Tro gir Høyre stemmer

– Troen på at en gang bli rik er en av grunnene til at folk går fra Arbeiderpartiet til Høyre, sier Jo Thori Lind, som i går forsvarte sin doktorgrad. Men SV får også flere med høyere inntekt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Et av særtrekkene ved Høyre-velgeren er ikke at han nødvendigvis er rik, men at han har en stor tro på at han vil bli rik. Derfor velger han også Høyre. SV-velgeren derimot er ofte en som ikke har en høy inntekt og som heller ikke tror at hun blir rik i løpet av den neste valgperioden.

For Jo Thori Lind startet jakten på et emne å fordype seg i i Afrika. Men etter å ha gått igjennom de ulike problemstillingene havnet han hjemme i Norge igjen for å se nærmere på hvorfor folk velger de partiene de velger. Hvorfor ble det slik?

– Mitt utgangspunkt var om den nordiske velferdsmodellen kunne eksporteres til et utviklingsland, og eventuelt se hvorfor det ikke går an. Det viser seg fort at det ikke er så enkelt å overføre den nordeuropeiske velferdsmodellen til Afrika. Med så mange forskjellige folkeslag og språk stilles det langt flere krav til å få samkjørt et velferdssamfunn som det nordiske i et afrikansk land. Befolkningssammensetningen alene gjør et afrikansk land veldig annerledes enn Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. I Nord-Europa har hvert land et hovedspråk som alle skal kunne og kulturarven er felles. Velferdsmodellen bygger på at alle skal ta et tak i samfunnsbyggingen og at de med mest penger også skal yte mest. Et av spørsmålene jeg satt igjen med var hva som skjer hvis folk bryr seg først og fremst om seg selv og den gruppen de tilhører. Slik tenkning liker vi ikke å tro at den nordiske velferdsmodellen har, men tenker gjerne på konflikter mellom sorte og hvite i land som Sør-Afrika eller USA.

I den modellen jeg har brukt deler jeg samfunnet i grupper, og folk er primært opptatt av egen gruppe. Jo mer folk er sentrert mot sin egen gruppe, jo mindre vil de i sum gi til støtte til velferdssamfunnet. Større ulikheter mellom gruppene gjør at samfunnet kan anses å være mindre velferdsstat.

– Men har vår velferdsmodell innebygget noen slike mekanismer?

– Vi liker å tro at velferdsstaten ikke får slike grupperinger, samtidig som vi har klare meninger om at folk velger partier ut fra foreldrenes valg eller kanskje ens egen plass på den sosiale rangstigen. Slik er det nok også. Mange velger det pappa velger. I grove trekk er det slik at vi kan si at de som er rike ikke er så opptatte av å videreføre velferdsstatens goder, mens de fattige som bruker disse godene mener at de bør opprettholdes. Dette er med på å bestemme hva vi velger politisk også.

Jo Thori Lind forsvarte fredag sin doktordisputas «Division and Distrubution. Three Essays on the Political Economy of Redistribution». I sin doktorgrad ser han blant annet på spørsmålet om det er slik at rike stemmer Høyre, og når valgte de å la stemmen gå til Høyre.

– Det første jeg kom frem til er at bildet mange har av partienes velgere stemmer stort sett. Jeg fikk bekreftet at det er en overvekt av rike som stemmer Høyre. Særlig tydelig var dette blant de 20 prosent rikeste i landet. Det er heller ikke så overraskende at SV og Arbeiderpartiet finner flest av sine stemmer i den store middelklassen. Noe overrasket ble jeg av å se at de fattigste i Norge velger å stemme Frp eller sentrumspartiene. I mitt tallmateriale som bygger på Stortingsvalgene fra 1977 til 1997 kan det nok være litt vanskelig å gi et klart bilde av Frp i 1977 og i 1997. Det er to helt forskjellige partier. Men tallene viser likevel en tendens.

– Finnes det en forklaring?

– Det er alltid vanskelig å gi en god forklaring på hvorfor folk velger de partiene de gjør. Det kan som nevnt være fars partivalg, eget yrkesvalg eller det kan være en eller flere opplevelser tidligere i livet som gjør at vi velger som vi gjør. I de undersøkelsene som jeg har analysert har et spørsmål vært hva folk tjener da de går til valg. Siden er det mulig å se hva samme person sier til de samme spørsmålene neste gang de deltar i valg.

