«Stem på Europa! Stem på en smartere fremtid med #5G!» skryter Huaweis PR-kampanje som tar sikte på å overbevise europeerne om å slippe selskapet inn i sitt #5G-marked#. Disse slagordene ble utarbeidet for å bekjempe amerikansk kritikk mot den kinesiske telekommunikasjonsgiganten. Huawei har blitt en av hovedaktørene i den nye maktkampen mellom verdens stormakter.
Etter lignende beslutninger i Japan, Australia og Taiwan, stengte USA formelt Huawei ute fra sitt kommunikasjonsnettverk i mai i fjor. Likevel har andre amerikanske allierte i Sørøst-Asia og Europa ikke fulgt etter. Mens Storbritannia har lagt restriksjoner på alle «høyrisiko» 5G-leverandører og ekskludert Huawei fra kjerneseksjoner av nettverket, underkastet de seg likevel ikke de amerikanske kravene om et regelrett forbud.
Australske nettverk
Landene som har utestengt eller begrenset Huawei var bekymret for at de sammen med andre kinesiske teknologigiganter kunne bli gjenstand for overstyring fra den kinesiske regjeringen enten nå eller på et senere tidspunkt. I sine risiko-overveielser spurte australske etterretningsoffiserer seg selv hva de ville gjort hvis de satt på mandater av den typen som er nedfelt i Kinas 2017 National Intelligence Law, som gir dem tilgang til australske 5G-leverandørers nettverk. Ifølge en erfaren etterretningsoffiser «Konkluderte [de] med at … ingen ville vite om det, og hvis de gjorde det, ville det være lett å nekte for slike overvåkningsaktiviteter, i og med at det ville være for sent å gjøre om investeringer på milliarder av dollar.»
Det finnes visse erfaringer som kan rettferdiggjøre skepsisen overfor Huawei. I 2018 oppdaget Le Monde at Huawei-ingeniørene som installerte IT-systemet for Den afrikanske unions hovedkvarter i Addis Abeba, Etiopia, med vilje hadde holdt systemet åpent og sårbart, slik at sensitiv informasjon samlet opp over opptil fem år kunne kopieres over til servere i Shanghai.
Foto:Huawei
Huawei og USA
Likevel har bekymringer over Kinas spionasjevirksomhet og industripolitikk ikke ført til noen storsilt motoffensiv overfor kinesisk teknologi i utlandet. Tvert imot har mange land rundt om i verden ignorert amerikanske advarsler og tillatt Huawei å bygge sine 5G-nettverk. De fleste av disse landene – spesielt utviklingsøkonomier i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Afrika – har pragmatiske motivasjoner og har dessuten en motvilje mot å legge seg ut med Kina. Dessuten har Kina selv grepet fatt i problemet i sterke ordelag. «I forhold til Huawei-spørsmålet», sier en lederartikkel i den statseide avisen Global Times: «Det finnes to typer land: de som følger USA og boikotter Huawei og de som ikke gjør det. Kina bør ha en differensiert holdning til disse landene.»
Huaweis 5G-maskinvare er ansett for å være mer kostnadseffektiv enn sine vestlige konkurrenter.
Uansett har USA egne tillitsproblemer å stri med. Amerikanske embetsmenn hevder «Huawei og 5G er i dag sett som kroneksempelet på … skumle aktiviteter.» Og at kinesiske teknologiselskaper er «trojanske hester for kinesisk etterretning». Men fra perspektivet til andre nasjoner, er USA like troende som Kina til å bruke amerikanske teknologier som et middel til masseovervåkning og politisk manipulasjon.
CIA-entreprenøren Edward Snowdens lekkasjer avslørte jo nettopp at USA bruker sine diplomatiske oppdrag over hele Sørøst-Asia til å overvåke kommunikasjonsnettverk og gjennomføre andre former for spionasje. Og Australia – et annet medlem av etterretningssirkelen «five eyes» – ble tatt i spionasje på indonesiske embetsmenn.
