Trojansk hest?

Vil Kina bli en beskytter av det eksisterende eller bidra til å innføre en ny orden?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[kronikk] Verden har fått en ny global aktør. Kina. Sterkt drevet av økonomiske interesser er Kina i løpet av de siste 15 årene blitt vevd mer og mer inn i det globale samfunn. Det har i all hovedsak vært bra for verden. Men hovedspørsmålene gjenstår. Med Kina som en aktiv og global aktør, vil alt bli som før? Vil de bli en beskytter av det eksisterende eller vil de bidra til å innføre en ny orden? Legger landet i økende grad sin vekt bak det etablerte internasjonale system? Eller er landet en trojansk hest som vesten godtroende har ønsket velkommen i det internasjonale samfunn, slik redaktør Hugo Restall skriver i maiutgaven av Far Eastern Economic Review.

Økt økonomisk og kulturelt samkvem.

Svaret er ikke enkelt. En fornuftig tilnærming er å se forbi den utenrikspolitiske retorikken og vurdere kinesisk opptreden i aktuelle internasjonale spørsmål.

Nord-Korea. Sekspartsforhandlingene førte frem til slutt. Selv om det ser mørkt ut for den delen av avtalen som omhandler forholdet til Japan, inkludert bortføring av japanere, er det et faktum at inspektører fra det internasjonale atomenergibyrået er tilbake. Stengingen av anlegget vil bedre sikkerhetssituasjonen i Nordøst-Asia og kunne bidra til ikkespredning av atomvåpen.

Samarbeidet i Shanghai Cooperation Organisation et eksempel på kinesisk initiativ for å bedre regional sikkerhet. Samarbeidet har siden 1996 bidratt til avklaring og demilitarisering av grenselinjer i Sentralasia. Resultatet er et markant bedre naboskap med økte muligheter for økonomisk og kulturelt samkvem.

Aksept av det internasjonale handelssystem har vært en sentral brikke i Kinas økonomiske reformer. Økonomisk åpenhet og kinesisk medlemskap i Verdens handelsorganisasjon har bidratt til å skyte fart i globaliseringen og påvirket verdensøkonomien positivt. Den økonomiske veksten har skapt nye muligheter for kinesiske arbeidere og ledet til kraftig reduksjon av ekstrem fattigdom i Kina. Tilsvarende kan konsumenter i Norge og andre vestlige land takke Kina for økt kjøpekraft de senere årene.

Disse og andre eksempler indikerer at Kina i økende grad er i ferd med å akseptere og tilpasse seg det eksisterende internasjonale system. Landet ser at de kan tjene mye på å følge internasjonale spilleregler. Men, det er viktig å understreke at dette er en vei Kina nettopp har begynt på. Nevnte eksempler er fra de siste 10-15 år. Sikten fremover er fortsatt usikker og kinesisk politikk er i mange tilfeller uklar, noe følgende eksempler illustrerer.

Ambisjoner om høy status.

Darfur. Nyheten om en mulig kinesisk holdningsendring var kanskje det viktigste som kom ut av konferansen om Darfur som ble holdt i Paris tidligere i sommer. Det er grunn til å applaudere de positive signalene, men det viktigste er å følge med og presse på for videre utvikling. For Kina sitter nemlig en holdningsendring langt inne. Sudan er en strategisk leverandør av olje og avvik fra den tradisjonelle ikke-innblandingsdoktrinen kommer ikke av seg selv.

Det Vesten lærer av overtalelseskunst vis-à-vis Kina i Darfur kan komme godt til nytte når det gjelder Iran. Konflikten rundt Irans atomvåpenprogram tegner til å bli enda et eksempel på hvordan den kinesiske ikke-innblandingspolitikken vil bli satt på prøve. Historien taler for at det kun er en internasjonal konsensus ledet an av et unisont sikkerhetsråd som kan virke overfor Iran. I prosessen frem mot eventuelle sanksjoner vil grad av kinesisk aktivitet bli lagt merke til. Passiv opptreden og eventuelt motarbeidelse vil trekke sterkt ned på den tillit landet synes i ferd med å skape seg.

Kinesiske bedrifter bidrar til å forverre landets omdømme. Avsløringer av livsfarlige eksportprodukter og brutal opptreden av kinesiske selskaper i for eksempel Afrika ødelegger kinesiske myndigheters ambisjon om høy internasjonal status. Verden vil ikke akseptere at tvilsom praksis med hensyn på kontroll av produkter og bedrifters samfunnsansvar blir eksportert fra Kina og ut i verden.

En global utfordring som stiller spesielt store krav til Kina er problemene knyttet til miljø og klima. Urbanisering og økonomisk vekst har skapt voldsomme miljøproblemer som også har direkte konsekvenser for nabolandene. Den økonomiske veksten er i ferd med å føre Kina til topps når det gjelder energiforbruk og utslipp av CO2. Verden trenger uten tvil et ansvarlig Kina for å lykkes med å få til de nødvendige utslippskutt og tiltak som skal til for å redde verdens miljø.

Verden avhengig av Kina.

Selv om det er en del eksempler som tyder på at Kina beveger seg i retning mot å bli en ansvarlig internasjonal aktør er det helt åpenbart at vanskelige problemstillinger gjenstår. Eksemplene illustrerer også at verden er avhengig av Kina for å løse pågående internasjonale utfordringer. Spørsmålet blir da hva vesten kan gjøre for å påvirke Kina til å bli en ansvarlig aktør.

Enkelte snakker med rette om en slags OL-effekt. Akkurat som Lillehammer OL var et nasjonalt løft for Norge er Beijing OL et gedigent prestisjeprosjekt for Kina. Profilerte antydninger om at landet kanskje ikke er en verdig arrangør blir tatt på største alvor. Følgelig vil myndighetene frem mot lekene være svært opptatt av landets internasjonale omdømme. Kan hende er dette en faktor bak den tilsynelatende kinesiske holdningsendringen i Darfur-spørsmålet. Dersom dette stemmer er det vel og bra. Ingenting er bedre enn at OL påvirker Kina i positiv retning.

Et OL tar imidlertid slutt og har kun en temporær effekt. Til syvende og sist er eksemplets makt det viktigste. Det er ikke til å komme utenom at innlemmelse av Kina som en ansvarlig internasjonal aktør over tid også krever endringer av det øvrige internasjonale samfunn. Den beste måten Norge og det øvrige internasjonale samfunn kan oppmuntre og presse Kina til å opptre ansvarlig på er ved selv å opptre som troverdige og ansvarlige internasjonale aktører. Dette inkluderer aktiv støtte til FN og andre multilaterale organisasjoner og prosesser. Darfur og andre eksempler viser at kollektivt press virker best. Invasjonen av Irak, enkelte elementer i kampen mot terror og enkelte lands opptreden i de pågående WTO forhandlingene er eksempler på det motsatte. I de tilfeller hvor verdenssamfunnet står samlet og søkelyset rettes på Kinas aleneposisjon er det mye som taler for at landet etter litt betenkningstid vil følge det internasjonale samfunns gode norm. En god del av svaret på spørsmålet om Kina vil gå videre langs veien til å bli en ansvarlig internasjonal aktør ligger altså hos det internasjonale samfunn selv.

Svend Haakon Kristensen

er ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Beijing. Kronikken gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter.

---
DEL