– Hva fant du ut av?

– Når vi ser på hvem som har gått fra Arbeiderpartiet til henholdsvis Høyre og SV, så viser det seg at de som har tro på bedre inntekt går til Høyre. Et mer overraskende resultat er at folk som har fått en høyere inntekt i økende grad går fra Arbeiderpartiet til SV.

Det betyr at de som tror at de får en høyere inntekt satser på Høyre, mens de som faktisk får økt inntekt ofte velger å gå til SV?

– Ja, en kan godt tolke tallene slik. Jeg ble lettere sjokkert da jeg oppdaget hva som lå til grunn for at mange valgte å stemme Høyre. Mine undersøkelser viser at det å ha troen på at den personlige økonomien skal bli bedre i framtiden har omtrent like stor effekt på hvorvidt en stemmer Høyre, som det å få økt årsinntekten med én million kroner.

Undersøkelsen til Jo Thori Lind viser at ved stortingsvalg har Høyre stor oppslutning blant rike. Fra 1977 til 1997 hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 23,3 prosent. Blant de 20 prosent rikeste i landet, hadde partiet en oppslutning på 42,3 prosent i den samme perioden. Lind har undersøkt om dette skjer på grunn av rikdom, eller om det ligger andre årsaker bak. En av problemstillingene var at økt inntekt mellom to stortingsvalg vil øke muligheten for at stemmen neste gang ville gått til Høyre.

– Denne teorien viste seg ikke å stemme. Jeg måtte lede videre og begynte å se på forventet inntekt i framtiden. Mitt spørsmål var om selv om en er fattig i dag, så kan en stemme Høyre, fordi en tror at en dag vil bli rik. Og det viser seg at de som tror på en høyere inntekt i fremtiden oftere blir Høyre-velgere. Derimot får SV og Ap de velgerne som ikke tror at lønnsinntekten vil øke i fremtiden.

– Forventet inntekt avgjør partivalget?

De som plutselig får en formening om at økonomien skal bli bedre i framtiden, er stort sett de som velger å stemme Høyre neste gang. Hvis inntekten går opp i forhold til siste valg, så betyr det for folk flest sannsynligvis ikke annet enn at det går bra på jobben i øyeblikket, eller at en rett og slett har hatt flaks. Men det er viktig at for mange så ligger det i bakhodet at dette kanskje ikke kommer til å vare. Å tjene mye har derfor lite å si hva folk velger, men det du tror om fremtidig inntekt er langt viktigere

Jeg har to teorier: De som tror de skal bli rike stemmer ofte Høyre. I tillegg stemmer en ofte Høyre når en kommer fra et hjem der far stemmer Høyre. Da er du også gjerne rik, fordi Høyre er populært blant de rike.

– Vil du gå videre med noe av det du har jobbet med?

– Det er flere ting i dette arbeidet jeg kunne tenkt meg å sett på nærmere. Datagrunnlaget er godt utbygget og det kan lett kobles til andre data. Et emne jeg kunne tenkt meg å finne svar på er hvordan folk som har nytt godt av velferdsgoder stemmer. Det hadde også vært interessant å fått utarbeidet samme type undersøkelser på et utviklingsland som bygger på et demokrati. Jeg kunne godt tenkt meg svar på hvorfor et demokrati med store gruppe fattige ikke gjør noe med fattigdommen. Hvilke mekanismer er det som gjør at små grupper kan hindre at flertallet får det bedre. Hvor legges sperren inn? Jeg vet ikke, men jeg lurer på hvordan det hvite mindretallet i Sør-Afrika fremdeles kan hindre store reformer som vil tjene den svarte befolkningen.

Vi har sett at de fattigste i noen land – særlig i Sør-Amerika – har begynt å røre på seg og forsøke å skape endringer og omfordeling av rikdommen. Men dette er bare begynnelsen. Det kreves mer før en kan si at de gamle skillelinjene i samfunnet er borte og de få rike har mistet sin makt over samfunnet.

---
DEL

Legg igjen et svar