og hva vi er enige om å være uenige om.

Hvis alle skulle være enige, hadde det vært lite spennende, mener Flåthen.

– Det er ikke alltid vi er helt enig med Arbeiderpartiet heller, sier han og legger til at han også setter pris på samarbeid med Senterpartiet, blant annet samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Anklager om politisk korrupsjon liker han imidlertid dårlig.

– Det er de borgerlige som stadig angriper oss på dette. Det er ikke tvil om at de gjør det fordi de har sett at det faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Ap virker. De ser det som motstand, og den vil de knuse, men det har de ikke greid, og det vil de ikke greie.

De skumle høyrekreftene

Flåthen begynner å snakke om hjemkommunen Kongsberg. Skurken i historien, høyre-

siden, inntok kommunestyret, satte i gang med skalting og valting av fellesskapets verdier, privatiserte og konkurranseutsatte, før redningen kom ridende på Krf-dyret i skinnende rødgrønn rustning.

– Det er mye å hente i slikt lokalt samarbeid, vi må utvikle denne opposisjonen mot høyrekreftene, som vil ha et annet samfunn, hvor de såkalte enerne kan berike seg på de mange. Politikk er å styre og regulere markedet. Markedskreftene må ikke ta over politikken, advarer den tidligere mekanikeren.

Han mener det er åpenbart hva som er til det beste for landet. Den norske modellen, med et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og det politiske Norge, har bygget verdens beste land. Et land hvor man både har et vitalt næringsliv og velferd for folk flest.

Flåthen er, som alle tidligere sjefsloser i Folkets hus, arbeiderpartimedlem. Vi snakker tradisjon og historie. Ideologisk samsvar mellom parti og fagbevegelse, slik det alltid har vært, i alle fall fra LO ble stiftet i 1899.

– Vi har en historie sammen. I utgangspunktet er det slik at fagbevegelsen har nytte av en politisk allianse for å få gjennomslag. Saker som er viktige for våre medlemmer, lønn, arbeidsvilkår, folketrygd og pensjon.

Da er LO nødt til å være inne i politikken.

– Når vi ser på hva slags resultater som vi har oppnådd, gir det oss grunn til å ønske at samarbeidet skal fortsette, nettopp fordi det er så fruktbart. Ap har vært det største partiet, og det har gitt oss gjennomslagskraft. Vi har dessuten mye til felles ideologisk.

– Kommer du, som dine forgjengere, også til å ta plass i sentralstyret til Ap på landsmøtet i april?

– Jeg har sagt at i den situasjonen vi nå er, har ikke jeg tenkt å endre på noe i denne kongressperioden. Hvis de vil ha meg i sentralstyret, så vil ikke jeg sette meg imot det, men dette er først og fremst opp til Arbeiderpartiets landsmøte og valgkomiteen.

– Hvor er LO i 2009, når denne kongress-

perioden er slutt?

– Vi har vært gjennom en vanskelig tid. Men vi skal vise i fortsettelsen at vi er en sterk organisasjon og at vi kan påvirke samfunnet til folks beste. I den grad tilliten til LO er svekket, er det vår oppgave å gjenreise den. LO er en sterk organisasjon og tåler en trøkk.

Det er først og fremst de 835.000 medlemmene, og de 23 forbundene som eier LO som gjør organisasjonen så robust, mener Flåthen.

– Vi som er i LOs ledelse må gjøre vår del av jobben. Det som er godt for LO-medlemmene er godt for veldig mange, sier mekanikeren fra Buskerud.

Det er på tide å klatre opp på taket.

---
DEL

Legg igjen et svar