Tro ingen betingelse

Den kirkemusikalske kulturarven tilhører ikke-troende i like stor grad som troende. Selv om man avviser det religiøse innholdet, er det ingen grunn til å avstå fra den estetiske opplevelsen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Julefeiringa er preget av mye musikk. Generelt er svært mye av den beste musikken kirkemusikk. Som andre kulturskatter som ble til i en religiøs sammenheng, tilhører den kirkemusikalske arven selvsagt ikke-troende i like stor grad som troende.

Overskrider konteksten

Det er en tanke som er verd å ha med seg i møte med den seineste utgivelsen til det engelske ensemblet Gabrieli Consort & Players under Paul McCreesh på Archiv. Ensemblet har gjort det til en spesialitet å rekonstruere kirkemusikalske begivenheter.

I år har de kommet med en dobbel-cd kalt Music for the Duke of Lerma (471 694-2). Den inneholder en rekonstruksjon av en kveldsgudstjeneste under oktober-fiestaen i 1617 i San Pedro-kirka i den spanske byen Lerma. Byens hertug, Francisco de Sandoval, var i ferd med å miste sin gunst hos kongen, Filip III, og hadde derfor invitert ham til byen for å smigre seg tilbake i hans favør. Kveldsgudstjenesten, og musikken til denne, var en del av denne strategien.

Den utvalgte musikken til disse cd-ene er basert på et overlevert manuskript som hertugen kjøpte inn til sitt kapell i 1607. Komponistene her er Antonio de Cabezón (ca. 1510-1566), Francisco Guerrero (1528-1599), Alonso Lobo (1555-1617), Mateo Romero (ca. 1575-1647), Tomás Luis de Victoria (1548-1611), Philippe Rogier (1561-1596), Nicolas Gombert (ca. 1495-1560), Bricio Gaudí (d. ca. 1605) og Juan de Arredo (d. ca. 1482); i tillegg er det en del anonymt materiale.

Særlig på den første plata er det hyppige vekslinger mellom liturgisk sang og komponert musikk (salmer, magnifikat), en praksis som kalles alternatim. Og her blir forskjellen mellom en gudstjeneste og ei cd-innspilling tydelig. For når verkene presenteres på en slik måte, blir lytteopplevelsen ganske fragmentert og forstyrret. Det er bra med autentisitet i oppføringspraksis, men det er også viktig å ta hensyn til den lyttesituasjonen som det å høre på en cd er: Det er forskjell på å sette på en cd og å gå til gudstjeneste.

Når jeg til tross for disse innvendingene likevel anbefaler denne innspillinga, er det fordi det musikalske materialet overskrider den kontekstuelle rammen som her er satt – det er rett og slett god musikk, gudstjeneste eller ikke. I tillegg kommer selvsagt den vanlige skyhøye standarden på instrumentalister og sangere som man er blitt vant til fra dette ensemblet.

Frankrikes beste

For tre år siden kom det kanadiske barokkensemblet Aradia med en veldig fin cd på Naxos med julemusikk av den franske komponisten Marc-Antoine Charpentier (1643-1704) kalt Noëls and Christmas Motets (8.554514). Nå er de her med volum 2 av dette prosjektet (8.557036).

Charpentier var en samtidig av kong Ludvig XIV, men han kom i skyggen av den mer innflytelsesrike Jean-Baptiste Lully. I tjeneste hos jesuittene etablerte han seg som den kanskje viktigste komponisten av fransk kirkemusikk.

Den første utgivelsen fokuserte på nöels, folkelige julesanger som det på 16- og 1700-tallet var vanlig at komponister arrangerte. På denne nye utgivelsen får vi bare én noël, Un flambeau, Janette, Isabelle!, H460c, som spilles i tre arrangementer. Hovedverkene er motettene Dialogus inter angelos et pastores, H420, og In nativitatem Domini Canticum, H416. Aradia-ensemblet spiller, som før, med en appellerende mykhet og sensitivitet, som får fram den kunstferdige inderligheten i teksten og musikken. Sangerne er også generelt gode. In nativitatem … må virkelig være en av de vakreste tonesettingene som finnes av dette materialet. Dette er ei innspilling jeg uten forbehold anbefaler!

---
DEL

Legg igjen et svar