Alibaba og WeChat
Kina tar poenget, og utenriksdepartementet deres tvitret nylig: «USA har vært den største statlige spionasje-aktøren på nettet, mens de spiller rollen som offer. For et hykleri!» Konfrontert med det tilsvarende frustrende valget mellom amerikanske og kinesiske nettverk, har mange land rett og slett basert sine beslutninger på kostnader og andre faktorer. Som Singapores statsminister Lee Hsien Loong nylig påpekte, «Det spiller ingen rolle hvem du kjøper den fra; det kan være et vennlig land, det kan være et fiendtlig land, eller du kan designe det selv – ethvert system vil ha sine sårbare punkter.»
WeChat har måttet svare på beskyldninger om at den lagrer og graver etter data i brukernes personlige samtaler.
Videre er Huaweis 5G-maskinvare ansett for å være mer kostnadseffektiv enn sine vestlige konkurrenter (selv om dette kan være en konsekvens av industrispionasje og de statlige subsidiene den mottar). Huawei-nettverket tilbyr også potensielle løsninger på langsiktige utfordringer i mange land. For folk i vesten er Huawei-overvåkning synonymt med undertrykkelsen i Xinjiang, der opptil 1,5 millioner uighurer blir anholdt uten rettssak. Men i utviklingsland som fortsatt arbeider for å etablere rettsstaten og sliter med å kontrollere ekstremisme og terrorisme, er et overvåkingssystem av kinesisk merke verdifullt. Derfor har kinesiske teknologiselskaper vært i forkant for å gi sårt tiltrengt opplæring, utdanning og har til og med produsert konkrete resultater. I Ecuador, for eksempel, har innføringen av kinesiske overvåkingssystemer fått æren for en statistisk nedgang i kriminaliteten.
Nettbrukere klager
Det er dessuten ingen tvil om at noen former for nettmisbruk har ført til motstand innad i Kina. Akkurat som amerikanerne har blitt desillusjonerte i forhold til store teknologiselskaper, har Kinas nettbrukere klaget over teknologigigantenes dominans og mulig maktmisbruk.
For eksempel skapte Robin Li, grunn-leggeren av Baidu (Kinas versjon av Google), en gang en storm av motstand på nettet da han bemerket: «Jeg tror kinesiske folk er åpnere og mindre følsomme om personvernproblemet. Hvis de er villige til å bytte personvern mot lettvinthet, sikkerhet og effektivitet, vil de i mange tilfeller være villige til å gjøre det.»
Mange er villige til å bytte personvern mot lettvinthet, sikkerhet og effektivitet.
På samme måte ble Ant Financial, et datterselskap av e-handelsgiganten Alibaba, tvunget til å be brukerne om unnskyldning etter at de automatisk regi-
strerte dem i sin sosiale kreditt-poeng app. Og WeChat, Kinas mest populære sosiale medier-plattform, har måttet svare på beskyldninger om at den lagrer og graver etter data i brukernes personlige samtaler.
Lønnsomme teknologigiganter
Men i likhet med sine vestlige kolleger har kinesiske nettbrukere få alternativer. De kinesiske teknologigigantene forblir lønnsomme, noe som viser at amerikansk innsats for å utelukke dem fra det globale markedet ikke har gitt resultater. Huawei hadde faktisk rekordinntekter i 2019. Og selv om mange land frykter å falle inn i en tilstand av digital bipolaritet, sier valgene deres sitt: Thailand og Filippinene kan være amerikanske traktat-allierte, men begge har inngått avtaler om å la Huawei bygge sin 5G-infrastruktur.
Uansett hva som skjer i den sino-amerikanske handelskrigen, vil Kina fortsette å jobbe mot digital selvhjulpenhet for alvor. Mens Kinas utenriksminister Wang Yi nylig kom med et innlegg mot frakobling, antyder den globale responsen på Huaweis 5G-utspill på at en splittelse er nærmere enn vi liker å tro.
fra NY TIDs partner Project Syndicate
