Trøbbel også i toppen

Korrupsjonsindeksen viser at robuste demokratiske institusjoner begrenser korrupsjonsnivået i offentlig sektor.
Parivartan Sharma/Reuters
Parivartan Sharma/Reuters
Guro Slettemark
Email: slettemark@transparency.no
Publisert: 01.03.2019

Flere avsløringer de siste årene har vist oss at virksomheter i land som rangeres høyt på den internasjonale korrupsjonsindeksen, dessverre tilrettelegger for korrupsjon i land som rangeres lavere.

Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks rangerer 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor. Indeksen er basert på en rekke uavhengige datakilder, og på bakgrunn av disse kildene regnes det ut en poengsum for hvert land der 0 poeng er dårligst og 100 er best (minst korrupsjon).

Danmark på topp

Årets indeks toppes av Danmark (88 poeng) etterfulgt av New Zealand (87 poeng), og med Finland, Singapore, Sverige og Sveits på en delt tredjeplass (85 poeng). Norge havner på sjuende plass (84 poeng) og har falt ett poeng fra i fjor. Nederst på indeksen finner vi igjen Somalia, Sør-Sudan, Syria, Jemen og Nord-Korea.

Skal land som Norge gjøre en forskjell, kan en god start være at Oljefondet trekker seg ut av Credit Suisse.

Det kan synes som et paradoks at Danmark nok en gang troner på toppen av indeksen etter at Danske Banks filial i Estland ble avslørt for omfattende hvitvasking der hele 200 milliarder euro, mesteparten «mistenkelige», gikk gjennom filialen i perioden fra 2007 til 2015. Pengene stammet hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova og hadde ødeleggende virkning helt inn i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE), der granskningen blant annet viste at parlamentarikere var blitt bestukket for å stemme imot en kritisk rapport om omfattende brudd på menneskerettighetene i Aserbajdsjan.

Oljefondet

Når det gjelder Sveits, har landet «alltid» hatt et godt utbygget bankhemmelighold som har gjort det mulig å tilrettelegge for skatteunndragelser og hvitvasking. Sist i rekken av avsløringer er milliardlånene til Mosambik som ansatte i Credit Suisse sto bak. Lånene har satt Mosambik i en alvorlig økonomisk krise, og har også en kobling til Norge, da Oljefondet er nest største eier av finanskonsernet.

Tidligere kjente saker involverer svenske Telia og delvis Telenor-eide Vimpelcom, som nå har betalt rekordhøye bøter i forbindelse med bestikkelser betalt til presidentdatteren i Usbekistan for å sikre selskapene kontrakter i landet.

Disse få eksemplene setter korrupsjonsindeksen i et litt annet lys. Land som selv har godt utviklede systemer for å unngå korrupsjon i egen offentlig sektor, er samtidig hjemland for virksomheter som tilrettelegger eller bidrar med korrupsjon i mer utsatte land. I praksis bidrar dette til å forsterke korrupsjonsproblemene. Multinasjonale selskaper og finanssektoren står i en særstilling – men er også de sektorene som virkelig kan og bør gjøre en forskjell. En god start kan være at Oljefondet trekker seg ut av Credit Suisse.

 

Gratis prøve
Kommentarer